Hos Skanska i Sverige ser man den nye standarden som et virkemiddel i arbeidet med økt effektivitet og sikkerhet. Målet de har er å jobbe mot en nullvisjon i forhold til arbeidsplassulykker.
– Det gjelder å finne personer som liker å jobbe med systematikk, sjekklister, metoder og gode rutiner som forindrer ulykker, uttalter Mattias Magnell på Svenska Dagbaldets nettsider. Han er ledertvikler i Skanska Sverige. Han sier videre at det ved hjelp av standarden vil være lettere å finne de rette personene og metodene.
Standarden består av to deler.
- NS-ISO 10667-1 Levering av vurderingstjenester – Prosedyrer og metoder for vurdering av personer i arbeids- og organisasjonsmessig sammenheng – Del 1: Krav til kunden
- NS-ISO 10667-2 Levering av vurderingstjenester – Prosedyrer og metoder for vurdering av personer i arbeids- og organisasjonsmessig sammenheng – Del 2: Krav til tjenesteleverandører
Standarden er relevant for tjenesteleverandører som rekrutteringsfirmaer, for de som bestiller og mottar tjenesten, og ved arbeidsundersøkelser og kompetansevurderinger. Den gir også veiledning om rettigheter og ansvar til den som blir vurdert (the assessment participant). Standarden kan brukes på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå, og omfatter hele vurderingsprosessen.
Økt kvalitet i alle ledd
Målet med standarden er at den skal bidra til bedre og sikrere beslutningsunderlag, god kvalitet på vurderingsmetoder, og kostnadseffektive og rettferdige vurderingssystemer. Den skal også redusere kostnadene for godkjenning og sertifisering av testing i et internasjonalt marked og bidra til færre feilansettelser av personer.
Ettersom dette er en internasjonal standard skal den også bidra til fri bevegelse og konkurranse av tjenester på tvers av landegrenser og sikre mer likeverdige konkurransevilkår.
I tillegg til terminologi og definisjoner inneholder standarden prosedyrer for avtaler mellom partene. Dette innebærer blant annet avklaring av ansvar mellom leverandør og kunde, sikre nødvendig kompetanse og formidling av resultat og konsekvenser.
Det fokuseres på
- hva som skal avklares i forkant som identifisering og avklaring av behov
- gjennomføringen av vurderingen fra planlegging til tolking og formidling av resultater og
- evaluering.
Standarden inneholder også informative tillegg, som for eksempel omhandler ansvar og rettigheter til de personene som blir vurdert. Standarden omfatter derimot ikke spesifikke krav til ulike arbeidspsykologiske tester, ofte omtalt som testverktøy.
Norge har deltatt i det internasjonale arbeidet med standarden
Standarden er utviklet av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO, og det har vært deltakere fra rundt 16 land med i prosjektet. Disse har representert blant annet nasjonale og internasjonale psykologorganisasjoner, forskningsinstitutter, testinstitusjoner og rekrutteringsfirmaer. Norge var ett av de 16 landene som deltok aktivt i arbeidet, og var også arrangør for ett av møtene i den internasjonale komiteen.
Norsk speilkomité
Parallelt med arbeidet i ISO har Standard Norge hatt en nasjonal speilkomité (SN/K 281). Den er ledet av Sverre L. Nielsen fra Norsk Psykologforening. Oppgaven til speilkomiteen har i første rekke vært å følge med på det internasjonale arbeidet og bidra med norsk kompetanse i utviklingen av standarden. Speilkomiteen har gjennomgått forslag og gitt faglige innspill til de to delene av standarden, og bidratt med å spre informasjon om arbeidet i relevante norske fagmiljøer om standarden.
Mer informasjon
Ønsker du å vite mer om dette arbeidet, kontakt prosjektleder Britt Stokke Lønaas.