Dag 1
• Tilgjengelighetsdagenes moderator Orvar Sãfstrõm hilste velkommen.
• Fransesc Aragall, Design for All Foundation/ProAsolutions, Spania: Design for Alle: Respekt for individenes ulikhet. Han er leder for Design for All Foundation som arbeider med tilgjengelighet til ulike produkter. Barcelonas suksess som ”universell utformingsby” bygger på åpenhet for ulikhet mellom mennesker, fleksibilitet og klientorientering. I Barcelona er det lett å bruke offentlig transport i byen. Busslommer hindrer at parkerte biler hindrer bussene i å komme inn til fortauene. T-banen har bevegelige plattformer slik at det ikke er gap til perrongen etc. Dette er også til nytte for sykler, barnevogner og andre. Fortau og gangarealer er universelt utformet. I Barcelona er man stolt over at det er vanskelig å fotografere noe som er ”tilgjengelig” fordi det ser helt ”normalt” ut. Nedsenkede fortauskanter finnes overalt. Det er viktig å huske at universell utforming er for alle, ikke bare for blinde. I Japan er for eksempel nå ledelinjer så uthevet at Aragall ødela hjulene på kofferten sin på grunn av dem! Det er viktig å konsultere alle. Lyskryss med lyd står for eksempel ikke på døgnet rundt men aktiveres av blinde. De har også et effektivt ambulansesystem. Shoppingområder er tilgjengelige som i mange byer, på strendene er det gangveier av tre som brukes av alle i stedet for å gå i sanden. Monserrat klosteret er blitt tilgjengeliggjort. Etter OL i Barcelona ble det mer turisme, ikke minst pga. tilgjengeligheten. Se ellers www.welcomeforall.eu og Design for All Foundation.
• Rudolph Brynn: Lover, retningslinjer og standarder som verktøy for et samfunn uten barrierer. Se vedlagte presentasjon).
• José Ángel Martinez Usero: eTilgjengelighet i Europa – praksis, politikk og påvirkning. I flere år har Technosite arbeidet med å måle og sammenligne status for tilgjengelighet for informasjonstilgjengelighet innen EUs medlemsland. Man har sammenlignet hvilke forskjellige policies som gjelder i ulike land og hvor mye tilgjengelighet koster og hva man tjener på det. Technosite eies av det spanske blindeforbundet og arbeider med standardisering og prosjekter innen eTilgjengelighet. Viktigste EU føringer er European Disability Strategy 2010-2020, Digital Agenda og FN konvensjonen om menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg kommer mandat M376 (DfA innen IKT), M420 (DfA innen bygg) og M473 (DfA i all relevante standardiseringsaktiviteter). I tillegg kommer WCAG 2.0 og “Report on the implementation of eAccessibility articles in EU Directives”. Det er flere initiativer på gang I Europa, bl.a. studier av kostnader og gevinster ved DfA etc. De har en undersøkelse av forholdene på eTilgjengelighet i EU-landene, samt USA, Canada og Norge. De regner ut korrelasjonen mellom eTilgjengelighet implementering i de ulike landene og det er en god korrelasjon i mange land, bl.a. Norge. Se: http://www.eaccessibility-impacts.eu/. Spørreskjemaer er sendt til mer enn 90 organisasjoner og det er gjort 24 case studier og en business Case Tool for evaluering til støtte for beslutning om å investere i eTilgjengelighet. Kostnader omfatter ekstra utgifter for redesigning, for designing fra bunnen av og for teknisk vedlikehold. Gevinster er bl.a. sosialt omdømme (vanskelig å måle), at man følger loven, at man når et bredere publikum, bedre produktivitet, bedre effektivitet, bedre rekrutteringsprosess og tekniske forbedringer.
• Paneldebatt
• Riitta Hellmann, Karde AS: Interaksjonsdesign for eldre med hukommelsesproblemer. Karde AS har sammen med sine partnere utviklet et velvære- og mestringsprodukt som gir støtte til dagliglivets aktiviteter og ekstra trygghet i hverdagen også for pårørende. Med utgangspunkt i begrepet livskvalitet har et forskningsprosjekt tatt frem grensesnitt for pekeskjerm som gir støtte i hverdagen for demente og trygghet for deres påhørende. Personer med demens eller andre former for hukommelsestap kan ha stor glede av IT støtte om grensesnittet tar hensyn til brukerens forutsetninger. En viktig del er å kunne tilpasse grensesnittet når brukerens forutsetninger endres. Det finnes mange produkter for demenspasienter på markedet, ikke minst for å lokalisere hvor de er. Men trivsel er et område der det mangler teknologi. Har samlet erfaringer med demenspasienter; forskningsbasert kunnskap; behovsanalyser; veiledere og eksperter. Prinsippene for universell utforming er meget anvendelige på dette saksområdet. Demente har ofte problemer med å forstå bruk av IKT, som formattering, skrolling etc. Demens hører til området kognitive funksjonsnedsettelser – hukommelse, orienteringsevne, abstrakte problemstillinger etc. Demens går bare en vei. Produkter må derfor forenkles underveis – veldig lite kan til slutt være nok. Det kan være umulig å lære noe nytt – eller gammelt. Enable prosjektet ga viktige leksjoner: man må støtte personen i å foreta valg, føle seg trygg på å bruke hjelpemidlet og ha positiv betydning i dagliglivet. Teknologi skal støtte eksisterende ferdigheter. Man skal ikke kreve ny læring. Minner og assosiasjoner til det livet man levde før er veldig nyttig å benytte.
• PeO Hedvall, Certec: Velmenende holdninger – et hinder for inkludering og tilgjengelighet. Både teknikk og mennesker bærer på holdninger, normer og forventninger. I møtet mellom tekniske muligheter og menneskelige drømmer, ønsker og behov kan tilgjengelighet oppstå. Når det gjelder dataspill og tilgjengelighet er innstillingen blant mennesker i omgivelsene ofte avgjørende for den enkeltes mulighet til å delta. Det er på tide å utfordre og videreutvikle synet på tilgjengelighet. Dataspill som en felles aktivitet blir viktigere og viktigere. Man sier at funksjonshemming oppstår i møtet med miljøet – men hva består miljøet av? Det er bl.a. menneskelige faktorer i miljøet, for eksempel negative holdninger til dataspill – barna har bedre av ”pedagogiske” programmer. Det savnes eksempler på hvordan man kan tilpasse styringen av et dataspill. Man har for lave forventninger til barnas evner. Rolighetsteorin.se viser hvordan morofølelse kan få flere personer til å endre opptreden. Eksempel fra Stockholm der man malte en trapp som gikk parallelt med en rulletrapp som et pianoklaviatur med innlagt lyd – det var 66 % økning i bruken av den ordinære trappen! Epitilgjengelighet – longitudinelle tilgjengelighetsaspekter – utbredelse, forløp, langtidseffekter og tidsbundethet. Hvordan endrer holdninger og forventninger seg over tid når det koples til tilgjengelighet? Alle er sammenkoplet, til sammen og med alt: Teknologien, mennesket, teknikken og menneskeligheten. Spenningen mellom plan og handling handler om planlagt tilgjengelighet, levd tilgjengelighet og epitilgjengelighet – aktivitetsdiamanten kan være en modell for alle tre – ved å tenke på normer, holdninger og forventninger.
• Louise Tengstrand og Stefan Johanson: Testet i virkeligheten – eTjenester i hvis tjeneste? Problemstilling er: Hvorfor er kommunale eTjenester ofte gammeldagse og kompliserte? Kanskje fordi den gamle papirblanketten hviler som et elektronisk spøkelse over det som kalles eTjenester. I Upplands Väsby har man gjort dypdykk i et antall tjenester for å se hvordan de bedre kan gi støtte både til innbyggerne og den kommunale forvaltningen. Det ble oppdaget at en rekke detaljer som gjør eTjenestene og intern prosess unødvendig komplisert. Derfor arbeider man aktivt med å forenkle prosedyrer for at flere skal kunne benytte elektroniske tjenester. Det gjenstår en del grunnleggende problemer – det er bare en interesseartikulering som ender hos saksbehandler. Man må endre arbeidsmetodene, skape nye metoder for brukeren, se helhetsprosesser og situasjoner etc. Det hadde vært bedre om man satset på å forenkle eTjenester, ikke minst innen byggetillatelse. Det ville bli mer visuelle løsninger (grafiske symboler) – det ville også forenkle dialogen med myndighetene. Da kan enkle beslutninger også automatiseres. Det finnes ingen ”normalbruker”. Jo enklere desto bedre.
• Annika Wedin, Sensus Teckenspråk: Tegnspråk i fokus: Teckensurra er en del av en enhet med fokus på tilgjengelighet innen Sensus, der man blant annet arbeider med tegnspråkundervisning og tegnspråkvideo. Språklovens paragraf 9: Det offentlige har et spesielt ansvar for å beskytte og fremme det svenske tegnspråket. De selger tegnspråksundervisning til bl.a. skoler og arbeidsplasser som har døve elever/ansatte. Sensus Studio har fokus på tilgjengelighet og inkludering og Sensus assisterer dem med tegnspråksundervisning og omsorgsvirksomhet. § 14 tar opp tegnspråk som et minoritetsspråk den enkelte har rett til å utvikle og få primær informasjon på. De startet samarbeid med Funka i 2010 og oversette det svenske språk til tegnspråk på visse hjemmesider for de som foretrekker å bruke tegnsspråk.
• Paneldebatt
Dag 2
• Åpning, ved Orvar Säfström.
• Marita Ljung, statssekretær hos IT-minister Anna-Karin Hatt: Nasjonal digital agenda – regjeringens plan for digital inkludering. Arbeidet tidligere for Swedbank. I takt med at samfunnet blir mer og mer digitalisert blir det viktigere å sikre at alle blir inkludert, som vil det. Det handler om tilgjengelighet til bredbånd og digital teknikk, og forutsetninger for bruk og tilpasninger som fungerer ut fra den enklestes behov og evner. Målet er at Sverige skal være verdens mest fremgangsrike digitale samfunn. Man har laget handlingsplan og en strategi for grønnere forvaltning. Digitale agenda tar mye oppmerksomhet nå. Kompetansebygging er viktig, både på skolen men også innen helseomsorgen, for eksempel på sykehusene. I dag tar bruk av teknikken altfor mye tid for helsepersonellet. Brukbarheten er viktig – systemet skal være enkelt. Standardisering er viktig for å få sammen de ulike systemene. Historie: 2000-2005 hadde man eEurope I og II. 2005-2010 dominerte i2010 og fra 2011 Digital agenda. Det er nytt i Sverige å ha et eget IKT departement for å få en samlet strategi og mål for IT politikken og at man løfter pågående aktiviteter og åpner for nye. Gjennomføring og oppfølging er sentralt. Digital Agenda gjennomføres gjennom dialog med berørte aktører i møter etc. og gjennom www.regjeringen.se, en statssekretærgruppe og fremover skal det satses på å se på dokumentasjon fra de ulike fagdepartementene, og bygge en felles strategi. I en rundebordssamtale i februar/mars diskuterte man digital inkludering; IT og miljø; forskning, innovasjon og entreprenørskap; IT og utdanning; digital kompetanse; IT innen helseomsorgen og til Digitaliseringsrådet. Spesielt er det fokusert på digital kompetanse – hvorfor tar noen ikke i bruk den nye teknologien? Et annet tema er tilgang til infrastruktur (bredbånd) og behovet for felles standarder. Hjälpmedelsinstitutet har satt opp en hjelpetjeneste som skal assistere dem som ikke kan bruke IKT. Mål for Det Digitala innanförskapet har som mål at tilgjengelighet og brukbarhet til offentlige nettsteder skal øke. Nasjonal eHelse er en strategi for en tilgjengelig og sikker informasjon innen helse og omsorg. Leger skal kunne ta frem helsejournaler uansett hvor en pasient befinner seg i landet – dette kan man ikke i dagens Sverige. Digitaliseringsstrategien for digitalisering, digital bevaring og digital tilgjengelighet til kulturarven. Ett problem har vært at fokus i Sverige har vært for teknisk og for lite brukerorientert.
• Andreas Cederbom, Funka: Å gå fra ord til handling. Hvordan omsetter man politiske mål og retningslinjer i praktisk, daglig arbeide med en webplass? På hvilke måter kan redaktører få støtte av teknikk og statistikk? Poenget er å omgjøre de store ord til regelverk og tiltak som fungerer i virkeligheten. Utgangspunktet er FN Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, bl.a. Art. 9 om tilgjengelighet og Art. 21 om ytringsfrihet og meningsfrihet samt tilgang til informasjon. Lover i Sverige: Lagen om offentlig upphandling (LOU 6 kap 1§) etc. men mangel på tilgjengelighet er ikke en del av den svenske diskrimineringsloven (2008:567). Mandat 376 er viktig og Funka tar del i dette arbeidet. Man skal være i mål innen november 2013 og standarden skal også omfatte interne systemer. WCAG 2.0 er utgangspunktet – hvordan bruker man WCAG for interne retningslinjer? Man kan bruke sjekklister som støtte og krav og det er bestilleren som bestemmer. Eksempel 1.4.4 forstørrelse av tekst – foruten for tekstbeskrivelser skal man kunne forstørre tekst. Om man har en teknologi som har forstørrelse innebygget kan man stole på at brukerne gjør dette selv. Relative størrelser lar bruker velge mellom prosentvis størrelse på teksten. En tredje teknikk er en knapp på siden som forstørrer teksten – men dette er vanskelig for mange å finne. Man kan på dette grunnlag lage retningslinjer som at det skal være zoom og tekststørrelse; 200 %, unngå overlapping og uorden samt evt. Unntak. I kravspesifikasjon skal man forklare hvordan det skal se ut og fungere. All tekst er innlagt med relative mål; all tekst kan forstørres til opp til 200 % uten at innhold går tapt eller at man endrer på orden. Grensesnittet skal kunne forstørres på en enkel måte for brukeren. 3.1.5 om Leseevne – tekst skal ikke være vanskeligere enn at man skal kunne lese det på videregående skolenivå. Det skal være et sammendrag som krever ikke høyere leseevne; det skal være illustrasjoner som forklarer ideer, hendelser og prosesser; det skal være taleversjon av teksten, teksten skal være lettlest og det skal være tegnspråkversjon tilgjengelig. Alt dette kan tas med i egne retningslinjer, som krav til interne prosesser, man skal kunne ta utgangspunkt i en illustrasjon, endre instruksjoner og utseende og være alternativ formidling av innhold gjennom opplesning, tegnspråk eller synstolkning. For utviklere kan man kreve at det skal finnes mulighet til å kombinere film, illustrasjon og tekst på sidene etc. For redaktører en sjekkliste om hvem som er mottakere og hvordan man best formidler informasjonen til dem. Tekster skal alltid være korte og enkle og nye sider skal alltid granskes av redaksjonsrådet før publisering. Hvordan bruker man statistikken? Se på websøk, antall telefoner, e-post, besøk og sosiale medier. Finn ”hot spots”. Erfaringer viser at antall telefoniske forespørsler kan gå ned med 50 % dersom man legger ut FAQ etc. på de viktigste treffstedene/hot spots. Hvis man for eksempel går ned 2000 samtaler pr. måned à 5 minutter kan man regne på hvor mye man kan spare i tid på webtilgjengelig informasjon! – Man må identifisere problemene, analysere mulige forbedringer, herunder strukturen, innholdet og å gjøre effektmålinger. Man bør ikke bruke automatiske verktøy for å avgjøre om et nettsted er tilgjengelig eller ei men på nettsteder som har et bra grunnlag, for å kontrollere mange sider, som hjelp til å identifisere avvik og som et komplement. Validera.se er ett eksempel. Automatiske opplistinger sier ganske lite om tilgjengeligheten. En kommune hvis sider passerte 73 % av testene, hvor tilgjengelige er de? NetRelations Inspector rapport viser et problem med en søkefunksjon som en ”feil” men det er egentlig ikke det, noe utvikleren må kjenne til for å gjøre korrekt oppretting. Viktig at leseren kan tolke kommentarene riktig! Bare eksperter på brukerbehov kan bekrefte om en nettside faktisk er tilgjengelig, aldri et automatisk målingsverktøy. Verktøyene skal gi hjelp til å finne og forstå problemer. Komplekse tjenester og funksjoner krever mer. Praktiske tester og punktvise brukertester må benyttes. Alt er ikke tilgjengelig – dette må forklares for brukerne. Man må utvikle interne retningslinjer og kravlister samt sjekklister. Man må bruke statistikk for å identifisere muligheter for forbedringer. Man må sette informasjonen i sentrum, ikke tekstene. Man må bruke gode automatiske verktøy som støtte i det løpende arbeidet men også benytte ekstern hjelp.
• Charles Mac CathieNevile, Opera core Engineering Group: HTM5: Mer web for flere. Med den seneste HTML teknikken får utviklere store muligheter til å skape tilgjengelighet samtidig som brukere får nye opplevelser og bedre funksjoner. Demonstrasjon ble gjort som eksempel på hvordan HTML5 kan brukes i hverdagssituasjoner. HTML5 erstatter HTML4 og XHTML. Man fokuserer på å spesifisere virkeligheten og er knyttet til flere teknologier. Det skal overvinne problemene med flash teknologi. Det er mye konflikter rundt HTML – om denne teknologien skal dominere eller annet. Scalable Vector Graphics, SVG er et verktøy som er veldig konkret – det er lett å navigere i og man kan legge til beskrivelser. Longdesc er et program for å beskrive et bilde, for eksempel en beskrivelse av reisevei til et kart. Longdesc er tatt med i HTML4, men det er ikke benyttet. CSsquirrel er en blogg. En produsent av tegneserier bruker dette i HTML5 fordi han ikke ønsker å bruke kompliserte beskrivelser. Men det ble fjernet fra HTML5 fordi det er mange som feilbruker programmet. Men det er positive trekk også, spesielt fokus på tilgjengelighet som har ført til mer fokus på tilgjengelighet. Dette har ført til mer utvikling innen tilgjengelighetsløsninger. Tilgjengelighet har mye å gjøre med hva man får med på skjermleser. Derfor er det en utfordring å skjule detaljene. Det er et spørsmål om å lage bedre strukturer og HTML5 bidrar til dette. I tillegg skal programmet bidra til bedre skjemaer/blanketter. For eksempel når man skal skrive inn en dato – tidligere skrev man inn 1/1-2001 og dette kunne misforstås. Nå får man automatisk opp en kalender dersom man ikke skriver inn for eksempel 2011-04-04. Video er også forbedret i HTML5. TV bransjen vil gjerne anvende HTML5 pga. kapasiteten. Tilgjengelighet til videoer er en viktig sak. Det må være mulig å legge inn tekstbeskrivelser av videoer. HTML5 legger til rette for at dette skal fungere ordentlig.
• Michael Cooper, W3C: WAI Aria: Nye muligheter i komplekse formater. Med støtte i WCAG 2.0 kan RIA (Rich Internet Application) – for eksempel Ajax, skape tjenester som hjelper og veileder brukeren i interaksjon med nettstedet. Teknikere kan, om de brukes korrekt, øke tilgjengelighet og brukbarhet på en måte som ikke var mulig tidligere. Veiledere er WCAG, ATAG og UAAG. RIA har som utfordring at tilgjengelighet både er en sak om design og om teknologi. Dette omfatter for eksempel farger eller layout på siden vs. Koding av overskrifter, lister etc. God design reduserer behovet for spesielle tilgjengelighetstiltak. ARIA har rolle attributter – verdi/value er navn på rolle. Det er ca 30 attributter i ARIA knyttet til ulike roller som ”visibility”. Dette blir skjult for brukere av skjermlesere med mindre man ønsker å få frem bakenforliggende attributter. Man kan benytte ARIA ved å trykke på en egen knapp, dette lar seg gjøre fordi HTML er benyttet. Under dette logger en kode som angir kontroll av elementene/verdiene. Dette systemet trenger å utvikles fordi det utvikles mer komplekse roller enn HTML kan ta høyde for. Eksempler er aria grabbed – der objekter blir ”grepet” for å trekkes og slippes med musen eller ikke kan velges og aria dropeffect – med mulige effekter som bevege, kopiere etc. av et objekt. ”Live regions” har innhold som oppdaterer uten bruker intervensjon, slik som chat programmer. WAI ARIA er en Candidate recommendation fra W3C. Man lager først et working draft, deretter et Last Call Working Draft og så Candidate Recommendation, som betyr at det er en etablert teknologi men at den er under testing. Bruk av WAI ARIA: den blir formelt integrert i HTML5. WAI-ARIA kan trenge utvidelse for å møte alle HTML behov. Ekspansjon av taksonomi vil gjøre WAI-ARIA brukbart på andre språk. SVG kan bruke WAI-ARIA som en primær tilgjengelighetsmodell. Vanlige desktop browsere gir i dag betydelig støtte. Mange tekniske hjelpemidler støtter via plattform Accessibility API. WAI-ARIA blir tatt inn i HTML5 og selv om den ikke er del av HTML4 gjenkjennes den av brukeragenter. Det er en teknologi, og politiske krav bør ikke være teknologiavhengige. Policy dokumenter bør referere til WCAG 20. Det er også en teknikk for å være i samsvar med WCAG 2.0. WAI-ARIA tar ikke høyde for alle aspekter av rike internett applikasjoner, for eksempel å gjøre at man kan fokusere på elementer. I tillegg ser man på språkegenskaper til tilgjengelighets APIer. Tilgjengelighets APIer tillater at tekniske hjelpemidler interagerer med elementer på den samme måten. Man arbeider også på å kunne gjenkjenne brukerintensjoner, det er mange applikasjoner som interagerer med nettinnhold, som desktop computere og laptop computere, smartphones etc. De drives av nye input former som ikke alle er tilgjengelige.
• Christian Heilmann: Tilgjengelighet må bety bra for alle. Uansett hvor bra tilgjengelighet blir med ulik teknikk og i ulike formater må alle løsninger ha som mål å kunne nå det store markedet. Ellers blir det aldri annet enn særløsninger. Han presenterte gode eksempler på god brukbarhet og tilgjengelighet som alle kan bruke og mange har behov for. Et mål må være å slippe å skrive inn koder for hver eneste prosess. ARIA er bygget på en noe eldre type av skjermbilde. Lovgivning spiller en stor rolle men hvor mange er dømt for mangel på tilgjengelighet? Tilgjengelige produkter er bedre produkter – de er også lettere å finne med søkermotorer. Teksting er ikke noe som bare er til gode for døve men for alle og selv om for eksempel høytalere ble laget av og for døve blir de brukt i mange ulike sammenhenger. Strukturerte dokumenter kan lettere bli rekonstruert/omformet. Mobiltelefoni har skapt nye behov som igjen fører til nye tilgjengelighetsbehov. Video på YouTube er blitt lagt ut som forklarer HTML5 og hvordan man kan kople det til ulike programmer. Man kan for eksempel legge inn stemmegjenkjenning i HTML5 formatet – bare man utnytter potensialet riktig. Webvisum er et tillegg til browsere, Universal Subtitles er et hjelpemiddel til å tekste videoer eller deler av dem: www.universalsutitles.org/en/ . Internettet er grunnlaget for alt dette. Det er viktig at dette budskapet når andre enn spesialister på tilgjengelighet – man burde heller ha tilgjengelighetsinnlegg på mainstream konferanser for utviklere enn å ha spesialkonferanser om tilgjengelighet.
• For å se innleggene fra de ulike deltakerne, se: http://www.funkanu.se/deltagare2011.