Både mennesker og levende organismer som omgir oss, er avhengig av tilstrekkelig god luftkvalitet. Fremmedstoffer i luft har i tillegg stor betydning for hvordan våre fysiske omgivelser endrer seg over tid.
Luftkvalitet har innvirkning på en rekke områder, som menneskelig helse, for eksempel allergier og luftveisinfeksjoner, fiskedød på grunn av sur nedbør, tilførsel av langtransporterte miljøgifter til fjerntliggende farvann, fremskyndet nedbryting av kulturminner eller økt korrosjon på bærende konstruksjoner i bygninger.
Det foregår standardisering på en rekke områder, for eksempel:
- Måling av kvalitet på inneluft
- Måling av kvalitet på uteluft
- Måling av kvalitet på arbeidsplassluft
- Måling av utslipp til luft fra industri
- Måling av utslipp til luft fra forbrenningsanlegg
- Måling av utslipp fra punktkilder
- Måling av utslipp fra diffuse kilder
- Måling av utslipp fra stasjonære og flyttbare kilder
- Måling av utslipp av klimagasser.
Det utvikles standarder for luftkvalitet både på europeisk og globalt plan. Standardene er med på å konkretisere kravene i flere EU-direktiver med gyldighetsområde for luft. De er også sentrale verktøy for håndheving av både globale avtaler og nasjonalt lovverk.
Standardene er rettet mot en bred brukergruppe. Det kan være:
- Sentrale myndigheter med ansvar for miljø, landbruk, samferdsel, bygg og anlegg, næringspolitikk, ferskvannsfisk og oppdrett i ferskvann , helse og sikkerhet
- Lokale myndigheter med tilsvarende lokalt ansvar
- Laboratorier og konsulentfirmaer innenfor en rekke sektorer
- Eiere av luftforurensende industri
- Produsenter av samferdselsmidler og de som driver samferdsel
- Eiere av verneverdige bygninger og andre kulturminner
- Tekniske/naturvitenskapelige forskningsinstitusjoner, statistikkprodusenter osv.
- Fag- og allmennpresse, lovgivere og -fortolkere osv.