Mandatene gis til de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI.
Innledning
Mens lovfestede standarder er fastsatt av de føderale myndighetene i USA og har bidratt meget til å gjennomføre Americans with Disabilities Act (den amerikanske antidiskrimineringsloven) må man i Europa benytte seg av et system der mandater foreslås gjennom en omfattende konsultasjonsprosess. Her deltar mange og før mandatet sendes til standardiseringsorganene sendes de til en permanent komité (Standing Committee) som er satt sammen av representantene for EUs medlemsland. Når de tre standardiseringsorganene, som er uavhengige organisasjoner, mottar mandater fra EU, kan de nekte å følge dem opp dersom de ikke mener at standarder kan produseres på angjeldende område. Dette skjer meget sjelden pga. den uformelle forutgående prosessen. Men det er viktig å huske at selv om en standard er utviklet ut fra et EU-mandat og til støtte for EU-lovgivning, er den likevel frivillig å benytte.
Standarder som er utarbeidet av CEN, CENELEC og ETSI på grunnlag av et mandat fra Europakommisjonen kalles harmoniserte standarder. De er utviklet etter en åpen prosess under fullt innsyn og bygget på konsensus fra alle berørte parter. Når man følger harmoniserte standarder som er referert til i EF-Tidende (Official Journal) og tatt inn som nasjonal standard, har man sikkerhet for at man også etterfølger kravene i EUs direktiver. Produsenter kan imidlertid også benytte andre tekniske løsninger som tilfredsstiller de grunnleggende kravene i hvert tilfelle.
(Når det gjelder Ny Metode Direktiver innebærer overholdelse av harmoniserte standarder at man overholder kravene til CE-merking. Hvis et produkt faller inn under et Ny Metode Direktiv kreves det CE merking for at det skal kunne markedsføres i EU).
Mandat 376 om IKT og offentlige anskaffelser
Europakommisjonen anser offentlige anskaffelser som et viktig virkemiddel for politikk og praksis som skal gjøre informasjonssamfunnet og IKT mer tilgjengelig for alle. Dette ble bl.a. uttrykt i en Meddelelse fra 2005. Samme år ble Mandat 376 sendt til standardiseringsorganene CEN, CENELEC og ETSI for å finne frem til felles europeiske krav til universell utforming av IKT med henblikk på offentlige anskaffelser. Mandatet kan lastes ned fra http://ec.europa.eu/information_society/activities/einclusion/archive/deploy/pubproc/eso-m376/a_documents/m376_en.pdf.
Mandatet var delt inn i to faser:
Fase 1: Utarbeide en oversikt over eksisterende tilgjengelighetskrav eller kartlegge mangel på slike i medlemslandene når det gjelder IKT produkter; oversikt over eksisterende standarder for oppfyllelse av tekniske spesifikasjoner og tildelingskriterier, samt en rapport om opplegg for konformitetskontroll i landene.
Fase 2: Utarbeide en europeisk standard (EN) for tilgjengelighetskrav innen IKT som skal brukes som tekniske spesifikasjoner, og en teknisk rapport (TR) som skal liste opp eksisterende tekniske standarder; retningslinjer for tildelingskriterier innen offentlige anskaffelser og annet støttemateriell, samt en gratis on-line verktøykasse.
Etter at standardiseringsorganisasjonene hadde akseptert mandatet ble det satt ned en arbeidsgruppe, CEN/BT WG 185, som gjennomførte Fase 1. Rapportene er nå ferdige og man er i gang med å iverksette Fase 2. Et forslag til forretningsplan for Fase 2 er lagt frem og man diskuterer om det skal settes opp en felles arbeidsgruppe for Fase 2 med CEN, CENELEC og ETSI samt en teknisk komité (TC) til å koordinere arbeidet. Målet er å lage en felles europeisk standard. To spesielle arbeidsgrupper skal utarbeide forslag til standarden og arbeidet skal koordineres mellom de tre standardiseringsorganene.
Mandat 420 om tilgjengelighetskrav til bygg og anlegg
Også dette mandatet var rettet til de tre organene CEN, CENELEC og ETSI og dreier seg om standarder for å bedre tilgjengelighet til bygninger i sammenheng med offentlige anskaffelser. Målet for mandatet er å gjøre det lettere i offentlige anskaffelsesprosesser av bygg og utearealer å sikre universell utforming gjennom at man får et sett av felles, europeiske tilgjengelighetskrav samt et sett av tekniske data ut fra hvilke man kan stille konkrete krav for å oppnå målet om universell utforming. I tillegg vil man etablere en mekanisme slik at offentlige innkjøpere kan ha tilgang til et online verktøyskrin og dermed gjøre det lettere å stille krav i innkjøpsprosessen. Mandatet 420 kan lastes ned fra http://cms.horus.be/files/99909/MediaArchive/M420%20Mandate%20Access%20Built%20Environment.pdf.
Mandatet dekker offentlige bygninger, offentlige uteområder, parkeringsplasser, veier, skoler, hospitaler, sportsfasiliteter og andre. Det omfatter også transportfasiliteter, som lufthavner, tog- og bussterminaler og havner. Arbeidet må også sørge for at det tas spesielt hensyn til nødutganger og tilgjengelighet ved behov for evakuering. Man skal fra standardiseringsorganenes side ta høyde for EU lovgivning på de relevante områdene mandatet tar opp, for eksempel på transportområdet. Der slik lovgivning eksisterer skal standardiseringsorganene sørge for at standardene tar tilstrekkelig hensyn til angjeldende direktiver.
Det skal også under dette mandatet lages en oversikt over funksjonelle krav og tekniske spesifikasjoner i medlemslandene, og man skal vurdere oppdraget med henblikk på hele gruppen av personer med nedsatt funksjonsevne og alderrelaterte funksjonsnedsettelser. Kommisjonen ønsker også at arbeidet ses i sammenheng med virksomhetene under Mandat 376.
Fase 1 vil bestå av å lage en oversikt over europeiske og internasjonale tilgjengelighetsstandarder på området bygg og uteområder. Denne oversikten skal omfatte en teknisk rapport med eksisterende standarder, regelverk for byggevirksomhet, tekniske reguleringer og retningslinjer; en analyse av hvilke reguleringer og retningslinjer som mangler når det gjelder universell utforming på området; samt et forslag til et arbeidsprogram for standardisering for utvikling av to europeiske standarder:
• En europeisk standard som inneholder et sett av funksjonelle europeiske tilgjengelighetskrav for bygg og uteområder, som skiller mellom utforming og produkter som skal brukes enten som tekniske spesifikasjoner eller som kriterier for tildeling av offentlige kontrakter (under lovverket for offentlige anskaffelser)
• En Europeisk standard/tekniske spesifikasjoner som beskriver tekniske minimumskrav for å oppfylle de generelle kravene.
Som for Mandat M376 skal det også utarbeides en annen rapport med en analyse av eksisterende opplegg for konformitetskontroll i landene, når det gjelder bygninger og produkter og om de tilfredsstiller krav til universell utforming.
Fase 2 består av utvikling av felles europeiske standarder og en verktøykasse med veiledning for innkjøpere. Standardene skal være som beskrevet over. I tillegg skal innholdet av disse to standardene være tilgjengelige i den beskrevede online verktøykassen og gi klare og lettfattelige retningslinjer for innkjøpere.
Hvilken virkning vil mandatene ha?
Som det er nevnt innledningsvis, er standarder som følger av et mandat fortsatt frivillige å bruke, så lenge produsentene oppfyller de generelle kravene om universell utforming som stilles i EUs forskjellige direktiver. Når det er sagt vil det være en betydelig hjelp for både innkjøper- og tilbydersiden i offentlige anskaffelsesprosesser å kunne henvise til et sett av konkrete standarder for hva som faktisk utgjør universell utforming av IKT, bygg og uteområder. Erfaringer fra Norge viser hvilken stor betydning standarder har for byggenæringen generelt og dette vil ikke minst være tilfellet nå plan- og bygningslovens nye forskrifter trer i kraft fra 2010. Også innen IKT vil nye standarder gjøre det meget lettere enn i dag å stille krav til universell utforming fra tilbyderne, under henvisning til konkrete, europeiske standarder.
I tillegg kommer at mandatene fra EU virker bevisstgjørende overfor standardiseringsorganene selv, når det gjelder å tenke aktivt på standarder for universell utforming. Det er gått flere år siden utgivelsen av ISO/IEC Guide 71/CEN/CENELEC Guide 6, uten at dette har hatt stor effekt på de internasjonale standardiseringsgruppenes inkorporering av universell utforming i generell standardisering. Da vil utarbeidelsen av spesielle standarder kunne ha en sideeffekt også på annet standardiseringsarbeid.
Først og fremst vil EUs mandater være et bidrag til å nå målet om et tilgjengelig samfunn for alle i Europa. Men dette krever gode standarder bygget på hele bredden av brukerbehov og på at de brukes aktivt av så vel myndighetene som tilbydersiden i de offentlige anskaffelsesprosessene.