Rapport fra markering av Verdens Standardiseringsdag i Stockholm 2010

Del 1 rapport fra konferansen

Velkommen ved Stina Wallström, SIS og Hans von Axelson, Handisam.

Anna Due, Utrikesdepartementet presenterte sitt mandat som koordinator for standardisering i Regeringskansliet i Sverige. Hennes oppgave er å synliggjøre standardiseringens betydning. Dette prosjektet var et initiativ fra det svenske handelsdepartementet selv om sektoransvaret ligger på hvert relevante departement. Utenriksdepartementet skal samordne alle aktivitetene i det svenske Regeringskansliet. Regeringsskrivelse Reg.skr. 2007/08:140 tok opp standardiseringens betydning i en globalisert verden og konkluderte med at det trengtes en bedre samordning og styring. De har ansvar for kontakt med de ulike samfunnsaktører i Sverige og internasjonalt. Mange har bare begrenset kunnskap om standardisering eller man kjenner bare dem på eget område (mål for døråpninger etc.). Europeiske standarder legger vekt på funksjon og sikkerhet. I 2001 startet man ISO arbeid for tilgjengelighet på bygg og i dag er det forslag til standard på høring i Sverige. Tilgjengelighet har vært en del av Regjeringsskrivelsen fra 2007. Cloud computing er en måte å anskaffe IT etter ”pay as you go” metoden, som skal gjøre det enklere og billigere å skaffe seg den teknologien man trenger billigere. All oppgradering skjer automatisk om man er medlem av en slik ”sky”. Standardisering blir da viktig pga. den mangslungne teknologien som eksisterer. EU strategi EU 2020 har flaggskipsprogram, herunder Innovation Union, en europeisk digital agenda, et ressurseffektivt Europa – transportsektor og reduserte utslipp, og industripolitikk – sammenligne europeiske og internasjonale standarder. Dette blir en standardiseringspakke med gjennomgripende reformer. Tjenestestandardisering blir viktig. 

Standarder, tilgjengelighet og menneskerettigheter, paneldebatt ved Hans Persson, forsker IHT, Mia Ahlgren, Handikappförbunden og Jens Henriksson, Sveriges Konsumenter.

Den 12. oktober var det en stor markering av verdens standardiseringsdag i Brussel og det blir en ”world cup” i Genève som vil ta opp standardisering. En hilsen fra ISO TC 159 ble avspilt. ISO arrangerer i begynnelsen av november en workshop om standardisering og tilgjengelighet. Gruppen var en viktig pådriver for at universell utforming skulle være årets tema. Det er viktig å få med seg at universell utforming (i Sverige omtalt som tillgänglighet) gjelder for alle og at det er desto viktigere at man driver standardisering på dette området. Det er økt fokus på standardisering og universell utforming.  Det er en sterk kopling mellom menneskerettigheter, standardisering og universell utforming. Dette er en utvikling som har tatt av de siste årene. Bredden av standardisering på nye områder gjør at man ikke kan unngå at perspektivet universell utforming er integrert. Internasjonalt er universell utforming av økende betydning. Problemet er å få alle de fine ordene ut i praksis – der er standardisering sentralt. Dette er forstått av organisasjonene av funksjonshemmede i Sverige. De ser behovet for økt engasjement i standardiseringskomiteene. For eksempel skal man ikke bare kunne reise med tog men også kunne trygt gå av på alle stasjoner etc. – Hvordan overfører man universell utforming til standardisering? Vi skal senere se på konkrete eksempler men funksjonalitet er sentralt. Hva er standardisering? Det har som prinsipp konsensus, frivillighet, åpenhet og interessentstyring. Alle kan delta i standardisering, ingen kan utelukkes. Sverige er kommet ganske langt når det gjelder aktivt arbeid med standardisering som verktøy for et tilgjengelig samfunn. Det er også viktig å samarbeide mellom forskning og organisasjonene av personer med nedsatt funksjonsevne.

Tilgjengelighet og standardisering – hva er det?

Arbeid som pågår i Sverige – noen eksempler

Leif Hansson, Reumatikerförbundet: Da handikapporganisasjonene tok initiativ til en standard om forpakninger som skulle være enklere å åpne.

En håndbok ”Påverka! En handbok för konsumenter” er utarbeidet. Prosjektet startet for fire år siden fordi det var problemer for mange revmatikere å åpne for eksempel medisinforpakninger. Man allierte seg med organisasjoner av eldre, Konsumentverket KO, og andre. Det har dessverre internasjonalt vært en del motstand fra industrien mot å innføre en standard på dette, selv om Sverige har vært en ivrig pådriver. Dagens produkter er mer lette å åpne men det er langt igjen før man når målet. Det pågår en parallell aktivitet med å utarbeide en svensk standard. Viktig med god lovgivning på offentlige anskaffelser, som man har i Norge, der man sier skal, og ikke kan når det gjelder universell utforming på dette området.

Tomas Berns, Ergolab.: Når tilgjengelighet ble definert i ergonomistandardiseringen, og behovet for brukermedvirkning fra organisasjonene av funksjonshemmede.

ISO FDIS 26800 Ergonomics tar opp i hvilken utstrekning produkter, systemer, miljø og fasiliteter kan brukes av personer med ulike funksjoner slik at man kan oppnå et spesifisert mål i en bestemt brukerkontekst. Dette omfatter direkte bruk av eller støtte av tekniske hjelpemidler. Men det er et problem i Sverige at organisasjonene av funksjonshemmede ikke deltar. Japan har i kontrast høy prioritering på dette, ressursmessig og deltakelsesmessig. Den svenske komiteen jobber mest med mennesker og datamaskiner, stemmestyring og ergonomi, metodeutvikling for bedømmelse av konsumentprodukter etc.

Susanna Laurin, Funka Nu AB: Når industrien vil ha klare spilleregler i standardisering for produksjon av tilgjengelig IT på oppdrag fra EU.

Deres firma jobber med tilgjengelighet til IT og er derfor aktiv i standardisering. W3C har aktiv industrimedvirkning men mindre i CEN og CENELEC der industrien er mere negativ. Problemet er bransjeorganisasjonene som trekker ut og forpurrer arbeidet for universell utforming av IKT. I USA har man bindende lovgivning og standardisering – er dette en modell for Sverige? Ingen i industrien er positiv men lovgivning gir viktig drahjelp, som man ser i Norge. Et problem i Sverige er at organisasjonene har problemer med å delta i standardiseringsarbeidet. Små og mellomstore bedrifter har også ressursbegrensninger og dette skaper et representasjonsproblem i forhold til standardisering.

Nils Duwähl, DHR: Når man må være med å påvirke for at spesifikasjon for hvordan tog og stasjoner utformes uten innflytelse fra organisasjonene av funksjonshemmede.

Det kommer en CEN standard for dette, og et mandat fra EU. Men det kommer for sent, så skadekontroll er like viktig! Standardiseringsarbeidet tar lang tid og går ofte langsomt. Problemet var at samferdselsdepartementet i Sverige ikke fulgte med fra begynnelsen. Innen biltransport kjemper Sverige mot den store internasjonale bilindustrien, og man møter de samme problemene som innen IKT. Von Axelson: Det er viktig å se på standardiseringsarbeidet i forhold til EU direktivet på jernbaneområdet – et stort ansvar ligger her på Regeringskansliet. 

Når samordning behøves – om SIS samordningsgruppen for tilgjengelighet.

Samordning er meget viktig, SIS og Handisam arbeider på et bredt område. Hadde man hatt samordningsgruppen eksistert da man startet arbeidet med CEN standarden på universell utforming av tog ville man unngått en del av problemene med at Sverige har kommet sent med. Kanskje vil den også føre til at flere engasjerer seg i standardiseringsarbeidet.

Standardiseringstorget – møte med representanter for standardiseringsprosjekter – hvordan kan man påvirke og hva kan man tilføre standardiseringsarbeidet.
 Det ble arrangert et informasjonstorg der deltakerne ble informert om standardiseringsarbeid som pågår i Sverige som er relevant for universell utforming.

En visjon for Sverige

Den norske visjonen for et universelt utformet samfunn, ved Rudolph Brynn, Standard Norge (se del 2)

Visjon for hvordan Sverige kan bli et foregangsland innen standardisering for tilgjengelighet, ved Susanne Berg, Independent Living Institute.

For alle innslag er det lagt ut videoer på: Sveriges konsumentsråds hjemmeside

Resultatene av dagen ble overlevert til Nils Gunnar Forberg,  Utrikesdepartementet i Sverige, som også oppsummerte dagen.

Del 2 Innlegg  Den norske visjonen for et universelt utformet samfunn, ved Rudolph Brynn, Standard Norge

Universell utforming og standardisering – norske visjoner
Rudolph Brynn, Cand.Polit., MA, prosjektleder Standard Norge

I Norge er universell utforming i dag en sentral politisk målsetting som gir seg utslag i så vel lovgivning som praktisk politikk. I arbeidet for universell utforming er standarder og standardiseringsarbeid et av de viktigste verktøy. Det er gjennom standarder for varer og tjenester at man konkret kan anvise hva som skal legges i begrepet universell utforming i de enkelte tilfeller. Dette krever forståelse av begrepet universell utforming, og bred deltakelse i standardiseringsarbeidet.

Innledning
I denne presentasjonen vil jeg først se på begrepet universell utforming slik det forstås i Norge og dermed er et premiss og en visjon for norske politiske og juridiske føringer. Deretter vil jeg drøfte standardisering som et verktøy for å oppnå målsettingene for universell utforming.

Hva ligger i begrepet universell utforming?
Begrepet universell utforming gjorde sitt inntog på slutten av 1990-tallet og har funnet sin plass i ulike politiske dokumenter og utredninger fulgt av inkorporering i nasjonal lovgivning.
Etter norsk oppfatning er universell utforming et redskap som skal skape et barrierefritt samfunn for alle, og for å bekjempe diskriminering som følger av barrierer mot tilgjengelighet. Det er i denne sammenheng relevant å se på forståelsen av den populasjonen som kanskje spesielt blir berørt av indirekte diskriminering gjennom samfunnsskapte barrierer. I Norge brukes begrepene ”funksjonshemmede” og ”personer med nedsatt funksjonsevne”. Det var særlig Manneråkutvalget – et offentlig utvalg som i 2001 laget NOU 2001:22 Fra bruker til borger (en omfattende beskrivelse av levekår for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norge) - som drøftet begrepet funksjonshemmede. De mente at ”funksjonshemning” er et så mangslungent begrep at det trenges flere begreper for å skape de nødvendige distinksjoner:

”Med redusert funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse vises det til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Funksjonshemmende forhold viser et gap eller misforhold mellom individets forutsetninger og de krav miljøet eller samfunnet stiller til funksjon, på områder som er av vesentlig betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og en sosial tilværelse. Når betegnelsen funksjonshemmet brukes om personer, vises det til de som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av gapet eller misforholdet mellom nedsatt funksjonsevne og miljøets/samfunnets krav. ”
(NOU 2001:22 Fra bruker til borger. Oslo 2001)

Utvalget viste i sin utredning til at det er menneske- eller samfunnsskapte barrierer som skaper funksjonshemninger og at det er stor avstand mellom politiske målsettinger og dagens virkelighet når det gjelder integrasjon og mulighet for full deltagelse i samfunnet for mennesker med funksjonsnedsettelser. Denne forståelsen har gitt styrke til kravet om universell utforming av samfunnet gjennom politikk og lovgivning.

I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2009, § 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) defineres universell utforming slik:
”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig” .
Som kjent var det Centre for Universal Design ved North Carolina State University som i slutten av 1990-tallet utviklet de syv prinsipper for universell utforming, for å kunne evaluere eksisterende utforming og veilede i designprosessen. Det er fremhevet at de ikke inneholder alle kriterier for god design, og at andre faktorer også er viktige, som kostnader, kjønnsaspektet, sikkerhet, sosiale forhold og estetikk. Men dette er faktorer som må vurderes i tillegg til de syv prinsippene for å vurdere prinsippet om universell utforming.

 
Disse prinsippene er:
1. Like muligheter for bruk - utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter
2. Fleksibel i bruk - utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter
3. Enkel og intuitiv i bruk - utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå
4. Forståelig informasjon - utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter
5. Toleranse for feil - utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliserer utilsiktede handlinger
6. Lav fysisk anstrengelse - utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær
7. Størrelse og plass for tilgang og bruk -hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukernes kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet

I forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2009, Odelstingsproposisjon Ot.prp.44(2007-2008)  er dette utdypet:

”Annet ledd (i definisjonen, forf. anm.) tilsvarer NOU-utkastets § 9 annet ledd og inneholder en legaldefinisjon av universell utforming. Universell utforming er en overordnet og fleksibel rettslig standard der innholdet I plikten endres, og skjerpes, over tid I takt med samfunnsutviklingen og den teknologiske utviklingen.”

Plikten til universell utforming (aktivitetsplikten) betyr at virksomhetene (offentlige og private) er ansvarlig for å tilpasse og tilrettelegge de fysiske omgivelsene slik at flest mulig brukerforutsetninger ivaretas uten særløsninger. Dette vil et stykke på vei avhjelpe behovet for individuelle løsninger (tiltak for tilgjengelighet) og prinsippet er derfor viktig for å oppnå likestilling, deltakelse og bekjempelse av diskriminering.

Når det gjelder hvem som har nytte av universell utforming heter det at:
”Målgruppen for universell utforming er, i tillegg til personer med nedsatt funksjonsevne, det store flertallet av brukere av viktige fellesskapsarenaer”.

Det er også understreket at vektleggingen på hovedløsningen (ikke gjennom særløsninger eller individuelle hjelpetiltak) understreker bestemmelsens formål om å sikre en likeverdig tilgjengelighet. Viktig er også understekingen av at plikten til universell utforming ikke bortfaller dersom hovedløsningen ikke kan tilrettelegges. I tillegg er det utredet om fortolkningen av at universell utforming er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon og at målgruppen for regelen om universell utforming er ”flest mulig”. - Det er liten tvil om at det ligger juridiske utfordringer i lang tid fremover når det gjelder fortolkning av hva som ligger i universell utforming som et legalt begrep, når diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal anvendes i praksis .

Det er et poeng i denne forbindelse å skille mellom universell utforming – dvs. en utforming av bygg, uteområder, arbeidsplasser, transportmidler etc. som alle kan benytte – og tilgjengelighet, som er et ”svakere” uttrykk og kan være avgrenset til bestemte grupper, for eksempel tilgjengelighet for rullestolbrukere. Undersøkelser viser at universell utforming i Norge benyttes i økende grad i vedtatt politikk uttrykt gjennom stortingsmeldinger etc. og benyttes også i utredninger og rapporter. Tilgjengelighet (og deltakelse/brukermedvirkning) blir også tatt inn på relevante steder i lovgivningen. Det er også økt oppmerksomhet på universell utforming og tilgjengelighet innen norsk standardiseringsvirksomhet.

Den norske visjonen om universell utforming
I Norge kan vi datere en offentlig politikk for deltakelse og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne til 1981, bl.a. i Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede. Rådet for Funksjonshemmede benyttet begrepet universell utforming fra 1997.   Deltasenteret – statens kompetansesenter for tilgjengelighet - laget i 2003 et dokument som introduserte universell utforming – ”Universell utforming over alt”. Dette drøfter innholdet i prinsippet om universell utforming, samfunnsplanlegging, universell utforming i bygg, transport, produktdesign, informasjons- og kommunikasjonsteknologi etc. Når det gjelder tilgjengelighet og universell utforming er det i dag ikke mange lovbestemmelser som sikrer individuelle rettigheter for funksjonshemmede. Men flere lover omfatter formålsparagrafer som understreker at det skal tas hensyn til alle grupper. Dette er i noen lover fulgt opp av konkrete bestemmelser.

Universell utforming blir i økende grad en del av offentlig planleggingsarbeid og nyere lover som loven om universitet og høgskoler (2005), fagskoler (2005) og folkehøyskoler (2005) samt forskrift til barnehageloven har tatt med prinsippet om universell utforming. Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven hadde fra 1976 bestemmelser om tilgjengelighet og brukbarhet for funksjonshemmede. Fra 1. juli 2010 gjelder omfattende krav til universell utforming etter at Teknisk forskrift ble revidert. Disse kravene har ført til en oppblomstring av diskusjonen om bl.a. kostnader og samfunnsgevinster knyttet til universell utforming i norske medier. Den norske regjeringen har lagt universell utforming inn som en viktig målsetting i regjeringserklæringene og legger stor vekt på de samfunnsmessige gevinstene ved et barrierefritt samfunn, gjennom likestilling og økt deltakelse. Deltakelse er også senere tatt inn som et premiss i flere norske lover.

Norge universelt utformet 2025 - Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 kom ut i 2009. Handlingsplanen skal støtte opp under implementeringen av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ny plan- og bygningslov og annen ny lovgivning som omhandler universell utforming. Handlingsplanen skal også bidra til å oppfylle Norges forpliktelser ved en ratifisering av FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringens visjon om at Norge skal være universelt utformet innen 2025 kan i følge handlingsplanen oppnås gjennom ulike virkemidler som tilpasses sektor og oppgave. Det brukes tidsfastsatte mål. Det er fokus på fire prioriterte innsatsområder: uteområder/planlegging, bygninger, transport og IKT. I tillegg skal det fokuseres på noen tverrsektorielle perspektiver. Det gjelder kommunesatsingen, statens bruk av ikke-økonomiske virkemidler, standardisering m.v. Handlingsplanen inneholder oversikt på hvert av de fire hovedområdene over målsetting, tidsfastsatte mål, strategier, gjennomførte og pågående tiltak, og en oversikt over de konkrete tiltakene som skal gjennomføres i planperioden .

Interessant er også arbeidet med nasjonale Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Disse ble sendt på høring i 2007 men er i skrivende stund ikke vedtatt. De skal legges til grunn for all planlegging etter plan- og bygningsloven.  Retningslinjene omfatter :
• Nasjonale mål for universell utforming
• Virkeområde og formål
• Ansvarsforhold
• Krav til den kommunale planprosessen
• Krav til fysisk utforming
• Innsigelse og klage
• Endringer
• Ikrafttredelse

For en full oversikt over norsk lovgivning og politiske retningslinjer som omtaler tilgjengelighet og universell utforming, se Rudolph Brynn: Universell utforming politikk og lovgivning i inn- og utland: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00225/Universell_utformin_225849a.pdf

Standardisering som virkemiddel for universell utforming
I det følgende skal jeg beskrive kort hva standarder er, på hvilken måte de blir betraktet som et verktøy for universell utforming i Norge og hvilke standarder som allerede er utviklet/i ferd med å bli utviklet av Standard Norge.

Hva er en standard?
En standard kan kort defineres som en beskrivelse av viktige sider eller karakteristika ved for eksempler varer, tjenester og/eller arbeidsprosesser (dette inkluderer også prøvingsmetoder). En standard er også et forslag til valg av alternativer, men utelukker ikke andre løsninger. Standarder utarbeides etter initiativ fra interessegrupper som ønsker seg felles spilleregler i markedet. De kan fremme nasjonal konkurransedyktighet og bidra til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter, og bidra til bedre og mer kontrollerbare produksjonsprosesser. Standarder er frivillig å bruke, unntatt når myndighetene krever at de skal brukes, eller når det i avtaler er bestemt at de skal brukes. En standard består som regel av en orientering, et forord og en beskrivelse av omfang/”scope” – dvs. på hvilket område standarden skal benyttes, f.eks. et teknisk hjelpemiddel for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg kan standarden inneholde referanser til andre standarder som er relevante.
Standarder er nødvendige for å gi felles retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester. Eksempler på bruk er at man ofte benytter standarder som spesifikasjon ved kjøp og salg for å forenkle, effektivisere og rasjonalisere kjøpsprosessen.
Standarder er også viktige for å gi mer detaljerte beskrivelser der EU-direktiver, nasjonale lover og regler gir overordnede krav og, som nevnt, i forbindelse med tekniske spesifikasjoner i offentlige anbud. Standarder er også gjennom sine nøyaktige beskrivelse av karakteristika for produkter et viktig verktøy for planleggere og designere. Standarder kan angi krav til tilgjengelighet, og med henblikk på krav om universell utforming er det derfor viktig at man legger inn slike ved utformingen av standarder som vil bli brukt av planleggerne i deres spesifikasjoner. Omvendt vil mangel på slike krav føre til utilfredsstillende og utilgjengelige løsninger som man vil måtte kompensere for ved langt mer kostnadskrevende ombygginger og spesialløsninger.

Standarder som verktøy for universell utforming – norsk tilnærming
Standarder er et av de mest sentrale verktøyene for å oppnå politiske målsettinger om f.eks. universell utforming. Anerkjennelsen av standardiseringsarbeidets betydning for universell utforming er blitt uttrykt bl.a. ved at Standard Norge har utarbeidet en egen handlingsplan for universell utforming innen standardisering (se under). På internasjonalt plan har man laget en egen veileder, ISO Guide 71/CEN/CENELEC Guide 6, som gir anvisninger til standardiseringskomiteene på ulike nivåer om hvordan de kan sørge for å inkorporere universell utforming når de utarbeider standarder på ulike områder. Det er besluttet å legge enda mer vekt på dette aspektet i standardiseringsarbeidet i Europa, bl.a. gjennom en arbeidsgruppe for tilgjengelighet der også Standard Norge er representert.
Målet med å se universell utforming i sammenheng med standardisering er at universell utforming skal være en naturlig del av produktdesign, arkitektur, planlegging og service.

I forarbeidene i Ot.prp.44 (2007-2008) til den norske diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.1. 2009, er standardisering nevnt flere steder. Dette gjelder bl.a. bruk av fagterminologi. For at man skal kunne gjennomføre at det blir stilt krav om universell utforming er det viktig at så vel myndigheter som andre har konkrete standarder å referere til. Det poengteres at standardisering viktig for universell utforming av bl.a. informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Videre oppfordres det til at Standard Norge skal utføre arbeidet for universell utforming i samarbeid med organisasjonene av funksjonshemmede og tjenesteleverandørene.
Det er også viktig at standardiseringsarbeidet utføres på internasjonalt nivå, fordi meget av det utstyret som brukes er produsert i andre land enn Norge, og for å sikre interoperabilitet med for eksempel tekniske hjelpemidler. Det er derfor også viktig at norske eksperter tar del i det internasjonale standardiseringsarbeidet. Det må i forbindelse med fastsettelse av krav til universell utforming foretas nærmere avveininger av nivået for kravene i standardiseringsarbeidet og ved fastsettelsen av kravnivået i forskrifter.
Standardisering bidrar til at man får inkorporert universell utforming i standardene, dvs. prinsippet om at hovedløsningen skal være tilgjengelig for alle uten behov for spesialløsninger . Prinsippet betyr da at alminnelige produkter søker å være så tilgjengelig som mulig for så mange som mulig uten at tekniske hjelpemidler er nødvendige for at brukere med nedsatt funksjonsevne skal kunne nyttiggjøre seg av produktene.

Produsentenes viktigste motivasjon for universell utforming av produkter er at man når en større markedsgruppe. Også produsenter av typiske tekniske hjelpemiddelprodukter kan benytte seg av universell utformingsprinsippet. Et eksempel kan være at produsenter av skjermlesere kan konstrueres slik at de kan benyttes mot forskjellige operativsystemer og ulike typer maskinvare. Dette ville kunne løse problemer for arbeidstakere med nedsatt synsevne som arbeider på arbeidsplasser med tynne klienter, dvs. at operativsystemet er knyttet til en hovedmaskin mens de andre maskinene ikke kan tilkoples annen maskinvare.

Universell utforming og standardiseringsarbeid i Standard Norge
Standard Norge laget i 2004 i samarbeid med Post- og teletilsynet og Norsk Elektroteknisk Komité en handlingsplan for universell utforming i standardisering. Handlingsplanen beskriver relevant standardiseringsaktivitet innenfor prioriterte områder. Områdene er valgt ut med bakgrunn i politiske føringer, brukerbehov og samfunnsbehov, igangsatt standardiseringsarbeid samt mulighetene for finansiering. Prioriterte områder i handlingsplanen er:
• Bruk av standarder i forhold til offentlig innkjøp
• Bygg/anlegg
• Transport
• Symboler og piktogrammer
• Informasjonsteknologi og telekommunikasjon
• Elektriske installasjoner
• Turisme
• Ergonomi
• Generell opplæring
Innenfor de ulike områdene er det foreslått en rekke prosjekter, og det er identifisert behov for:
• Nye standarder på enkelte områder
• Deltakelse i europeisk/internasjonalt standardiseringsarbeid, samt etablering av nasjonale standardiseringskomiteer
• Opplæring i prinsippene om universell utforming for deltakere i standardiseringsarbeidet
• Tilleggsprodukter for å fremme kunnskap om og bruk av standardene.
Hvilken aktivitet pågår på området? Noen eksempler på standarder som omfatter universell utforming

Fra 2009 har man i Standard Norge arbeidet med en revisjon av handlingsplanen. I tillegg er det utarbeidet en kort veileder for standardiseringskomiteer som skal være til hjelp når det gjelder å bedømme om det er relevant å inkorporere universell utforming i deres standard og noen sjekkpunkter for hvordan dette kan gjøres.

På nasjonalt plan er universell utforming tatt inn i med flere norske standarder (NS):

• NS 11001-1 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger
NS 11001 Universell utforming av byggverk omfatter to deler, del 1 omhandler arbeidsbygg/publikumsbygg og del 2 omhandler boliger.
Målgruppen for standardene er først og fremst de prosjekterende og oppdragsorganisasjoner som har ansvar for nybygging. Siden disse standardene utgjør første generasjon standarder for universell utforming, innholder de en del grunnlagsinformasjon for å bidra til økt forståelse for temaene:
- bevegelse
- syn
- hørsel
- orientering
- miljø/overfølsomhet

Standardene omhandler konkrete krav og anbefalinger. Dette dreier seg om krav til for eksempel inngangsparti, planløsninger i byggverk, kommunikasjon, veifinning, tekniske installasjoner og klima og materialbruk. Titlene på standardene signaliserer at de dreier seg om løsninger i bygninger, men de berører også løsninger fra parkering/atkomstvei til bygning.

• NS 8175:2008 Lydforhold i bygninger – lydklasser for ulike bygningstyper
Standarden brukes til å dokumentere at lydkrav i plan- og bygningsloven er oppfylt. Denne standarden tar opp lydforhold, lydisolasjon, etterklang etc. i boliger, skoler og undervisningsbygg, barnehager, sykehus og pleieinstitusjoner, overnattingssteder og kontorer. Denne standarden skiller ikke mellom personer med nedsatt funksjonsevne og andre når det gjelder kravene til bygninger.
Videre har Teknisk Forskrift til bygningsdelen av plan- og bygningsloven (se over)flere tiltak innen universell utforming, og romakustikk er sentralt. Dette gjelder spesielt grenseverdier for støy, spesielt innendørs men også foruteareal/atkomst. Kontorlandskap og skolelandskap er spesielle utfordringer for personer med nedsatt funksjonsevne. For eksempel blir bruk av tekst-til-tale teknologi en støykilde i landskap. En standard for akustikk ventes ferdigstilt i 2011.

• prNS 11005 Universell utforming av opparbeidete uteområder
SN/K 289 Universell utforming av uteområder arbeider med å utvikle en ny standard som etter planen vil foreligge sommeren 2011. Gruppen forholder seg særlig til plan- og bygningsloven og Teknisk Forskrift til denne, men også andre krav. Andre temaer er krav i Vegdirektoratets håndbok i universell utforming, kulturvern og landskapsvern, veifinningssystem og ledelinjesystem og for eksempel atkomstvei som en lenke til NS 1100.

• NS 11010:2008 Krav til en merkeordning for tilgjengelighet til reiselivsmål
Denne standarden angir krav som må oppfylles for å få et tilgjengelighetsmerke, i forhold til bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og astmatikere/allergikere. Standarden omfatter rundt 100 krav + anbefalinger. Standarden er under revisjon og ny utgave foreligger nå til høring. Bakgrunnen var at etter fastsetting viste det seg at den forventede merkeordningen ikke ble opprettet. Standarden ble derfor gjennomgått for tilpasning til NHO Reiselivs kvalitetsordning for overnattingssteder, definisjoner og krav i NS 11001 (se punkt 5.3.1) og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2009.01-01. Videre er standarden blitt tydeligere på at den gjelder for eksisterende virksomheter og at det ikke er en standard for universell utforming.

• NS 3041:2007 Skilting – Veiledning for plassering og detaljer
Denne standarden omfatter utforming, plassering og lesbarhet ved bruk av innendørs og utendørs skilt og gir krav til: generell informasjon, materialbruk, form og farge, språk og versalhøyde. Det omfatter også oversikt over skilttyper, herunder krav og råd på området.

I tillegg igangsetter Standard Norge standardiseringsarbeid på områdene universell utforming og tjenester, og universell utforming av reisekjeden, samt andre tiltak. Det er satt sammen en ny nasjonal standardiseringskomité for universell utforming innen IKT og Standard Norge er representert i arbeidsgruppene som skal gjennomføre EUs mandater M420 (universell utforming av bygg) og M376 (universell utforming av IKT), begge knyttet til offentlige anskaffelser.

Jeg vil også nevne den spesielle betydning bruk av standardisering har som et redskap for å oppnå universell utforming gjennom offentlige anskaffelser.
Alt fra et tidlig stadium var det etterspørsel etter å kunne vise til konkrete standarder for at innkjøpersiden lettere kunne stille konkrete krav om universell utforming. Loven om offentlige anskaffelser bygger på to EU direktiv og trådte i kraft 1.1. 2007. § 6 i den norske loven krever at

”statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.”
Fordi det offentlige utgjør en så vidt stor markedsmakt viser erfaringer fra andre land at jo mer konkrete krav om universell utforming som stilles, med tilhørende referanser til standarder, desto lettere er det å spre kunnskap om og forståelse av dette prinsippet hos industrien og leverandørene av varer og tjenester.

Konklusjon
Jeg har i denne fremstillingen vist historikken bak, og innholdet i, den norske visjonen om universell utforming. Universell utforming er først og fremst sett på som et redskap for å oppnå et samfunn uten barrierer for personer med nedsatt funksjonsevne og andre. Jeg har også vist hvordan standardisering blir sett på som et sentralt verktøy for å oppnå denne visjonen og hvordan Standard Norge arbeider utarbeider nye standarder nasjonalt, og deltar i standardiseringsarbeidet internasjonalt, for å gi vårt bidrag.
Det gjenstår mye arbeid for å skape et samfunn som er universelt utformet og dermed brukbart for alle. Dette vil kreve systematisk gjennomføring og allokering av tilstrekkelige ressurser til alle de tiltak som må settes i gang. Dette krever innsats både på nasjonalt, nordisk og europeisk plan slik at man lett kan utveksle eksempler på god praksis over grensene og informasjon.
Først og fremst gjenstår det mye arbeid med å skape bedre forståelse for innholdet i begrepet universell utforming, ikke minst at det er et redskap for å skape et bedre samfunn for alle, der alle uansett funksjonsevne kan delta på lik linje i arbeidsliv, utdanning og samfunnet for øvrig.
Standardisering er et viktig virkemiddel, ved siden lovgivning, politiske retningslinjer og offentlige handlingsplaner. På grunn av standardenes unike status som omforente dokumenter som detaljert beskriver utforming av produkter og tjenester, er en bred deltakelse i standardiseringsarbeid fra alle berørte parter nødvendig. Dette gjelder ikke bare berørte brukergrupper men også leverandørsiden, industri og næringsliv og designere. For å oppnå en slik bred deltakelse er det nødvendig at nødvendige ressurser stilles til rådighet. 

Anbefalt litteratur

• Brynn, Rudolph og Buene, Toril Bergerud: Universell utforming og tilgjengelighet – politikk og lovgivning i inn- og utland. Sosial- og helsedirektoratet, Oslo 2005
  
• Commission Decision of 21 December 2007, concerning the technical specification of interoperability relating to “persons with reduced mobility” in the trans-European conventional and high-speed rail system (2008/164/EC). Official Journal of the European Union, Brussels 2008
  
• Commission of the European Communities: Equal opportunities for people with disabilities: A European Action Plan. COM (2003) 650 final. Brussels 2003
  
• Commission of the European Communities: Situation of disabled people in the enlarged European Union: The European Act Plan 2006-2007. Com (2005) 604 final. Brussels 2005
  
• Commission of the European Communities: White Paper European transport policy for 2010: Time to decide. COM (2001) 370 final. Brussels 2001
  
• Commission Staff Working Paper: Strengthening the protection of the rights of passengers travelling by sea or inland waterways in the European Union. Public consultation document of Directorate-General for Energy and Transport
  
• Eikrem, Tove: Jungelhåndboka 2008. Oslo 2008
  
• Europaparlamentets og Rådets Direktiv 2009/45/EF af 6. maj 2009 om sikkerhedsregler og standarder for passagerskibe (Omarbejding). Brussel 2009
  
• Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet: FOR 1997-01-22 nr. 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). Oslo 1997
  
• Miljøverndepartementet: Universell utforming. Begrepsavklaring. Mijøverndepartementet, Oslo 2007
  
• Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne: FNs standardregler og Agenda 22 – hvordan bidra til bedre kunnskap? Oslo 2008
  
• Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne: Statusrapport 2007 Samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo 2007
  
• Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne: Statusrapport 2008 Samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo 2008
  
• Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne og Sosial- og helsedirektoratet: Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk 2001-2006. Oslo 2006
  
• Nordberg, T.: Lekplats för alla – att utforma en lekplats för alle barn oavsett funktionsförmåga. Landskapsingeniörsprogrammet, SLU 2008
  
• NOU 2001:22 Fra bruker til borger: en strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Oslo 2001
  
• NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II. Kommunal- og regionaldepartementet, Oslo 2005
  
• NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet: rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Justis- og politidepartementet, Oslo 2005
  
• Odelstinget. Besl.O.nr.90 (2007-2008) Odelstingsbeslutning nr. 90 Om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Oslo 2008
  
• Office of the United Nations High Commissioner for Persons with Disabilities: Standard Rules on the Equalization of Opportunities for Persons with Disabilities. New York 1993
  
• St.meld.nr.17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle. Oslo 2006
  
• St.meld.nr.40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer: Strategier, mål og tiltak i politikken og for personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo 2001
  
• UN General Assembly: Convention on the Rights of Persons with Disabilities. New York 2006
  
• Vegdirektoratet: Håndbok 017 – Veg- og gateutforming. Oslo 2008
  
• European Concept for Accessibility: Technical Assistance Manual 2003. Luxembourg 2003
  
• FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemning, Sosial- og helsedirektoratet, Oslo 2005
  
• Info-Handicap and the”Build for All project”: Build for All reference manual. Luxembourg 2006
  
• Kommissionen for de europæiske Fællesskaber: Forslag til Europa-parlamentets og Rådets forordning om buspassagerers rettigheder og om ændring af forordning (EF) nr. 2006/2004 om samarbejde mellom nationale myndigheder med ansvar for håndhevelse af lovgivning om forbrugerbeskyttelse, KOM(2008) 817 endelig, Brussel 4.12. 2008
  
• Kommissionen for de Europeiske Fællesskaber: Forslag til Europa-parlamentets og Rådets forordning om passagerers rettigheder ved søreiser og rejser på indre vandveje og om endring af forordning (EF) nr. 2006/2004 om samarbejde mellem nationale myndigheder med ansvar for håndhævelse af lovgivningen om forbrugerbeskyttelse. Brussel 4.12.2008. 
  
• Lovdata: LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
  
• Rydningen, Ulf: Laws and Regulations in the Nordic Countries and in the EU for promoting Universal Design. Lecture at Nordic School of Public Health at the course “Universal Design in Community Planning”, 11th November 2008. 
  
• Rådet for funksjonshemmede: Universell utforming. Planlegging og design for alle. Oslo 1997
  
• Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret: Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle. Oslo, 2003
  
• Universal Usability Homepage: http://universalusability.org/definition/introduction.html