Både i Norge og internasjonalt bygger det seg opp enorme deponier med slam fra vannrenseanlegg. Dette er egentlig en verdifull ressurs som kunne vært brukt til jordforbedringsmidler, gjødsling og lignende.
Men for at slam skal bli tatt i bruk for slike formål, må det behandles riktig og vi må vite hva det inneholder. Det er dessuten viktig å sørge for at det ikke fører til unødvendig skade på omgivelsene før og under lagring og behandling.
Pålitelige metoder
Den viktigste grunnen til at slam i liten grad blir brukt på landbruksarealer, rekreasjonsområder og grøntanlegg i tettbygde strøk, er muligheten for å få tilført miljøgifter, andre forurensende stoffer eller sykdomsfremkallende mikroorganismer. For å redusere skepsisen blant potensielle brukere er det nødvendig med pålitelige metoder for fremskaffelse av informasjon om slammet.
På europeisk plan, innbefattet Norge, reguleres dette langt på vei av Slamdirektivet.
For å konkretisere dette direktivet, er det utviklet en rekke standarder, for:
- Metoder for å måle nyttestoffer i slam. Hvis potensielle mottakere av ferdigbehandlet slam skal være villige til å bruke det som jordforbedringsmiddel, må de vite hva det inneholder av plantenæringsstoffer og strukturforbedringsmaterialer for jord
- Metoder for å måle forurensende stoffer. Før slam spres ut over åkre, parker og lignende må man være sikre på at innholdet av tungmetaller, organiske miljøgifter osv. ligger under akseptgrensene som er satt av miljø- og landbruksmyndigheter
- Metoder for å måle mikroorganismer. Man må være sikre på at materialer som spres på arealer for matproduksjon og rekreasjon ikke inneholder produksjonsnedsettende, sykdomsfremkallende eller på annen måte helseskadelige mikroorganismer (bakterier, virus og mikrosopp) for mennesker, beitedyr, nyttevekster eller vill flora og fauna.
- Metoder for produksjon, utnyttelse, deponering og (opp)bevaring samt utvidelse av utnyttelsesformer og deponeringsveier
Standardene er rettet mot en bred brukergruppe. Det kan være:
- Sentrale myndigheter med ansvar for landbruk, bygg og anlegg og ytre miljø
- Lokale myndigheter med tilsvarende lokalt ansvar
- Laboratorier og konsulentfirmaer innenfor vannkvalitet, landbruk, landskapsarkitektur osv
- Eiere og de som driver vannrenseanlegg
- Eiere av jordbruks- og rekreasjonsområder
- Distributører av varer og tjenester innenfor landbrukssektoren
- Tekniske/naturvitenskapelige forskningsinstitusjoner, statistikkprodusenter osv.
- Fag- og allmennpresse, lovgivere og -fortolkere osv.