Eurokodene gir felles europeiske prosjekteringsregler. Samtidig er områder som sikkerhet, bestandighet, ressursbruk innenfor byggevirksomheten, og klimatiske og geografiske forhold, nasjonale anliggende som skal kunne bestemmes på nasjonalt nivå. For å muliggjøre dette er det gitt åpning for nasjonalt bestemte parametere. Disse skal gis i et eget nasjonalt tillegg (NA) til hver av eurokodene.
Norge, og de andre medlemslandene i CEN, er nå i ferd med å beslutte de nasjonale parametrene og utgi dem som nasjonale tillegg. Så snart de nasjonale tilleggene er ferdige vil Eurokodene blir utgitt som Norsk Standard.
Reglene i CEN krever at standarder skal gjøres tilgjengelige innen en viss tidsramme. I påvente av de nasjonale tilleggene har vi derfor utgitt alle de 58 delene allerede, men da kun i engelsk versjon og uten nasjonale tillegg. Dette er gjort for at det skal være mulig å gjøre seg kjent med innholdet i standardene, men de vil ikke gi grunnlag for praktisk prosjektering så lenge de nødvendige nasjonalt bestemte parametrene mangler.
Anbefalte verdier
Samtidig som Eurokodene åpner for nasjonale bestemmelser på gitte punkter, gis det føringer for hva som bør velges ved at det for hver nasjonalt bestembar parameter er gitt anbefalte verdier. I de 58 delene er det gitt til sammen vel 1000 slike parametere. Erfaringene tilsier at vi i Norge, slik tilfellet er i mange andre land, i minst 70 - 80 % av tilfellene vil velge å benytte de anbefalte verdiene.
Det er et grunnleggende krav om at man ved prosjektering av konstruksjoner og ved bruk av produkter der styrke og andre bruksegenskaper dokumenteres ved hjelp av beregninger, skal benytte Eurokoder med de nasjonalt bestemte parametere som er gjeldende på bruksstedet. Det vil si at for konstruksjoner i Norge skal norske verdier benyttes uavhengig av hvor prosjektering eller produksjon måtte foregå. Det er samtidig slik at de angitte anbefalte verdier ikke kan benyttes i stedet for eller til erstatning av de nasjonalt fastsatte parametere.