I hvilken grad kan IT gjøres mer bærekraftig, gjerne da energieffektiv, og i hvilken grad kan IT bidra til at andre områder oppnår sine mål om å bidra til et bærekraftig samfunn?
Felleskomiteen for informasjonsteknologi, ISO/IEC JTC 1, Information technology, har hatt sitt årlige møte. På dette presenterer alle underkomiteer, særskilte arbeidsgrupper, ad hoc grupper og samarbeidende organisasjoner sine resultater og planer. Medlemslandene fatter så avgjørelser om videre arbeid.
For de innledende problemstillingene har utredningene vært mange. I tillegg har mange av de eksisterende arbeidsgruppene og underkomiteene vist til at de allerede har et betydelig arbeid på flere sider av sakskomplekset.
På årets møte var det særlig arbeid rundt energieffektivisering i datasentre, grønn ved hjelp av IT og smarte nett som ble presentert. Datasentre benytter ca 2% av all elektrisk energi. (IKT-sektoren, hvori opptatt TV, står for 10% av forbruk av elektrisitet i verden) Energi er en vesentlig kostnad for driften av datasentret og det er opplagt mangel på gode målemetoder for effektivitet og ideer om god praksis. Grønn ved hjelp av IT har i hovedsak vært en øvelse ved å se hvilke komiteer som bidrar med hva og gi innspill til forbedringer og mer hensiktsmessige samarbeidsforhold mellom ulike interessenter. Smarte nett er blant annet av betydning når vi skal få på plass måling av strømforbruket i alle husstander (EU-direktiv og norsk forskrift som pålegger innføring før 2017), men har opplagt en rekke viktige anvendelser langt ut over dette.
Det var ikke vanskelig å bli enige om at noe måtte gjøres. Hva som rent faktisk skal gjøres blir avgjort når vi ser på hvilke forslag som kommer inn om arbeider som ønskes utført og hvem som stiller med sin ekspertise. For Norge ville det kanskje vært på sin plass og hatt med noen som kunne passe på at det i målekriteriene for en datasentral var med betraktinger som særlig gjelder for vårt klima? På smart grid-området er det antakeligvis viktig å passe på at det i alle fall i dag er slik at vi i Norge ikke kan velge nettleverandør for elektrisitet og at leverandørene ikke har særlig mange incentiver for forbedring. Samtidig vil personvernlovgiving bidra til at alle mulige tilleggsytelser neppe er lett realiserbare. Med andre ord kan en viss lokal kjennskap ha betydning.
Felleskomiteen er nedsatt av ISO og IEC. Etter arbeidsmåten er det slik at den enkelte underkomite enten administreres av ISO eller av IEC. Allerede ved opprettelsen av arbeidsgruppen for Sensor nettverk for et par tre år siden så vi at det var stor interesse hos IEC for å kunne ha ansvaret for arbeidet. Dette var minst like sterkt for en del av de områdene som ble presentert under energieffektivisering og smarte nettverk.
Så langt skal de i det minste samarbeides tett med en rekke ISO og IEC-komiteer.
Standard Norge har opprettet en speilkomite for Grønn IT. Det mest riktige er antakeligvis å la den ta seg av 1) den nyopprettede underkomiteen for bærekraft ved og for IT, arbeid under 2) smarte nett, 3) sensor nettverk og følge med på 4) alle initiativ og arbeid som det vises til i hele området for felleskomiteen.
En særlig relevant problemstilling synes å komme fram i henvendelsen fra det årlige møtet til underkomiteen for IT-sikkerhet. Her bes det om at det ses på arbeid for IT-sikkerhet i smarte nett.
På det årlige møtet forsøkte vi fra norsk side å få omdøpt navnet på den nye komiteen. “Bærekraft” kan sammen med “for og ved” bli store sko å fylle om en ikke kommer ut over datasentralfokus. Ved siden av at vi fikk inn at navnet skal vurderes blir det en utfordring å sørge for at målemetodene, ideene det skal ses på og arbeid som kan gjennomføres, sikrer at underkomiteen kan leve opp til sitt fine navn.
Relevante resolusjoner fra ISO/IEC JTC 1s møte i San Diego i november 2011.