Standardiseringsarbeidet på dette området konsentrerer seg om den sikkerhet vedrørende brann som inngår i de ulike bygningselementene eller delene som til sammen utgjør et byggverk, dvs. de ulike bygningsdelenes evne til å hindre at brann oppstår og at brann sprer seg fra det rom (branncelle) der brannen oppstod.
Standardiseringsarbeid på området passiv brannsikkerhet både nasjonalt og internasjonalt har tradisjonelt vært delt i to ulike områder (klasser):
- Brannmotstand (Fire resistance)
- Materialers egenskaper ved brannpåvirkning (Reaction to fire)
og behandles av personer med ulik type fagbakgrunn. I Standard Norge har vi også valgt å inkludere standardiseringsarbeid vedrørende sikkerhet til ildsteder, skorsteiner og industriskorsteiner inn under kategorien passiv brannsikkerhet.
Brannmotstand
Brannmotstand kan uttrykkes både for en bygningsdel og i tid (minutter) og har følgende definisjoner:
Brannmotstand til en bygningsdel defineres i denne sammenhengen som en konstruksjons evne til i en angitt tid å opprettholde stabilitet, integritet og varmeisolering slik at den tilfredsstiller angitte krav ved standardisert brannprøving
Brannmotstand i minutter defineres i denne sammenhengen som en konstruksjons evne til å motstå eksponering for brann og til å opprettholde nødvendige egenskaper i en viss tid ved standardisert brannprøving.
Materialers egenskaper ved brannpåvirkning
For at en brann skal oppstå og utvikle seg må visse kjemiske og fysiske egenskaper både i materialet som inngår i en bygningsdel og i bygningsdelen selv være tilstede. Materialers egenskaper ved brannpåvirkning kan uttrykes som egenskaper hos materialer som under pyrolyse bidrar til en brann som de er eksponert mot under angitte prøvingsbetingelser.
Noen typiske materialegenskaper som det har vært arbeidet mye med innenfor internasjonal standardisering er:
- Brennbarhet/Ubrennbarhet
- Varmeavgivelse
- Antennelighet
- Røykspredning
- Flammespredning