Støyeksponeringen bestemmes fra en kombinasjon av data fra lydmålinger og grundig arbeidsanalyse. Stor usikkerhet i målinger kan medføre feilbedømmelse av støybelasting av arbeidstakere og risiko for hørselskader, samt unødvendig kostbare målinger eller over-/ undervurdering av tiltak. Gjennom jevnlige støymålinger kan en bedrift kontrollere om det daglige støyeksponeringsnivået holder seg under gitte grenseverdier.
NS 4815-1:2006 Måling av yrkesmessig eksponering av støy for arbeidstakere - Del 1: Forenklet metode, brukes til å vurdere risikoen for hørselsskader og identifisere behov for målrettet hørselskontroll og informasjon for utsatte grupper av arbeidstakere. Metoden kan brukes til å vurdere om støyeksponeringen er over, rundt eller under grenseverdien (med estimert måleusikkerhet).
Standarden kan også være et hjelpemiddel til å vurdere nødvendigheten av å stille hørselsvern til disposisjon og å skilte støysoner. Standarden krever ikke spesialkompetanse i akustikk, men en viss kompetanse og erfaring i lydmålinger.
Norsk standard NS 4815-2:2006, Måling av yrkesmessig eksponering av støy for arbeidstakere - Del 2: Teknisk metode, ble trukket tilbake i april. ISO har utarbeidet under norsk ledelse en ny teknisk metode for målinger av støy på arbeidsplasser og arbeidet er nå avsluttet. Ny standard NS-EN ISO 9612, Akustikk - Bestemmelse av støyeksponering i arbeidsmiljø - Teknisk metode, ble utgitt i april 2009 og på norsk i juni. Metoden i NS 4815-2 er inkludert i denne internasjonale standarden i strategi 2 som jobbasert metode. Støyeksponeringsnivåene beregnes med tilhørende måleusikkerhet. Standarden erstatter derfor NS 4815-2. NS-EN ISO 9612 inkluderer et regneark for beregning av sluttresultat og måleusikkerhet. Det vil å lette behandling av måledata.
Standarden forutsetter høyere kompetanse i akustikk og erfaring fra lydmålinger.
NS 4814:2007 inneholder metoder for områdelydmålinger og utarbeidelse av støysonekart for arbeidsplasser. Disse kan brukes til å lage planer for støyreduksjon og prioritere tiltak på støyende arbeidsplasser. Målte verdier tegnes inn på et støykotekart som gir en grafisk fremstilling av lydtrykknivåene. Standarden fastsetter metoder for arbeidsplasser med både lave og høye lydnivåer.
Målinger etter denne standarden er best egnet for arbeidslokaler med lydkilder som er i drift relativt regelmessig. Det gjelder blant annet lokaler der støy fra maskiner, ventilasjonsanlegg eller ekstern støy dominerer lydbildet.
Områdelydmålinger brukes som grunnlag for risikovurdering av hørselskader, for vurdering av forstyrrelse av kommunikasjon, påvirkning av konsentrasjonsevne, restitusjonsevne eller andre helsepåvirkninger. Metoden brukes til å
- bestemme skilting av støysoner
- vurdere nødvendigheten av å stille hørselsvern til disposisjon
- sette begrensninger i oppholdstid
Standarden beskriver også beregning av usikkerheten i måleresultatet.
Standardene for områdelydmålinger er utarbeidet av Standard Norges Komité for bestemmelse av støy i arbeidsmiljø, SN/K 003, som avsluttet sitt arbeid i 2007.
Standarder for måling av støy fra maskiner og utstyr utarbeides hovedsaklig i Internasjonal komité ISO/TC 43/SC 1, Støy. Europeisk komité, CEN/TC 211 Støy, har ingen egne arbeidsgrupper. Standardene inneholder målemetoder for lyd og støy med beskrivelse av blant annet:
- valg av målepunkter
- måleinstrumentering
- beregning og presentasjon av måleresultater
- bestemmelse av måleusikkerhet
EN/ISO-standarder blir også brukt som referansestandarder knyttet til Maskindirektivet. Når en ISO-standard vedtas samtidig som den utgis som EN ISO, får den et europeisk tillegg med henvisning til relaterte direktiver og krav.