Denne loven er kanskje først og fremst kjent, fordi den gir personer med nedsatt funksjonsevne bedre rettsvern mot diskriminering. Loven er også viktig, fordi den klart definerer mangel på tilgjengelighet som en form for diskriminering, og fordi prinsippet om universell utforming blir lovfestet. I lovens paragraf 9 er universell utforming definert som følger:
"Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig" (Fra Lovdata, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).
Det er også paragrafer som tar opp universell utforming på bestemte områder som IKT. Forarbeidene til loven finner man i Ot.prp.44 (2007-2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
Standarder - en forutsetning for universell utforming
I kommentarene til lovforslaget kom flere høringsinstanser med innspill om standardiseringens betydning som premiss for effektiv gjennomføring av universell utforming. Dette ble også bekreftet av Barne- og likestillingsdepartementet som kommenterte at kravene om universell utforming først kan innføres når nødvendige standarder for de aktuelle teknologiområdene er blitt utarbeidet. Departementet uttalte også i Ot.prp.44 at "standarder og retningslinjer må derfor gjennomgås og legges frem for berørte parter slik at eventuelle konsekvenser fremkommer, også de økonomiske, ved å ta de i bruk" (avsnitt 10.5.6.4).
Standarder og diskrimineringsvernet
Dette betyr at arbeid med standardisering blir en svært sentral del av verktøyet for å nå målsetting om et inkluderende samfunn for alle, og faktisk en av forutsetningene for at universell utforming skal kunne gjennomføres. Også Standard Norge har uttalt i forbindelse med forslaget til diskriminerings- og tilgjengelighetslov at det er behov for utvikling av fagterminologi, definisjonsforbedringer og kriterier som prioriterer og ivaretar brukerbehovene. Standarder kan bidra til implementering av loven, men virkningen er avhengig av et klart overordnet lovverk.
Et annet interessant aspekt er at lovutvalget knyttet rettsvirkninger av loven til framtidige standarder som presiserer innholdet i prinsippet om universell utforming. Standardene skal således sikre at det blir en sammenheng mellom lovkrav og diskrimineringsvernet. Eller for å si det ikke-juridisk: det kreves at man følger bestemte standarder for ikke å diskriminere, og omvendt, dersom man oppfyller bestemte standarder om universell utforming foreligger det ikke diskriminering.
Europeisk samarbeid på standardiseringsområdet
Allerede fra januar 2007 har Norge også hatt lovfestet krav om at man i forbindelse med offentlige anskaffelser skal ta hensyn til universell utforming som del av planleggingen og, der det er relevant, i forbindelse med tekniske spesifikasjoner i anbudsrundene. Størrelsen på markedet for offentlige anskaffelser i så vel Norge som resten av EØS-området tilsier at det er behov for standarder som offentlige myndigheter kan referere til. Dette behovet blir nå ytterligere styrket ved kravene om universell utforming innen transport, bygg og uteområder samt informasjons- og kommunikasjonsteknologi i den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Siden kravene til dels vil berøre det indre EØS-markedet, vil også europeisk samarbeid på standardiseringsområdet være viktig å delta i.
Barne- og likestillingsdepartementet ser på standardiseringsarbeidet i Standard Norge som et viktig bidrag til å konkretisere universell utforming innenfor de ulike sektorene. Det overordnete lovverket er nå på plass, og Standard Norge vil være klar til å ta utfordringene. Disse vil først og fremst bestå i å konkretisere definisjoner av universell utforming på ulike områder som dekkes av den nye loven, og utvikle konkrete kriterier for universell utforming gjennom standardisering. Dermed vil standardiseringen bidra til en effektiv implementering av loven og til å presisere diskrimineringsvernet.
For mer informasjon, kontakt:
Rudolph Brynn, prosjektleder Anvendt IKT Standard Norge, rbr@standard.no,
tlf 67 83 86 18.