Menneskelige aktiviteter er i stor grad med på å påvirke hvor godt enkeltarter innenfor dyre- og planteriket greier seg over tid. Ikke minst er artene avhengige av hvordan vi påvirker leveområdene (habitatene) deres, gjennom for eksempel utbygginger, landbruk eller forurensning.
For å hindre at våre aktiviteter bidrar til å redusere biologisk mangfold, er det nødvendig å få oversikt over hvilke aktiviteter som kan true enkeltarter og deres leveområder.
Derfor utvikles det nå en standard som gir oversikt over slike aktiviteter. Denne er hierarkisk ordnet og påvirkningsfaktorene på norsk naturmiljø er foreløpig gruppert under følgende hovedoverskrifter:
- Høsting (innbefattet landbruk, havbruk og fiskeri)
- Forurensning
- Klimaendringer
- Biologisk belastning (fremmede arter, sykdom, og bestandsproblemer)
- Arealbruk og fragmentering
- Forstyrrelser (støy, stråling, vibrasjoner osv) og teknologiutvikling.
Foreløpig omhandler listen kun påvirkningsfaktorer for naturmiljø, men den konstrueres slik at den kan bygges ut med påvirkningsfaktorer for kulturmiljø etter hvert. Det er viktig å merke seg at påvirkningsfaktorer kan være både positive og negative i forhold til enkeltarter.
Norsk rødliste
I tillegg til å navngi selve kategoriene vil hver enkelt kategori også være definert for å skille dem éntydig fra andre kategorier. Etter hvert skal også de ulike aktivitetene knyttes til relevante kategorier i Norsk rødliste, det vil si de offisielle listene over sårbare eller direkte utrydningstruede arter i Norge og havområdene omkring.
Standarden vil være rettet mot en bred brukergruppe. Det kan være:
- Sentrale myndigheter med ansvar for bevaring av biologiske ressurser
- Lokale myndigheter med tilsvarende lokalt ansvar
- Laboratorier og konsulentfirmaer innenfor naturmiljøsektoren
- Eiere av vernede eller verneverdige arealer, ut fra en biologisk synsvinkel
- (Naturhistoriske) museer og biologiske forskningsinstitusjoner
- Fag- og allmennpresse, lovgivere og -fortolkere osv.