Et slikt forum er opptatt av å forme organisasjonen slik at de rette ressursene settes til gamle og nye oppgaver og at reglene for arbeidet sikrer gode resultater til rett tid.
ISO/IEC JTC 1s møte i San Diego i California 7. til 11. november 2011 samlet 137 delegater.
Størrelsen på organisasjonen og mengden av standarder gjør ethvert bilde av hva som foregår urettferdig. Med et halvt hundre underkomiteer, spesialgrupper, etc., omtrent 2 500 internasjonale standarder og aktiviteter direkte i komiteen, i moderorganisasjonene og nær samarbeidende organisasjoner over hele verden blir informasjons- og saksmengden enorm. Men noe kan framheves:
1) Karen Higginbottom fra HP, USA, ble gjenvalgt som leder av felleskomiteen for IT for en ny treårsperiode.
Erlend Øverby fra Karde AS, blir ny leder av underkomiteen for IT i læring, SC 36. Han har tidligere ledet arbeidsgruppen for Språk-, kultur- og funksjonsnivå i IT i læring, SC 36/WG7. Sekretariatet for underkomiteen skal fortsatt være i Korea.
2) Planleggingsarbeidet rundt Grønn IT som de siste årene har resultert i ulike arbeidsgrupper, studiegrupper og samarbeidsforhold ender nå opp i videre utredning og en ny underkomite, SC 39 Bærekraft for og ved informasjonsteknologi. Komiteen får amerikansk ledelse. (Område/Scope; Standardization related to the intersection of resource efficiency and IT which supports sustainable development, application, operation, and management aspects.) En arbeidsgruppe skal arbeide med datasentre. Underkomiteen har spesielt ansvar for å se på problemstillinger innen sitt område.
Mange identifiserte “grønn IT”-problemstillinger skal det kommende året utredes i de ulike underkomiteene hvor de antas å høre hjemme.
3) Aktivitetene rundt nettskystandardiseringsbehov (Cloud Computing) vil nå bli fulgt opp med forsterket innsats fra en etablert arbeidsgruppe, SC 38/WG3 Nettskydatabehandling i Distribuerte anvendelsesplattformer og -tjenester.
4) Mange områder har ulike løsninger som umiddelbart kan synes å ligge nær hverandre. Men igjen kan det skule seg mangt i detaljene. Det kreves samordnet innsats. Deretter må det tas noen valg. Det er viktig for alle interessenter at valgene lar seg påvirke og er kjente. Et eksempel er forbundet med hvordan en skal velge standarder og dermed teknologier for å kunne benytte håndholdt utstyr (eks; mobiltelefoner) ved identifisering og dermed også betalinger. Skal en benytte standardene for kort, slik vi kjenner fra betaling med nærhetskort (eks; innen transport) eller skal en benytte datakommunikasjonsstandardene for kommunikasjon i nærområder (NFC)? Svaret er ikke opplagt og avgjørelsen vil ha betydelig økonomisk interesse.
5) Underkomiteene for Personlig identifikasjon og kort, IT-sikkerhet og Biometri (SC17, SC 27 og SC 37) kan vise til at de til sammen har mer enn 75 års innsats og har produsert hundrevis av standarder som brukes alle steder. Et godt eksempel på en anvendelse av standarder fra disse underkomiteene er elektroniske pass og reisedokumenter. Her samarbeides det tett med Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, ICAO. Klare endringer i standardene for reisedokumenter kommer nå. Det er det nødvendig at nasjonale myndigheter er kjent med. Tilsvarende gjelder for førerkort, bankkort og sjømannsidentifikasjon.
6) Trass i at noen tusen eksperter hvert år engasjerer seg i standardiseringsarbeidet under felleskomiteen for IT er den største mangelen tilgang på eksperter og eksperters tid. Dette forsøkes løst på flere vis;
A) Alle prosedyrer for arbeidet legges opp slik at det skal være minst mulig byråkrati. En skal kunne arbeide uten at det er for mye administrasjon rundt det og det som finnes skal være klart for alle deltakerne. En nyvinning i år har vært forsøk med en “standardiseringsinkubator” Dette er slik at har noe en vil forsøke å finne fram til enighet om starter en arbeidet og tilordnes komite og sekretariat i løpet av 90 dager.
B) Samarbeidende organisasjoner ønskes inn i arbeidet både ved at en har liaisonordninger og mulighet for samarbeid i felles møter og komiteer. Avtalen om samarbeid mellom ISO og den internasjonale ekspertorganisasjonen for elektronikkingeniører, IEEE, fungerer utmerket.
C) Endelig løses virksomhets- og ekspertproblemer som blant annet følger av nye samarbeidsmetoder ved samarbeid over ulike nye media og nettverk. En av de mer uløste oppgavene her gjelder rettighetsforhold rundt faglige bidrag.
7) Et slikt møte er en god mulighet til å bli kjent med problemstillinger og løsninger slik de framstår i ulike regioner og medlemsland. Et eksempel er arbeid rundt tilgjengelighet til IT. Her er det både tekniske, politiske og organisatoriske utfordringer. Tradisjonelt har det vært hjelp i en veiledning for standardutforming som forteller hvilke hensyn det skal tas til tilgjengelighet (for mennesker med nedsatt funksjonsnivå/eldre) når en lager standarder (Guide 71). Denne har eksistert noen tid. Nå er den i endring og ikke minst den særskilte gruppen for tilgjengelighetsforhold (SWG-A) vil bidra i arbeidet og synes å ha mange gode innspill. Norge er langt framme i lovfesting og kan bidra i endringsprosessen.
8) Når en legger fram hva en har oppnådd i løpet av et år er antall standarder, deltakere i møter, salgstall og prosjektlisten noe en kan vise til. Likevel er eksempler på opplagte forbedringer interessante. I år la jeg merke til at det innen lagringsteknologi synes å komme på plass lagringsmedia som kan garantere sikker lagring for “evigheten”, om vi setter den til nærmere 1000 år. Vi ser at kablingsstandarder gir mulighet for overføring av enorme datamengder f.eks. i hjem, på kontorer eller i nærområder. Som vanlig er forbedringen på datakompresjon og datakommunikasjon imponerende, med en rekke nye anvendelsesmuligheter på mange områder (eksempel; bruk av to-dimensjonal strekkode i aviser, reklame osv.) Endelig er det klare utfordringer når vi kan overføre energi uten kabler. Det gjør det enklere å lade opp utstyr og det virker jo ganske nytt når en kan varme opp maten ved induksjon når den er lagt på tallerkenen på bordet? Men det er noen utfordringer her.
9) Sosiale nettverk blir en viktigere del av manges hverdag. Det mangler på bruk av standarder hos de som tilbyr løsninger for sosiale nettverk, men det arbeides med løsninger i flere samarbeidende organisasjoner, som Verdensvevkonsortiet, W3C, og i flere av arbeidsgruppene under felleskomiteen for IT.
10) Og en gladnyhet til slutt; På Gjøvik er det et godt miljø innen biometri. Professor Christoph Busch representerer tysk standardisering, DIN, i underkomiteen for biometri og leder arbeidsgruppe 3 for utvekslingsformater for biometriske data, SC 37/WG3, men han er opplagt en ledende kraft i det norske biometrimiljøet. Det er ulike priser som kan tildeles fra ISO og IEC for fremragende arbeid. I år fikk Professor Busch IECs 1906-pris for sin innsats i SC 37/WG3.
Deltakere fra Norge på ISO/IEC JTC 1 Plenarmøtet; Knut Lindelien, Standard Norge (HoD) og Kristian Bergem, Difi. I tillegg representerte Erlend Øverby SC 36 IT i læring.
