HMS- regelverket i Norge har de siste årene vært gjennom en endringsprosess pga særlig to forhold, tilpasningen til EUs regelverk og innføringen av intern-kontroll. Dette har ført til et mer funksjonsorientert og et enklere formelt regelverk. Men selv om det formelle regelverket er forenklet, er det totale regelverksregimet blitt mer omfattende og komplisert. Med et omfattende referansegrunnlag til internasjonale og nasjonale normer, har regelverket for den vanlige bedrift blitt svært komplisert og utilgjengelig.
Pga denne utviklingen blir veilederrollen viktig både for HMS-myndighetene og de enkelte bransjene. I en hard konkurransesituasjon har den enkelte bedrift begrensede ressurser til selv å tolke et komplisert og lite tilgjengelig regelverk.
ATEX 94/9/EØS er implementert i norsk rett gjennom en fellesforskrift som administreres DSB og Arbeidstilsynet. Direktivene omfatter all landbasert industri og i offshorevirksomheten hvor eksplosjonsfare kan være tilstede som følge av gassfarlige blandinger eller støv. Mange bransjer er berørt, prosessindustri, oljeindustri, næringsmiddelindustri, metallbearbeidende industri, farmasøytisk industri samt leverandører til industrien. Pr. i dag hersker stor usikkerhet i industrien om de praktiske konsekvensene av ATEX- direktivene.
ATEX- direktivene tar høyde for alle typer tennkilder herunder bla elektriske, mekaniske, kjemiske mv. og omfatter alle typer utstyr og sikkerhetssystemer samt krav til hvorledes arbeidsplassene skal sikres for å hindre skade på arbeidstakere. Direktivene har to formål, å sikre et felles minimums sikkerhetsnivå for arbeidstaker innen EØS-området og å sikre fri flyt av varer og tjenester.
Direktivene (og de norske forskriftene) baserer seg på et stort kompleks av normer. Disse er understadig utvikling og utarbeidelse. Dette er en kontinuerlig prosess.
Når det gjelder ATEX 99/9/EØS vil dette kunne medføre store endringer i aktuelle bedrifters intern-kontroll.
ATEX direktivet inneholder som sagt krav som dekker både elektriske og ikke elektriske utstyr har brakt et nytt konsept innenfor områder med eksplosiv atmosfære.
De eksisterende sikkerhetsstandardene er for det meste basert på tradisjonelle sikkerhetskrav og prosedyrer, basert på ledende fundamental forskning over mange år.
Forsknings program er en absolutt nødvendighet for utvikling av standarder.
Harmoniserte standarder relatert til eksplosive atmosfærer publiseres først i EUs offisielle journal, OJ, for deretter å bli kunngjort som nasjonale normer av NS og NEK.
Mekaniske standarder har tatt lang tid å komme i gang med. Det er nå utviklet standarder av CEN TC305 som er tilgjengelig som hjelpemiddel for vurdering av ikke elektrisk utstyr for bruk ihht. ATEX94/9 EØS.
Alle disse sakene , både juridiske og tekniske har blitt vist oppmerksomhet fra kommisjonen i form av guide for ATEX direktivet, som er tilgjengelig på Internett, og som vil bidra til å forbedre dialogen mellom interessepartene.
Norske interesseorganisasjoner har siden utgitt sammendrag av guidene på norsk, og er å få kjøpt elektronisk fra Pronorm.
Informasjon om regelverket som oppfyller direktivene fåes best fra DSB og DAT
Det er viktig for fremtiden å vurdere og hvor nødvendig det er å revidere normer og standarder for eksplosjonssikkerhet minst hvert 5.år.
Behovet for dette understrekes av uttalelsen i preliminære observasjoner i vedlegg 11 i ATEX direktivet, om at teknisk kunnskap, som kan fort kan endre seg, skal taes hensyn til så godt det lar seg gjøre å iverksettes umiddelbart.
For at denne utviklingen også skal ivareta de forhold som råder i på norske arbeidsplasser er det viktig at produsenter, rådgivere og brukere deltar i det internasjonale utviklingsarbeidet gjennom deltagelse i nasjonale normkomiteer.
Norge har harde klimaforhold som stiller store krav til teknisk utstyr og sikkerhetssystemer, det har vært høstet mange erfaringer i produksjon og utvinning av olje og gass på norsk sokkel, denne er faringen er viktig å få tilbakeført til standardiseringsutviklingen
Med ATEX åpner det seg store muligheter for å få sikret våre anlegg på en slik måte at alle nødvendige hensyn bli ivaretatt til beste både for helse og sikkerhet.