Ex utstyr og Atex direktiv

NK 31 som er ansvarlig komite fra NEK, har i de siste 30 årene hatt sterkest fokus vesentlig på grunn av det store oppsvinget i norsk petroleumsindustri etter at man fant olje på sokkelen.

NK31 har hatt fingrene fulle med å følge med i den store internasjonale utviklingen av normer for beskyttelse av elektriske produkter som kan installeres på slike anlegg uten at de skal være en fare for antennelse av eksplosive atmosfærer fra prosessen. Siden begynnelsen av 90-tallet er det blitt utviklet normer for å sikre at utstyret blir installert og vedlikeholdt på en sikker måte for å sikre at utstyret ikke blir en tennkilde og på den måten sikre driften av anleggene.

Regelverket. Frem til midten av 90- tallet har regelverket vært bygget rundt filosofien fra utstyrs normer mens installasjonsmetodene har vært sterkt basert på vanlige industri standarder med enkelte tillegg preget av erfaringer som er gjort under tiden fra tidligere landbasert industri. 
Regelverket har derfor vært svært forenklet og lite detaljerte vedrørende enkelte beskyttelsesarters særkrav. Tilleggs spesifikasjoner ført i pennen av konsulenter og entreprenører har ført til en praksis som i mange år var toneangivende for denne virksomheten uten hensyn til hva utstyret selv krever eller er bygget for.
Markedet vært kreative og selvlærende gjennom markedsmessige kurs vesentlig grunnet kompetanse krav fra oljeselskapene.

Etter innføringen av ATEX direktivene med blant annet krav til områder med brennbart støv, etterfulgt av de nye forskriftene Fusex og Fhosex i 2003, har på en måte alt blitt snudd på hodet.
Produkt direktivet ATEX 94/9 inneholder helt spesielle miljøkrav som pålegger produsenter av utstyr langt skjerpede krav til dokumentasjon om utstyrets bruk og egenskaper som skal vedlegges utstyret sammen med sertifikat eller egenerklæring alt etter hvor utstyr skal brukes i prosessen.
Direktivet angir metoder for hvordan utstyr kan utformes ved hjelp av harmoniserte standarder er andre beskrivende metoder for å etterkomme kravene.
Brukerdirektivet ATEX92/99 er en ren HMS forskrift som pålegger eieren av industrianlegget å kartlegge all risikabel virksomhet som kan forårsake eller utvikle fare for eksplosjon, og sørge for tiltak for å sikre sine ansatte og bedriften. For å dokumentere dette kreves av industrien oppretter et system omtal som eksplosjonsverndokument, det skal oppdateres ved enhver forandring av anlegget og være lett tilgjengelig for alle som er involvert.
Det er få angitte normer og standarder angitt som anbefales, dette er opp de enkelte lands myndigheter og gi anbefalinger til. Kun europanormen for områdeklassifisering er nevnt i veiledningen til direktivet sammen med en rekke maskinforskrifts krav.

Regelverket er på grunn av disse direktive blitt svært forvirrende for brukerne.
Nye forskrifter har avløst de gamle uten at industrien helt har akseptert eller fattet overgangen. I overgangstiden er det derfor vanskelig for mange å endre på sine tidligere forenklede vaner. Dette gjelder spesielt støvindustrien, som er større enn mange tror.
De viktigste rammeforskriftene er heller ikke blitt oppdatert (f.eks fel og brann og eksplosjonsforskriften) for å gi den nødvendige oppklaring. Det mangler en regelverksmatrise for hvordan myndighetenes rollefordeling mellom dat, dsb m.fl. skal oppfattes og hvordan regelverket skal oppfattes å brukes, man snakker i bransjen om en brannmur mellom de enkelte direktorater og internt hos de enkelte. DSB har imidlertid et fagblad "Elsikkerhet" som fra tid til annen gir nyttige avklaringer og som også av den grunn anbefales å følge med i.
Om EX og IECEx - How to obtain IECEx certification