Stortingsmelding om norsk språkpolitikk er nettopp behandlet i Stortinget. Meldinga omhandler blant annet fagspråk og terminologi. Standarder og standardisering er omtalt flere ganger i meldinga, og Standard Norge tiltenkt en rolle i forhold til bevaring og utvikling av norsk som fagspråk.
Stortingsmelding nr. 35 (2007–2008) «Mål og meining – Ein heilskapleg norsk språkpolitikk» ble behandlet og vedtatt av Stortinget 28. april 2009. Målet med den vedtatte språkpolitikken er at norsk kan bestå som et komplett og samfunnsbærende språk gjennom å sikre det en fullverdig status og bruk på alle samfunnsområder. Det dreier seg blant annet om vern mot «domenetap»: Norsk språk skal kunne brukes til å kommunisere om hva som helst.
Språk og standarder
Standardisering og terminologi er ofte to sider av samme sak. Begge deler er ofte nevnt i språkmeldinga. For Standard Norges del kan en særlig merke seg:
- Standard Norges funksjon i nasjonalt terminologiarbeid, som nevnes flere steder i meldinga, skal vurderes i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet.
- Det blir «lagt opp til» et samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet for å få oversatt flere standarder til norsk.
- Som et engangstiltak vil Kulturdepartementet bidra til at Standard Norges terminologimateriale blir gjort tilgjengelig.
Det siste gjelder all den terminologien som er tilgjengelig i norske, europeiske og internasjonale standarder, og som for en stor del er registrert i interne databaser. Standard Norge ønsker å gjøre denne terminologien tilgjengelig og å bygge opp en infrastruktur som kan gjøre det mulig å holde de terminologiske databasene oppdatert. Det er et stort materiale som vil bli gjort offentlig tilgjengelig på denne måten.
Norsk språkbank
Det største enkelttiltaket som meldinga tar sikte på, er etablering av en omfattende «norsk språkbank». Dette skal være en samling av både skriftlig og muntlig materiale til bruk i forskning og til utvikling av språkteknologisk verktøy. Også terminologi og fagspråk er tiltenkt en plass i språkbanken. Det er imidlertid en vesentlig forskjell på «hermetisering» av språket som det blir (og har blitt) brukt og vedlikehold og tilgjengeliggjøring av en terminologi i stadig utvikling. Standard Norge må samarbeide nært med språkbanken for å ivareta særegenheten i den terminologiske infrastrukturen.
Siste kapittel i språkmeldinga er «Økonomiske og administrative konsekvensar». Kapitlet er kort, og det gir ingen løfter om store penger. Det blir opp til departementene, for vår del særlig Nærings- og handelsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet, å foreta prioriteringer som gjør det mulig å gjennomføre tiltakene.
For mer informasjon se pressemelding fra Kultur- og kirkedepartementet og omtale på Språkrådets sider, der det blant annet er lenke til selve språkmeldinga og til utredningen «Norsk i hundre» (2005), som la mye av grunnlaget for språkmeldinga.
Kontaktperson i Standard Norge: Håvard Hjulstad