Utviklingen av felles europeiske energimarkeder og klimapolitiske målsettinger krever økt fokus på energieffektivitet, forsyningssikkerhet og fornybare energikilder. Dette krever nye spilleregler i form av nye og reviderte standarder for å oppfylle felles europeiske og globale krav. Norske myndigheter og fagmiljø må delta aktivt både i dialogen med EU og innenfor standardiseringen for å ivareta nasjonale interesser. Dette var ett av mange temaer på Norsk Elektroteknisk Forenings Tekniske Møte i Trondheim 7.-9. mars.
Utvikling og bruk av standarder vil bli et viktig virkemiddel for å nå overordnede energi- og miljøpolitiske mål. Utviklingen av felles europeiske energimarkeder og klimapolitiske målsettinger krever økt fokus på energieffektivitet, forsyningssikkerhet og fornybare energikilder. Dette krever nye spilleregler i form av nye og reviderte standarder for å oppfylle felles europeiske og globale krav. Norske myndigheter og fagmiljø må delta aktivt både i dialogen med EU og innenfor standardiseringen for å ivareta nasjonale interesser.
Følgende tiltak er sentrale for å oppnå energi og klimamål:
- Krav til energieffektivitet
- Utvikling av fornybare energikilder
- Et effektivt energimarked
- Krav til forsyningssikkerhet/leveringskvalitet
På disse områdene er det vedtatt en rekke direktiver og standardisering vil være et viktig virkemiddel for å nå disse målene.
Energieffektivitet
Med energieffektivitet mener vi å redusere energiforbruket uten å redusere den kvalitative bruken/anvendelsen av det energiforbrukende utstyret eller anlegget. Det dreier seg altså om adferd, arbeidsmetoder, produksjonsprosesser og teknologi som er mindre energiintensive.
Sentrale områder for energieffektive tiltak vil være:
- Transportsektoren (ca 30 % av totalt energiforbruk)
- Energiproduksjon (40-60% energitap ved elproduksjon i EU)
- Industri
- Bygninger (ca. 40% av totalt energiforbruk)
- Husholdningsapparater og forbrukerutstyr
Krav om energimerking av husholdningsutstyr var et av de første lovmessige tiltak på EU-nivå for å begrense energiforbruket gjennom å bevisstgjøre forbruker om utstyrets energibruk, slik at forbruker kunne velge utstyr ut i fra utstyrets energieffektivitet. Standarder ble et viktig virkemiddel for å ivareta direktivets krav ved at de grunnleggende krav i direktivet ble implementert i relevante europeiske produktstandardene.
Senere (i 2001) har EU implementert en avtale mellom USA og EU om energimerking av kontorutstyr. I 2005 vedtok EU et nytt rammedirektiv om økodesign av energiforbrukende utstyr.
I 2000 vedtok EU et nytt direktiv om energieffektivitetskrav for ballaster i lysutstyr. Et slikt tiltak kan medføre en total besparelse innen 2020 i EU på 12 Twh/år og et tilsvarende redusert CO2-utslipp på 8 Mtonn/år.
Innen energiproduksjon lanserte EU i 2004 et direktiv for å fremme kogenerering av el og varme.
Energibruk i bygninger representerer ca 40% av det totale energiforbruket og sparepotensialet ligger på ca 20%. Flere direktiver definerer krav relatert til energieffektivitet i bygninger:
- Direktiv om energisertifisering av bygninger
- Direktiv om energieffektivitet i bygninger
- Direktiv om kjeler
- Byggevaredirektivet
Det pågår et omfattende arbeid for utarbeidelse av standarder for beregning av energibruk i bygninger og beregning av miljøpåvirkninger.
Et effektivt energimarket - forsyningssikkerhet
Endringene i elektrisitetsforsyningen i Norge og Europa gir nye aktører og nye grensesnitt. Selv om dereguleringen i Norge startet tidlig, er bransjen og reguleringsregimet i kontinuerlig forandring. EU har vedtatt flere direktiver for å etablere felles regler i elektrisitetsforsyningen i Europa og disse gir behov for nye standarder for å støtte de endringer som finner sted. Slike standarder skal støtte opp om de nye grensesnittene, gi bedre betingelser for kunder og samtidig sikre en fortsatt god kvalitet og tilgjengelighet på elektrisitet. Markedsaktører i Europa ønsker konsensusdokumenter (standarder) til støtte for sine ansvarsområder, bl.a. etterspørres klare definisjoner på hvordan leveransen av elektrisitet skal karakteriseres (defineres) og hvordan de karakteristiske egenskaper skal måles. For å beherske disse forholdene bør tilknytningsregler defineres og harmoniseres.
Et felles arbeid mellom CEN og CENELEC er igangsatt for å se på behovet for nye standardiseringsprosjekter i forbindelse med det arbeidet som nå pågår på europeisk nivå mht. forsyningssikkerhet innen elektrisitetsforsyning.
Fornybare energikilder
Mange land og internasjonale institusjoner har lagt ned betydelig innsats i fornybare energikilder og alternative energiteknologier som for eksempel solenergi, vindkraft og brenselsceller. Denne økende interesse kommer av fallende kostnader og økende ytelse sammen med ønsket om å redusere utslipp.
Standardiseringen bidrar til at disse teknologier blir salgbare i markedet ved å sørge for et grunnlag for godkjenningsordninger og en basis for utviklingen av standardiserte og kostnadseffektive kvalitetsprodukter.
Avfall og økodesign
Skal energiteknologier bli miljøvennlige må det også tas hensyn til avfallsproblematikk og økodesign av komponenter og utstyr. Som en oppfølging av f.eks. WEE-direktivet og RoHS-direktivet er det opprettet egne standardiseringskomiteer i IEC/CENELEC. For alt elektrisk utstyr vil det bla. bli krav i produktstandardene om hvordan utstyret skal gjenvinnes. Det er også krav om miljøvennlig design for å hindre at farlige stoffer skal komme ukontrollert ut i naturen og ut i fra et LCC-perspektiv.
Viktig med norsk deltakelse internasjonalt
Innenfor områder der standarder blir en viktig del av oppfyllelse av felles europeiske og globale krav, er det viktig at norske interesser deltar aktivt i standardiseringsarbeidet. Slik deltakelse foregår gjennom medlemskap i nasjonale speilkomiteer i regi av Standard Norge, NEK og PT. Det er kun gjennom medlemskap i de nasjonale komiteene man har formell adgang til å delta i og påvirke det internasjonale standardiseringsarbeidet. Selv om Norge på enkelte områder ligger langt fremme, f.eks. innen elektrisitetsmarkedet, er det viktig å hevde sine interesser på denne arenaen slik at man påvirke utviklingen og unngå overraskelser. Et slikt medlemskap gir også tilgang til en unik kompetansebase og et nettverk av eksperter fra hele verden.
Det vises også til kompendiet til NEFs Teknisk Møte 2007 i Trondheim 7.-9. mars, hvor NEK er en av samarbeidspartnerne. Temaet der er: Energisamfunnet i endring.