Når brann har oppstått i en bygning, er det vesentlig at bygningsmaterialene i nærheten av brannkilden ikke antenner lett eller bidrar i vesentlig grad til brannutviklingen. Derfor setter regelverket krav til nesten alle bygningsmaterialers egenskaper ved brannpåvirkning. Om brannen utvikler seg i en branncelle (som kan være et rom, leilighet eller lignende) er det vesentlig at den ikke sprer seg raskere enn den tiden det tar menneskene i bygget å rømme. Følgelig setter regelverket krav til bæreevne under brann og skillene mellom branncellene, slik at omsluttende bygningsdelene som gulv, tak og vegger får et brannmotstandskrav, evnen til å motstå en brann over tid.
Materialers egenskaper ved brannpåvirkning (Reaction to fire)
Alle bygningsmaterialer vil være underlagt krav til egenskaper ved brannpåvirkning, avhengig av deres anvendelse i byggverket. Ut fra dette vil det i alle produktstandardene (ZA-vedlegget) fremgå at alle byggevarer egenskaper ved brannpåvirkning må dokumenteres. Graden av brennbarhet er reflektert i et klassifiseringssystem med nærmere 40 klasser, basert på følgende:
- Antennelighet
- Hastigheten på varmeavgivelse
- Flammespredning
- Røykspredning
- Brennende dråper
Regelverket setter begrensninger til brennbarhet i henhold til klassene fastlagt i:
NS-EN 13501-1 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler
Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning.
NS-EN 13501-5 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler.
Del 5: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av tak utsatt for utvendig branneksponering.
Disse to klassifiseringsstandardene baserer seg på 14 standarder, hvorav 9 er normative og gir direkte anvisning av hvordan produktene skal prøves og parametre samles inn for få en pålitelig klassifisering (rangering) av materialene. Standardene utarbeides i CEN/TC 127.
Brannmotstand (Fire resistance)
Brannmotstanden omfatter i utgangspunktet to forhold. Den ene er brannmotstanden i skillekonstruksjonene, som fysisk hindrer brannen å spre seg. Det andre forholdet er evnen til å beskytte en bygningsfunksjon (for eksempel bæreevnen) i et nærmere bestemt tidsrom ut i brannforløpet.
Brannmotstanden måles i normerte tidsintervall ut i brannforløpet, hvor bygningsdelen fremdeles tilfredsstiller de forskjellige kriteria for sin funksjon. Spredning av brann kan vanligvis hindres ved at integriteten på skilleveggen opprettholdes (slik at varme gasser ikke trenger igjennom), isoleringsevnen er tilstrekkelig (slik at varmen ikke ledes igjennom) eller at strålevarmen hindrer antennelse. Bæreevnen kan sikres gjennom normerte prøver eller ved å benytte brannteknisk prosjektering i Del 1-2 i de respektive Eurokodene.
Regelverket setter krav til brannmotstand (for bærekonstruksjoner og skillekonstruksjoner) i henhold til klassene fastlagt i:
NS-EN 13501-2, -3 og -4 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler
Del 2, 3 og 4: Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving
Denne klassifiseringsstandarden baserer seg på 48 standarder, hvorav 44 er normative og gir direkte anvisning av hvordan bygningsdelene (eventuelt produktene) skal prøves og parametre samles inn for en pålitelig klassifisering. Standardene utarbeides i CEN/TC 127.
Ildsteder og skorsteiner
I Standard Norge har vi også valgt å inkludere standardiseringsarbeidet vedrørende sikkerhet til ildsteder, skorsteiner og industriskorsteiner inn under kategorien passiv brannsikkerhet.
Aktuelle komiteer
SN/K 015 Brannsikkerhet i bygninger
CEN/TC 127 Fire safety in buildings
ISO/TC 92 Fire safety