EU har en overordnet målsetting om fri flyt av varer og tjenester i EØS-området. Standardisering er et velbrukt verktøy innenfor kjøp og salg av byggevareprodukter. Standardene sørger for ensartede kravspesifikasjoner og kvalitetskrav på tvers av landegrensene.
Mange ønsker seg et økt standardiseringsomfang innenfor tjenesteområdet. Standardene på tjenesteområdet utvikles både på overordnet og detaljert nivå. Innenfor området Facility Management eller fasilitetsstyring som er blitt den norske oversettelsen, er det nå kommet en paraplystandard i to deler som er oversatt til norsk.
De to delene er:
- NS-EN 15221-1 Fasilitetsstyring - Del 1: Termer og definisjoner
- NS-EN 15221-2 Fasilitetsstyring - Del 2: Veileder for utarbeidelse av avtaler om fasilitetsstyring
Arbeidet med disse felles europeiske delstandardene startet i 2004, og Nederland har ledet prosjektet. Norge har deltatt fra første stund ved Olav Egil Sæbøe fra Norsk Nettverk for Næringseiendom (NfN). Det norske engasjementet i prosjektet er delvis finansiert av Byggekostnadsprogrammet.
De to delstandardene gjelder hovedsaklig avtaler om fasilitetsstyring som inngås mellom en klient og en ekstern leverandør av fasilitetstjenester, men de kan også brukes i de tilfeller der leverandøren er en intern enhet i en større organisasjon.
Standardene forklarer hvordan fasilitetsstyring kan foregå på et strategisk, taktisk og/eller operativt nivå, og hvordan krav til og leveranse av tjenester kan spesifiseres ved hjelp av tjenestenivåavtaler (SLA) og hovedindikatorer for ytelse (KPI).
Avtalestruktur
Et vesentlig poeng med å standardisere tjenesteområdet er at avtalene som inngås, får lik oppbygging og struktur. NS-EN 15221-2 anbefaler følgende struktur for avtaler om fasilitetsstyring (punktene er ytterligere utdypet og forklart i standarden):
- Generell beskrivelse - definerer partene og beskriver hvilke fasilitetstjenester avtalen omfatter.
- Krav til primære aktiviteter - med dette menes hvilke primæraktiviteter fasilitetstjenestene skal understøtte.
- Generelle vilkår - under dette punktet skal definisjoner av de termer som inngår i avtalen beskrives.
- Generelle forutsetninger - hvilke lover, forskrifter, tillatelser osv. ligger til grunn for avtalen, bruk av underleverandører og krav til HMS er andre forutsetninger som skal beskrives under dette punktet.
- Klientens og tjenesteleverandørens generelle plikter - i disse punktene omtales forhold som klienten skal sørge for, for eksempel tilgjengelige arbeidsrom.
Utover dette anbefaler NS-EN 15221-2 at en avtale skal innehold punkter om overføring av personale, tidsplanlegging, betaling, endring av avtalen, mislighold, revisjon, risiko og ansvar, forsikringer, force majeur, tvisteløsning, utskifting av aktiva og prosjektaktivitet.
Standard Norge har de siste årene systematisert standardiseringen innenfor FDV- og FM- området. I tillegg til de europeiske paraplystandardene er det utviklet nasjonale standarder innenfor flere fagområder, herunder juridiske kontraktsstandarder. Utfordringen blir nå å tilpasse alle de nasjonale standardene innenfor rammen av disse europeiske paraplystandardene.