Utredningen fokuserer spesielt på WCAG og ATAG standardene, ved siden av ISO 9241-20. Det gjøres rede for de ulike samfunnsmessige konsekvenser kravet om universell utforming gjennom bruk av standarder og veiledere får i form av kostnader og gevinster.
WCAG 2.0 bør bli obligatorisk
Hovedkonklusjoner fra utredningen er: Det anbefales at WCAG 2.0 (Web Content Accessibility Guidelines 2.0) blir obligatorisk, med nivå A og AA som obligatoriske og nivå AAA som anbefalt. Denne standarden er en internasjonal standard som er relevant også i Norge og for norsk webinnhold og er mest alminnelig å henvise til i Europa. Det er en sammenheng mellom grad av oppfyllelse av WCAG 1.0 og hvor omfattende arbeidet blir med å oppgradere til WCAG 2.0 standard. Dette er relevant også for norske offentlige nettsteder.
ATAG 2.0
Det anbefales at man enten innfører de deler av ATAG 2.0 slik den nå foreligger – forutsatt at den endelige versjonen ikke blir meget annerledes enn dagens utkast, eller, dersom det er tid til dette, venter til denne versjonen er ferdig, heller enn å vedta ATAG 1.0. Etter vår vurdering er ATAG i en særstilling fordi versjon 2.0 er under utarbeidelse.
Positivt for norske leverandører
Standard Norge vurderer de markedsmessige konsekvensene av innføring av standardene som positiv for norske leverandører. En EU-beslutning om bruk av for eksempel WCAG 2.0 som standard vil gjøre at norske leverandører av IKT-varer og -tjenester må følge kravene for å kunne delta i det indre marked. En innføring i Norge av standarder for universell utforming vil derfor utgjøre et konkurransefortrinn.
For å tilpasse eksisterende offentlige og private nettsider i henhold til WCAG 2.0 AA har vi estimert en totalkostnad i det offentlige på 106 millioner NOK, og 634 millioner NOK for utvalget av private nettsteder. Dette gir en samlet kostnad på 741 millioner NOK, ikke iberegnet den årlige kostnaden for multimedia.
I følge estimatene ligger 99 % av tilpasningsoppgavene hos leverandørene som inkluderer forbedring av verktøyene slik at de produserer tilgjengelig innhold. Dette tilsvarer oppdrag for leverandørene på over 737 millioner kroner. De estimerte årlige kostnadene for å tilpasse multimedieinnhold fra videoopptak fra bystyremøter er kroner 358 000 per kommune. Samlet sett for 180 kommuner som forventes å bruke denne muligheten gir det en årlig kostnad på 64 millioner NOK.
Flere med nedsatt funksjonsevne i jobb
Hvis 500 personer som i dag får trygd, kan komme i jobb gjennom mer universell utforming, vil dette kunne gi en nytteverdi på kroner 184 millioner. Det er estimert at rundt 2 500 studenter med nedsatt funksjonsevne kan få arbeid etter endt utdannelse gitt en mer universelt utformet utdanning og arbeidsliv. Dette tilsvarer en skatteinntekt på 506 millioner NOK.
Totalt er det estimert at kostnadene ved å innføre krav om WCAG2.0 AA vil bestå av et engangsbeløp på 741 millioner og 64 millioner i årlige kostnader for multimedia. De samlede årlige inntektene er estimert til 690 millioner NOK. Selv om de samfunnsmessige gevinstene av å innføre lovfestet krav om de i rapporten omtalte standardene ikke alltid er like enkle å tallfeste, har de beregninger som er gjort vist at fordelene overstiger kostnadene, i form av arbeidsplasser og derav følgende skatteinntekter, reduserte utgifter til trygd og andre ytelser, bedre muligheter for utdanning - og samfunnsmessig likestilling generelt.
Det vil være relevant å vurdere støtteordninger for nettstedeiere når disse skal oppgradere til WCAG 2.0. På tilsvarende måte kan det vurderes å utlyse prosjektmidler for utvikling av en editor som oppfyller kravene til ATAG 1.0, fortrinnsvis realisert som fri programvare.
Les hele rapporten "Samfunnsmessige konsekvenser ved innføring av pliktige standarder for web".