Hva er en standard?
En standard kan kort defineres som en beskrivelse av viktige sider eller karakteristika ved for eksempler varer, tjenester og/eller arbeidsprosesser (dette inkluderer også prøvingsmetoder). En standard er også et forslag til valg av alternativer, men utelukker ikke andre løsninger.
Standarder utarbeides etter initiativ fra interessegrupper som ønsker seg felles spilleregler i markedet. De kan fremme nasjonal konkurransedyktighet og bidra til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter, og bidra til bedre og mer kontrollerbare produksjonsprosesser. Standarder er frivillig å bruke, unntatt når myndighetene krever at de skal brukes, eller når det i avtaler er bestemt at de skal brukes.
En standard består som regel av en orientering, et forord og en beskrivelse av omfang/”scope” – dvs. på hvilket område standarden skal benyttes, f.eks. et teknisk hjelpemiddel for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg kan standarden inneholde referanser til andre standarder som er relevante.
Standarden gjør rede for grunnleggende definisjoner på det aktuelle området og for symboler, forkortelser og terminologi.
Den sentrale delen av standarden er de kravene som den stiller til produktet, systemet eller metoden, eventuelt i tillegg krav til merking og emballasje. Ofte gir man henvisninger til andre standarder som gir beskrivelse av metoder for utprøving som skal benyttes for å vise at kravene i standarden er oppfylt.
Endelig kan standarden ha tillegg som utdyper standardens krav, veiledninger og annen relevant informasjon.
Hva brukes standarder til?
Standarder er nødvendige for å gi felles retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester. Eksempler på bruk er at man ofte benytter standarder som spesifikasjon ved kjøp og salg for å forenkle, effektivisere og rasjonalisere kjøpsprosessen. Dette er et sentralt redskap ved utlysning av anbudsrunder for offentlige anskaffelser (se eget avsnitt om dette), men også i mange andre transaksjonsprosesser ved at standardene gir regler for hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjøres.
Hvorfor er standarder viktige?
Standarder er også viktige for å gi mer detaljerte beskrivelser der EU-direktiver, nasjonale lover og regler gir overordnede krav og, som nevnt, i forbindelse med tekniske spesifikasjoner i offentlige anbud. Standarder er også gjennom sine nøyaktige beskrivelse av karakteristika for produkter et viktig verktøy for planleggere og designere. Standarder kan angi krav til tilgjengelighet, og med henblikk på krav om universell utforming er det derfor viktig at man legger inn slike ved utformingen av standarder som vil bli brukt av planleggerne i deres spesifikasjoner. Omvendt vil mangel på slike krav føre til utilfredsstillende og utilgjengelige løsninger som man vil måtte kompensere for ved langt mer kostnadskrevende ombygginger og spesialløsninger.
Standarder vist til i mange lover og forskrifter (se eget avsnitt om dette) og er et av de mest sentrale verktøyene for å oppnå politiske målsettinger om f.eks. universell utforming. Anerkjennelsen av standardiseringsarbeidets betydning for universell utforming er blitt uttrykt bl.a. ved at Standard Norge har utarbeidet en egen handlingsplan for universell utforming innen standardisering (se under). På internasjonalt plan har man laget en egen veileder, ISO Guide 71/CEN/CENELEC Guide 6, som gir anvisninger til standardiseringskomiteene på ulike nivåer om hvordan de kan sørge for å inkorporere universell utforming når de utarbeider standarder på ulike områder. Det er besluttet å legge enda mer vekt på dette aspektet i standardiseringsarbeidet i Europa.
Hvordan blir en standard til?
Utgangspunktet for å utarbeide standarder er at man melder inn et behov for at en standard er påkrevet. Dette kan gjøres av hvem som helst, enten det er en person eller en organisasjon, forutsatt at den eller de som tar initiativet er villig til å delta i arbeidet med å kage standarden. Dette er ikke noe absolutt krav.
En arbeidsgruppe med frivillige eksperter utarbeider forslag til standarden, og skal bestemme hva standarden skal inneholde. Deretter sendes forslaget på høringsrunde og arbeidsgruppen vurderer på grunnlag av høringsrunden de ulike innspillene og foretar eventuelt rettelser og tilføyelser til standarden.
Dersom det dreier seg om et prosjekt på europeisk eller internasjonalt plan skal forslaget deretter sendes til sluttvotering i hvert medlemsland. Det kreves en positiv tilslutning ved sluttvoteringen før forslaget blir til standard.
Dersom det dreier seg om en norsk standard blir det ikke gjennomført en sluttvotering. Standarden fastsettes til slutt som Norsk Standard eller Norsk Elektroteknisk Norm.
Tidsaspektet ved standardiseringsarbeidet varierer fra noen måneder til flere år. Det kan hende at man ikke oppnår noe resultat og at standardiseringsprosjektet blir lagt ned uten at det har blitt enighet om standarden – fordi man ikke ble enige om hva den skulle inneholde. Europeiske og internasjonale standarder tar det gjennomsnittlig 2 til 5 år å utarbeide, norske nasjonale standarder tar som regel mindre tid.
Hvem lager standardene?
Hvilke miljøer og grupper er viktige i forhold til hjelpemidler og standardisering av mainstream produkter?
Som nevnt i innledningen kan hvem som helst i utgangspunktet være med på å utarbeide standarder. Det er tekniske komiteer og arbeidsgrupper som lager standardene enten det er på nasjonalt, europeisk eller internasjonalt nivå. De som deltar i disse komiteene er representanter for forskjellige bedrifter og industrien som er involvert på området, frivillige organisasjoner, offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner, prøvelaboratorier og representanter for arbeidslivets parter. Deltakerne er såkalte frivillige eksperter – dvs. ikke ansatte i standardiseringsorganisasjonene.
Standardiseringsorganisasjonen har som sitt oppdrag å yte sekretariatsbistand til de tekniske komiteene og arbeidsgruppene.
Hvordan kan du lære mer om standarder og standardisering?
En viktig norsk kilde til å lære om standarder og standardiseringsarbeid er hos Standard Norge. De holder jevnlige introduksjonskurs og faglige seminarer som man kan melde seg på. Standard Norges nettsted er: http://www.standard.no/.
For å lese mer om internasjonal standardisering kan du se på ISOs hjemmeside: http://www.iso.org/iso/home.htm.
Europeisk standardisering er organisert i tre komiteer: CEN, CENELEC og ETSI. Deres nettstedsadresser er:
- CEN (den europeiske standardiseringskomiteen): http://www.cen.eu/cenorm/homepage.htm
- CENELEC (standardisering innen elektroteknologi): http://www.cenelec.eu/Cenelec/Homepage.htm
- ETSI (standardisering innen IKT og telekommunikasjon): http://www.etsi.org/WebSite/homepage.aspx
Det finnes også en egen konsumentorganisasjon som arbeider for forbrukernes interesser innen standardisering, ANEC. Deres nettsted kan besøkes på http://www.anec.org/anec.asp.
Standardisering og universell utforming
Målet for å se universell utforming i sammenheng med standardisering er at universell utforming skal være en naturlig del av produktdesign, arkitektur, planlegging og service.
På nasjonalt nivå i Norge er de viktigste tiltakene utarbeidelse av en handlingsplan for hvordan standarder kan fremme prinsippene om universell utforming, og hvordan man kan gjennomføre universell utforming i konkrete standardiseringsprosjekter, på områder som bygg, transport, tjenester, uteområder og IKT. Videre driver Standard Norge tiltak innen informasjon og opplæring.
På internasjonalt nivå er det særlig ISO og CEN som arbeider med universell utforming gjennom generelle veiledninger (Guide 71/Guide 6) til standardiseringskomiteene, og spesielt på områdene IKT, transport og bygg.
I tillegg har den europeiske konsumentorganisasjonen ANEC en egen arbeidsgruppe på området universell utforming, som arbeider for at dette prinsippet integreres i internasjonalt standardiseringsarbeid.
Standard Norge laget i 2004 i samarbeid med Post- og teletilsynet og Norsk Elektroteknisk Komité en handlingsplan for universell utforming i standardisering. Handlingsplanen beskriver relevant standardiseringsaktivitet innenfor prioriterte områder. Områdene er valgt ut med bakgrunn i politiske føringer, brukerbehov og samfunnsbehov, igangsatt standardiseringsarbeid samt mulighetene for finansiering. Prioriterte områder i handlingsplanen er:
• Bruk av standarder i forhold til offentlig innkjøp
• Bygg/anlegg
• Transport
• Symboler og piktogrammer
• Informasjonsteknologi og telekommunikasjon
• Elektriske installasjoner
• Turisme
• Ergonomi
• Generell opplæring
Innenfor de ulike områdene er det foreslått en rekke prosjekter, og det er identifisert behov for:
• Nye standarder på enkelte områder
• Deltakelse i europeisk/internasjonalt standardiseringsarbeid, samt etablering av nasjonale standardiseringskomiteer
• Opplæring i prinsippene om universell utforming for deltakere i standardiseringsarbeidet
• Tilleggsprodukter for å fremme kunnskap om og bruk av standardene.
Hvilken aktivitet pågår på området? Noen eksempler på standarder som omfatter universell utforming
På nasjonalt plan er universell utforming aktuell i forbindelse med flere norske standarder (NS):
NS 11001 Universell utforming av byggverk og tilliggende uteområder
Dette arbeidet gjelder utarbeidelse av standarder for universell utforming av bygninger og tilliggende uteområder, herunder publikumsbygg og boliger. Første høringsrunde avsluttet, og standardiseringskomiteen som arbeider med standardene har innarbeidet mottatte kommentarer. Dette har omfattet bl.a. skille mellom boliger og andre bygg, blanding av konkrete krav og anbefalinger, snusirkel for rullestol og etterklang. Det skal gis ut to standarder, herunder Del 1 Publikumsbygg og Del 2 Boligbygg. Det vil bli en ny høring desember 2008, med utgivelse påsken 2009.
NS 11010 Krav til en merkeordning for tilgjengelighet til reiselivsmål
Dette er basert på dansk standard og merkeordning og angir krav som må oppfylles for å få et tilgjengelighetsmerke, i forhold til bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og astmatikere/allergikere.
Arbeidet omfatter rundt 100 krav + anbefalinger. Det er satt sammen en bredt sammensatt standardiseringskomité. Standarden ble utgitt juni 2008 og man arbeider for etablering av en driftsorganisasjon for merkeordning.
NS 3041 Skilting – Veiledning for plassering og detaljer
Dette arbeidet omfatter utforming, plassering og lesbarhet ved bruk av innendørs og utendørs skilt. En ny utgave kom våren 2007, med krav til: generell informasjon, materialbruk, form og farge, språk og versalhøyde. Det omfatter også oversikt over skilttyper, herunder krav og råd på området.
Tilgjengelighet til uteområder
Det er gjennomført en kartlegging av hva som finnes, og avholdt diskusjonsmøte om omfang og behov. Det er etablert en standardiseringskomité, SN/K 289 Uteområde, med deltakelse fra ulike interesseparter. Disse omfatter Direktoratet for Naturforvaltning, Oslo kommune, Samferdselsetaten, interesseorganisasjonene, Friluftsorganisasjonenes fellesforbund, Deltasenteret og andre.
IKT og standardisering
På dette området er internasjonal standardisering sentralt. På internasjonalt plan er ISO/IEC JTC1 SWG-A en felles standardiseringskomité som står for det meste av internasjonal standardisering innen IKT. Gruppen skal sikre at standarder er tilgjengelige ved å samle brukerbehov, publisere liste over alle standardiseringsarbeider innen tilgjengelighet, identifisere områder det dette ikke er adressert og sørge for spredning til alle interesserte parter.
I Europa utga Europakommisjonen ut Mandat 376 til standardiseringsorganene. Et resultat av dette var opprettelsen i 2007 av CEN BT/WG 185 som arbeider med europeisk standard for universell utforming av IKT med henblikk på offentlige anskaffelser. Fase 1 av arbeidet er avsluttet og omfattet kartlegging av standardiseringsarbeid og eksisterende standarder i de europeiske landene, fase 2 starter innen jul 2008 og skal omfatte utarbeidelse av en felles europeisk standard.
Andre komiteer på dette omfatter :
• IEC TC 100 Audio, Video and Multimedia Systems and Equipment. Tar opp tilpasning av utstyr til brukerne. De har en egen webside: http://tc100.iec.ch/index_tc100.html.
• Standard Norge har komitéansvaret for den internasjonale komitéen ISO/IEC JTC1 SC36 IT for Learning, Education and Training. En av arbeidsgruppene tar seg av forhold rundt kultur, språk og funksjon (ledes av Erlend Øverby) og har blant annet gitt ut en serie i ISO/IEC 24751-1, -2 & -3 (ITLET – Individualized adaptability and accessibility in e-learning, education and training)
Andre prosjekter innen standardisering omfatter:
• Kartlegging av standarder i reisekjeden – fra informasjon via infrastruktur til transportmidlene
• Ledelinjer for blinde og svaksynte
• Smarthustjenester – selvbetjenings- og teknologi for mestring av omgivelsene
• Sertifisering av tilgjengelighet til innhold av web sider – standardkrav
• E-Læringsmetodikk – standarder for læringsteknologi
• Selvbetjeningsautomater – billettautomater, minibanker etc.
• Forutsigbar web – oppbygging og innhold på Internett og tilgjengelighetskrav
• Universell utforming i forvaltningsstandarder (IKT) – om krav til universell utforming innen elektronisk forvaltning
• Bruk av standarder i forhold til offentlige anskaffelser (se avsnitt under)
• IKT og bygg (nytt mandat fra EU/EFTA) – et nytt område som tar opp krav til tilgjengelig IKT på området bygninger (for eksempel til heiser, informasjonsteknologi og annet)
Standardiseringens rolle i forhold til retningslinjer og nåværende og kommende lovgivning
Standardisering og forholdet til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
I forarbeidene i Ot.prp.44 (2007-2008 ) til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trer i kraft 1.1. 2009, er standardisering nevnt flere steder. Dette gjelder bl.a. bruk av fagterminologi. For at man skal kunne gjennomføre at det blir stilt krav om universell utforming er det viktig at så vel myndigheter som andre har konkrete standarder å referere til. Det poengteres at standardisering viktig for universell utforming av bl.a. informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Videre oppfordres det til at Standard Norge skal utføre arbeidet for universell utforming i samarbeid med organisasjonene av funksjonshemmede og tjenesteleverandørene.
Det er også viktig at standardiseringsarbeidet utføres på internasjonalt nivå, fordi meget av det utstyret som brukes er produsert i andre land enn Norge, og for å sikre interoperabilitet med for eksempel tekniske hjelpemidler. Det er derfor også viktig at norske eksperter tar del i det internasjonale standardiseringsarbeidet. Det må i forbindelse med fastsettelse av krav til universell utforming foretas nærmere avveininger av nivået for kravene i standardiseringsarbeidet og ved fastsettelsen av kravnivået i forskrifter.
Standardisering og lov om offentlige anskaffelser
Alt fra et tidlig stadium var det etterspørsel etter å kunne vise til konkrete standarder for at innkjøpersiden lettere kunne stille konkrete krav om universell utforming.
Loven om offentlige anskaffelser bygger på to EU direktiv og trådte i kraft 1.1. 2007. § 6 i den norske loven krever at
”statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.”
I forskriften til loven, kap. 4, § 4-1 definerer man universell utforming som
”utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig”.
I § 3-1 Grunnleggende krav for alle anskaffelser, pkt 8 står det at
”Oppdragsgiver skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen”.
Fordi det offentlige utgjør en så vidt stor markedsmakt viser erfaringer fra andre land at jo mer konkrete krav om universell utforming som stilles, med tilhørende referanser til standarder, desto lettere er det å spre kunnskap om og forståelse av dette prinsippet hos industrien og leverandørene av varer og tjenester.