Det er en sentral oppgave å bevare kulturminner og kulturgjenstander for ettertiden. For å løse denne oppgaven er standarder nyttige redskaper. Dette dreier seg om standarder for prøving og analyse av tilstanden til bevaringsverdige kulturminner og -gjenstander og for konservering, restaurering, pakking, transport og annen behandling.
Standardene vil være sentrale ved for eksempel utsetting av oppdrag og kan være henvisningsdokumenter til kontrakter.
Standardene skal bidra til å:
- Redusere kostnadene ved vurdering av tilstanden til kulturminner og -gjenstander
- Gi presis informasjon om hvilke undersøkelser som bør utføres
- Levere sammenlignbare data av faglig god kvalitet til bruk ved bevaring
- Fremme informasjonsutveksling nasjonalt og internasjonalt
Felles terminologi
Standardiseringen omhandler utvikling av felles terminologi for flyttbare og faste kulturminner og for materialer, nedbrytingsprosesser og bevaring av kulturminner og -gjenstander.
Metododisk innsamling av data
Det utvikles standarder for metodisk innsamling av data og annen informasjon om nedbrytingsprosesser og bevaringsstatus. Det beskrives prøvings- og analysemetoder for å diagnostisere og beskrive konserveringstilstand til verneverdige kulturobjekter nasjonalt og internasjonalt.
Videre lages det laboratorie- og feltmetoder for evaluering av konserveringsmetoder. Det lages også prøvings- og analysemetoder for å evaluere konserveringsbetingelser innendørs, særlig knyttet til transport og pakking til bruk ved transport og pakking forut for utstillinger og utveksling av gjenstander.
Standardene er rettet mot en bred brukergruppe. Det kan være:
- Sentrale myndigheter med ansvar for bevaring av kulturminner og -gjenstander
- Lokale myndigheter med tilsvarende lokalt ansvar
- Eiere av bevaringsverdige/vernede kulturminner og -gjenstander
- Museer, gallerier og forskningsinstitusjoner
- Laboratorier og konsulentfirmaer innenfor kultursektoren
- Fag- og allmennpresse, lovgivere og -fortolkere osv.