Du er her: Start > Nyhetsarkiv > Miljø > 2010 > Samfunnsansvar – internasjonal enighet om ny standard

Samfunnsansvar – internasjonal enighet om ny standard

Samfunnsansvar er blitt et viktig begrep både i næringslivet og blant myndigheter og politikere. Men hvordan skal vi egentlig forstå samfunnsansvar og hva skal til for å integrere samfunnsansvar i en organisasjon?

Alle virksomheter med respekt for seg selv har et lengre kapittel om samfunnsansvar i årsrapporten. Politikerne snakker om samfunnsansvarlige investeringer og bedriftslederne trekker fram samfunnsansvar som en viktig faktor når det skal satses internasjonalt.

Verktøy for alle type organisasjoner
Etter fem års internasjonalt arbeid har vi endelig fått en internasjonal standard for samfunnsansvar. Nå er det ikke lenger tvil om hva begrepet samfunnsansvar innebærer, hva slags prinsipper som gjelder for samfunnsansvar eller hva slags kjerneområder man bør ta hensyn til når man skal etablere retningslinjer for samfunnsansvar. Svarene finnes i ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar som er et verktøy for alle typer organisasjoner, offentlige og private, store og små.

Regjeringen forventer i Stortingsmelding 10 Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (2008-2009) at alle bedrifter utarbeider og etterlever retningslinjer for samfunnsansvar. ”Bedriftens retningslinjer må være kjent blant bedriftens ansatte og, så langt det er mulig, for dens samarbeidspartnere i leveransekjeden”, står det i stortingsmeldingen. ISO 26000 gir nå alle organisasjoner de verktøy som trengs for å implementere samfunnsansvar.

Prosessen bak ISO 26000
Det unike med denne standarden er ikke minst prosessen som ligger bak. Det er den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO som har organisert arbeidet. Organisasjonen har tilrettelagt en prosess der nesten 100 land har vært med i diskusjonene og klart å komme fram til enighet, eller konsensus, som det heter innenfor standardiseringen.  Det har vært en åpen prosess, u-land og i-land har deltatt på lik linje og hvem som helst har kunnet påvirke gjennom høringer. Aldri før har det vært større deltakelse i en arbeidsgruppe for utarbeidelse av en ISO-standard. 42 internasjonale organisasjoner har også deltatt i arbeidet, deriblant WHO og FN-organisasjoner som ILO, UNIDO og UN Global Compact. Arbeidet har vært ledet av Brasil og Sverige, og norske eksperter har vært aktive bidragsytere gjennom Standard Norge, det norske medlemmet i ISO.

Retningslinjene i ISO 26000 bygger på beste praksis, initiativ utviklet i både offentlig og privat sektor, og standarden harmonerer med relevante konvensjoner og deklarasjoner fra for eksempel FN-systemet.

Standard med bred forankring
Flere interessegrupper har vært involvert, alle engasjerte i ulike sider ved samfunnsansvar. Både forbrukere, myndigheter, næringsliv, arbeidstakere og frivillige organisasjoner (NGOer), akademia og andre har vært representert, og ISO har gjort en stor innsats for å sikre balansert deltakelse fra alle interessentgruppene. Derfor er det blitt en standard med bred forankring.

Det er viktig å merke seg at ISO 26000 er ikke et styringssystem, som for eksempel ISO 9001 og ISO 14001, og standarden er ikke beregnet på eller egnet for sertifiseringsformål. Dersom noen gir tilbud om å sertifisere etter ISO 26000, vil det være feil bruk av standarden og brudd med intensjonene. ISO 26000 inneholder frivillig veiledning, ikke krav.

Historisk tilbakeblikk på samfunnsansvar
Virksomheter har opp igjennom tidene på ulik måte vist samfunnsansvar. Det begynte allerede på slutten av 1800-tallet, kanskje tidligere, men termen samfunnsansvar kom i vanlig bruk først tidlig på 1970-tallet. Fram til nå har samfunnsansvar først og fremst vært knyttet til næringsvirksomhet. ”Næringslivets samfunnsansvar”, eller CSR (forkortelse for ”Corporate Social Responsibility”) er nok mer kjent for de fleste mennesker enn ”samfunnsansvar”. Etter hvert har også andre typer organisasjoner innsett at også de hadde et samfunnsansvar. ISO 26000 understreker da også at samfunnsansvar gjelder alle typer organisasjoner. 
Forståelsen av samfunnsansvar gjenspeiler forventningene i et samfunn på et gitt tidspunkt, og er derfor forandelig. Tidligere var det gjengs oppfatning at samfunnsansvar besto i å gi til veldedige formål. Senere har temaer som menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø, forbrukerbeskyttelse og bekjempelse av svindel og korrupsjon kommet til.

I ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar defineres sju kjerneområder for samfunnsansvar, det vil si organisasjonsstyring, menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø, hederlig virksomhet, forbrukerspørsmål og lokalsamfunnsengasjement- og utvikling. Dette gjenspeiler dagens syn på hva vi ser på som en del av samfunnsansvar, men om noen år vil kanskje andre emner bli ansett som viktigere.

Samfunnsansvar og bærekraftig utvikling
Hvorfor er samfunnsansvar så viktig og hvorfor blir flere og flere organisasjoner over hele verden klar over behovet for og fordelene av å opptre samfunnsansvarlig? I hvilken grad en organisasjon påvirker samfunnet og miljøet, har i dag blitt et viktig mål på organisasjoners generelle prestasjon og evne til å drive effektivt. Dette gjenspeiles også i en voksende anerkjennelse av å sikre sunne økosystemer, sosial likhet og god organisasjonsstyring. I det lange løp er alle organisasjoners aktiviteter avhengig av tilstanden til verdens økosystemer. Et overordnet mål med samfunnsansvar er derfor å bidra til bærekraftig utvikling.

En organisasjon kan oppnå mange type fordeler ved å ta samfunnsansvar på alvor:

• Konkurransefortrinn
• Styrket omdømme
• Evne til å tiltrekke seg arbeidskraft, kunder, medlemmer eller brukere
• Evne til å opprettholde moral, engasjement og produktivitet hos de ansatte
• Styrket relasjon til investorer, eiere, sponsorer og finansmiljøet
• Bedret forhold til myndigheter, media, leverandører, konkurrenter, kunder og samfunnet generelt

Veileder - trinn for trinn
ISO 26000 veileder alle typer organisasjoner, trinn for trinn. Den tar for seg alle viktige termer og definisjoner, den går inn på hvordan man skal forstå samfunnsansvar og tar for seg forholdet mellom bærekraftig utvikling og samfunnsansvar. Standarden gir veiledning om sju prinsipper for samfunnsansvar og den ser på hvordan man skal kartlegge samfunnsansvar og samarbeide med interessenter. Det største kapittelet omhandler sju kjerneområder for samfunnsansvar og ulike emner knyttet til disse kjerneområdene. I tillegg finnes det en nyttig veiledning i hvordan man skal integrere samfunnsansvar i hele organisasjonen og et vedlegg med eksempler på frivillige tiltak og verktøy for samfunnsansvar.

8. desember lanserer Standard Norge ISO 26000 som Norsk Standard for det norske publikum med håp om at den internasjonale standarden skal bli et viktig verktøy for samfunnsansvar også i norske organisasjoner.