ISO 26000, eller NS-ISO 26000 som er heter på norsk, kan brukes av alle typer organisasjoner, offentlige og private, både i utviklingsland og industrialiserte land. Den inneholder retningslinjer og ikke krav, og er ikke ment brukt som grunnlag for sertifisering.
ISO mener at prosessen med å utarbeide denne internasjonale standarden for samfunnsansvar har fått næringsliv, myndigheter og andre samfunnsaktører til å engasjere seg mer for å møte målene om en bærekraftig utvikling.
Hvordan kom ISO 26000-initiativet i stand?
Behovet for en standard for samfunnsansvar i regi av ISO ble først identifisert i 2001. Det ble nedsatt en ad hoc-gruppe som besto av flere interessenter. Gruppen fullførte sitt arbeid i 2003 og la fram en omfattende oversikt over tiltak og saker fra hele verden knyttet til samfunnsansvar.
I 2004 holdt ISO en internasjonal konferanse for å avgjøre om arbeidet med standarden skulle igangsettes. Den positive anbefalingen fra denne konferansen førte til etableringen av ISOs arbeidsgruppe som skulle utvikle standarden for samfunnsansvar.
Hvem utviklet ISO 26000?
Medlemmene i denne arbeidsgruppen hadde en bred interessentrepresentasjon. Ikke noe annet ISO-prosjekt har hatt en bredere sammensetting enn nettopp dette. Seks hovedgrupper var representert: næringsliv, myndigheter, arbeidstakere, forbrukere, ikke-statlige organisasjoner og andre (for eksempel tjenesteytere og forskning). I tillegg har det vært en god geografisk og kjønnsbasert fordeling av deltakerne.
Arbeidsgruppen ble ledet av Brasil og Sverige i felleskap. Den besto av eksperter fra ISO-medlemmer (nasjonale standardiseringsorganisasjoner) og organisasjoner som representerer næringslivet, forbrukere, arbeidstakere eller ikke-statlige virksomheter. Deltakelsen var begrenset til maksimalt seks eksperter per nasjonal standardiseringsorganisasjon og to eksperter fra øvrige organisasjoner. Norge deltok med representanter i arbeidsgruppen.
450 eksperter
Ved innspruten på arbeidet i juli 2010 hadde arbeidsgruppen 450 eksperter og 210 observatører fra 100 ISO-medlemsland og 42 internasjonale organisasjoner (f.eks. OECD, UNCTAD, WHO, ILO, EU, UN global Compact, GRI og Consumers International). Over halvpartene av de deltakende landene var utviklingsland.
Nasjonal speilkomité i regi av Standard Norge
Standard Norge etablerte en nasjonal speilkomité som diskuterte og gav innspill til det internasjonale arbeidet. Komiteen besto av om lag 40 medlemmer fra ulike interessegrupperinger.
- Å komme fram til enighet om en standard for samfunnsansvar på tvers av kulturer, interessegrupper, språk og land er i seg selv litt av en utfordring! Prosessen har vært en vesentlig del av målet: å skape felles forståelse, felles referanserammer og tillit til hverandre og hverandres intensjoner. Prosessen har vært både interessant, frustrerende, litt kaotisk og stramt regisert av erfarne standardiseringsfolk. For oss som ikke har den bakgrunnen, har det vært en opplevelse å se prosessen utspille seg, uttalte Einar Flydal fra Telenor som var leder av speilkomiteen.
Land som deltok i arbeidet med å utvikle ISO 26000
Argentina
Armenia
Australia
Bahrain
Bangladesh
Barbados
Belgia
Brasil
Bulgaria
Canada
Chile
Colombia
Costa Rica
Cuba
Danmark
Ecuador
Egypt
Elfenbenskysten
Fiji
Finland
Forente Arabiske Emirater
Frankrike
Ghana
Hellas
Hviterussland
India
Indonesia
Iran
Irland
Israel
Italia
Jamaica
Japan
Jordan
Kamerun
Kazakhstan
Kenya
Kina
Kroatia
Kuwait
Libanon
Libya
Luxembourg
Malaysia
Marokko
Mauritius
Mexico
Mongolia
Nederland
Nigeria
Norge
Oman
Panama
Peru
Philippinene
Polen
Portugal
Qatar
Russland
Saint Lucia
Saudi Arabia
Serbia
Singapore
Spania
Sri Lanka
Storbritannia
Sveits
Sverige
Syria
Sør-Afrika
Sør-Korea
Tanzania
Thailand
Tjekkia
Trinidad og Tobago
Tunisia
Tyrkia
Tyskland
Ukraina
Uruguay
USA
Vietnam
Østerrike