Jord av ønsket kvalitet er for lengst blitt en knapphetsressurs både nasjonalt, på europeisk plan og globalt. I stor grad skyldes dette menneskelige aktiviteter, enten det skyldes nedbygging, slitasje fra intensivt jordbruk, fjerning av opprinnelig vegetasjon, forurensning eller andre forhold.
Det slås klart fast i EUs strategidokument for jordbevaring, og i et forslag til et kommende rammedirektiv for jord, at jord er en ressurs som trenger sterk beskyttelse.
Det er nødvendig å overvåke forskjellige egenskaper til jord (særlig skadet jord), som:
- Kjemiske egenskaper, både gjennom naturlige og tilførte stoffer i form av gjødsling eller forurensning. Dette er viktig både når jord skal brukes til definerte formål (for eksempel åker eller barnehage) og når man skal vurdere hvordan forurensning kan lekke ut til for eksempel vann og luft
- Biologiske egenskaper, for eksempel hvordan jordforurensning påvirker flora (for eksempel hemmet rotvekst og frøspiring) og fauna (for eksempel formeringsevne til insekter eller meitemark) eller hvordan miljøgifter i jorden aggregeres i næringskjeder
- Fysiske egenskaper, som langt på vei bestemmer hvordan forurensende stoffer lekker videre ut til luft, grunnvann og vassdrag eller hvor godt den absorberer vann og derved hvor egnet den er i forhold til næringstilgang og tilgang på vann for det som skal vokse.
Kommende rammedirektiv
På jordområdet er det utviklet langt over hundre standarder, de aller fleste av dem på globalt plan i ISO. Det er antatt at mange av disse vil bli brukt direkte i forbindelse med det kommende rammedirektivet for jord og annen global, europeisk og nasjonal lovgivning. Etter hvert som behovet for biologisk basert brennstoff øker, er det antatt at jord i fremtiden vil bli en enda større knapphetsressurs.
Standardene vil være rettet mot en bred brukergruppe. Det kan være:
- Sentrale myndigheter med ansvar for miljø, landbruk, geologiske ressurser, bygg og anlegg osv
- Lokale myndigheter med tilsvarende lokalt ansvar
- Laboratorier og konsulentfirmaer innenfor miljø, landbruk, jordvern, avfallsdeponier osv.
- Eiere av forurenset grunn
- (Naturhistoriske) museer og biologiske forskningsinstitusjoner
- Fag- og allmennpresse, lovgivere og -fortolkere osv.