Grunnlagsstandarder benyttes vanligvis som begrep på standarder som tas fram innen de offisielle standardiseringsorganisasjonene. En grunnlagsstandard skal korrekt og fullstendig definere funksjonene som inngår i et standardisert objekt.
Grunnstandardene er dermed ikke alltid entydige for eksempel ved samsvarsprøving. Tekniske løsninger som bygger på de samme standardene er ikke alltid like og det kan da oppstå problemer. Slike kjenner vi blant annet fra datakommunikasjon. Da er det om å gjøre å definere utfallsrommet for funksjoner (funksjonsstandarder). Her spesifiseres hvilke opsjoner som skal gjelde for en type anvendelse. Noen ganger betyr dette at det defineres en profil av de standardene som benyttes.
Området for IT-standardisering er stort. Det omfatter alt fra datakoding, i tegnsett, strekkoder, grafikk- eller mediaformater til overføringsprotokoller, overensstemmelse om informasjonsreduksjon ved overføring, hvordan en programmerer, utformer programmeringsomgivelser, tilrettelegger systemutvikling, kobler utstyr, lagrer, presenterer eller sikrer informasjon eller sørger for tilgjengelighet til løsninger. Og alt foregår i en virkelighet hvor dobbel kapasitet til halvert pris stadig er gjeldende på slikt som lagring, prosessorytelse eller overføring.
I alt har den komiteen som er hovedstammen i vår SN/K 163 Grunnlagsstandarder IKT, ISO/IEC JTC 1 Informasjonsteknologi, 2260 standarder. Se JTC1s nettside.
Mange av underkomiteene i JTC 1 dekkes av egne virksomhetsområder i Standard Norges struktur. Det som gjenstår er i den overordnede felles IT-komiteen mellom ISO og IEC, JTC 1- Plenarmøtet er høyeste organ og her behandles oppgaver som gjør SN/K 163s oppgave til;
- Samordning av innsats slik at norske interessenter for standarder på området får sitt syn presentert og fremmet på mest mulig effektiv vis.
- Vurdering av interesse for innsats på nye områder, som Cloud Computing, Web Services, Green IT, Energy Efficiency by IT, Accessibility.
- Tilrettelegge spillereglene (direktivene) for å oppnå enighet og arbeidsredskapene for samhandling om slik enighet (for eksempel elektroniske møter, telefonmøter, komité- organisering) mest mulig effektive.
- Samvirke med beslektede komiteer i offisiell standardisering, ISO, IEC og ITU (under Standard Norge i ulike SN/Ker) og alle internasjonale samarbeidende organisasjoner.
For å ivareta Europeiske hensyn i IT-standardisering er det på plass et standardiseringsapparat innen de europeiske organisasjonene CEN og CENELEC.IT-standardiseringsaktivitetene utformes i all hovedsak av områdekomiteer (Forum), tekniske komiteer eller i egne workshops. Alle har som oppgave å utarbeide omforente overenskomster. SN/K 163 følger også dette arbeidet.
Det er opprettet et standardiseringsråd, under Difi, som skal gi innspill til hvilke IT-standarder som skal anvendes i offentlig sektor. Kunnskap om foreliggende standarder og standardiseringsprosesser benyttes for å gi råd om grunnlagsstandarder og eventuelt foreta presiseringer slik at rett sett av funksjoner velges for mest mulig effektiv anvendelse i offentlig sektor og i forhold til interessenter som samhandler med offentlig sektor. Målet med sammensetningen av SN/K 163 er at komiteen skal kunne ha nødvendig kompetanse for å gi slike råd.