eHandel er en av de mest omfattende elektroniske forretningsprosesser og involverer derfor mange andre prosesser ut over avtaleinngåelse/bestilling, ordrebekreftelse, betaling og levering. Innholdet i ehandelsprossessene er litt forskjellig avhengig av hvilket markedsområdet man henvender seg til.
Den klassiske oppdeling av markedet er:
- Bedrift til konsument (b2c)
- Bedrift til bedrift (b2b)
- Bedrift til offentlig (b2g)
- Konsument til konsument (c2c)
eHandel er blitt mulig ved at man over lang tid fra ulike partsinteresser har drevet frem tillitsskapende lover, forskrifter og standarder. Dette gjør sitt til at virtuelle transaksjoner kan gjennomføres mellom partene selv om partene ikke kjenner hverandre.
1) eHandel i markedsområdet "bedrift til konsument" eller b2c elektroniske handelsmeldinger via Internett (nettbutikken)
Dette er mest sentralt for bedriftenes salg til konsument. Meldingene består av elektronisk bestilling, elektronisk ordrebekreftelse, og kan også omfatte elektronisk levering og elektronisk betaling. Området er regulert av nasjonalt og internasjonalt lovverk samt standarder og ulike former for Beste Praksis. Salg til forbrukere er gjenstand for omfattende regulering, og lovkravene i Norge og i EU er stor sett de samme.
Følgende lover har betydning for salg via Internett og dermed for bla innholdet i bedriftens salgsbetingelsene, den elektroniske handelsprosessen mm.:
- Forbrukerkjøpsloven
- Angrerettloven
- E-handelsloven
- Kredittkjøpsloven
- Avtaleloven
- Vergemålsloven
2) eHandel i markedsområdet "bedrift til bedrift" (b2b) og eHandel i Offentlig sektor "bedrift til offentlig /governnment" (b2g)
eHandelsmeldingene og prosessene i denne type elektronisk handel skiller seg på en del områder vesentlig fra ehandel med forbrukere. Området er ikke så sterkt lovregulert som for ehandel med forbrukere.
De viktigste lovene er kjøpsloven og avtaleloven.
Ehandel i dette markedsområdet er preget av elektronisk samhandling via for eksempel egne webshops, elektroniske markedsplasser, innkjøpssystemer som kvalifiserer tilbydere for deretter å la aktuelle tilbydere delta i en konkurranse basert på en spesifikk forespørsel (eAuction).
Få standarder er utviklet i standardiseringsorganisasjonene nasjonalt og internasjonalt. De standardene som er mest benyttet, er standarder for webbasert samhandling, som for eksempel XML, eb XML, EDI, http, UBL 2.0-standarden (med den nordiskevarianten NES UBL for elektroniske kataloger, ordreflyt og elektronisk faktura).
For elektronisk fakturering er det fastsatt en helt ny Norsk Standard i 2008, NS 4175 Elektronisk fakturering. Denne standarden beskriver:
- leddene i faktureringsløp og de krav hver part har for avlevering av informasjon
- nødvendig og tilstrekkelig informasjon som skal utveksles
- krav til og råd om mulig tilleggsinformasjon som utveksles
- myndighetenes krav til informasjon i Norge og EU
- hva som identifiserer utsteder og mottaker
- krav til og råd om sikkerhetsopplegg
- krav til og råd om oppbevaring av informasjon om transaksjonene
Standarden er nøytral med hensyn til oppbevarings- og utvekslingsformater.