Loven inneholder et generelt krav om universell utforming, mens den overlater gjennomføringen av dette prinsippet i de enkelte sektorer til eksisterende og kommende sektorlovgivning. I forhold til bygninger og uteområder gjelder dette spesielt de kommende forskrifter til plan- og bygningsloven.
Nye føringer for universell utforming
Lovutvalget bak diskriminerings- og tilgjengelighetsloven anbefalte ikke å stille krav til eksisterende bygninger, men regjeringen ønsker likevel å kunne beslutte å oppgradere offentlige bygg som skoler etc.
I Ot.prp.44 (2007-2008) som inneholder forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, vises det til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven når det gjelder krav om universell utforming av bygninger.
Siden januar 2007 har loven om offentlige anskaffelser stilt krav om å ta hensyn til universell utforming ved planlegging og spesifisering av offentlige anbudsrunder. Og fra den dagen Norge ratifiserer FN-konvensjonen om menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, må norsk lovgivning også omfatte universell utforming av tjenester.
Grundig planlegging og prosjektering
Det er viktig i planleggingen av bygg og uteområder å skaffe seg kunnskap om eventuelle problemer ulike brukergrupper kan møte i bruk av anlegget. Det er derfor et spørsmål om grundig forarbeid og prosjektering, og det er viktig å legge inn detaljerte krav i for eksempel kravspesifikasjonene ved offentlige anskaffelser.
Det er helt sentralt at det er konsekvens og sammenheng i kravspesifikasjonene til universell utforming/tilgjengelighet og at dette ivaretas både i et uteområde og et byggs ulike rom og funksjoner. Med bakgrunn i type uteområde og bygningskategori, vil noe forskjellige detaljer og forhold utdypes og vektlegges.
Universell utforming innen bygg og anlegg
Hva betyr egentlig universell utforming innenfor byggområdet? Først og fremst innebærer det at hovedløsningen skal være utformet på en slik måte at alle (dvs. flest mulig) skal kunne benytte seg av den uten behov for særløsninger, dersom man skal forholde seg til lovens definisjon . Hovedløsningen for en bygning er å regne som den delen som ”publikum” skal benytte seg av, f.eks. hovedinngang, publikumsarealer, heiser, resepsjoner og møterom.
Regjeringens tolkning av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven innebærer igjen at man må vurdere løsninger i allerede eksisterende fasiliteter, der det er relevant at universell utforming skal inkluderes. Viktig blir også de utvidete kravene til universell utforming i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, som for tiden er på høring.
For Standard Norge og standardiseringsarbeidet er også universell utforming på bygg- og anleggsområdet av stor betydning. I arbeid for inkludering av universell utforming i standardiseringsarbeid, er det nødvendig med kunnskaper om egenskaper ved bygget og brukergruppenes behov.
Relevant standardiseringsvirksomhet
I Norge er standarden prNS 11001 Universell utforming av byggverk i sin avsluttende fase. Den skal publiseres i to deler. Del 1 omhandler arbeidsbygg/publikumsbygg og del 2 omhandler boliger.
En komité bestående av representanter fra Sosial- og helsedirektoratet v/ Deltasenteret, Staten Bygningstekniske etat, Oslo kommune v/Undervisningsbygg, UMB, Husbanken, Statsbygg, Boligprodusentene, Arkitektbedriftene/NAL og organisasjoner av personer med nedsatt funksjonsevne har utarbeidet forslagene. Leder for komiteen har vært Åse Røstum Norang fra Undervisningsbygg/Oslo kommune.
Målgruppen for standardene er først og fremst de prosjekterende og oppdragsorganisasjoner som har ansvar for nybygging. Siden disse forslagene utgjør første generasjon standarder for universell utforming, innholder de en del grunnlagsinformasjon for å bidra til økt forståelse for temaene:
- bevegelse
- syn
- hørsel
- orientering
- miljø/overfølsomhet
Standardene omhandler konkrete krav og anbefalinger. Titlene på standardene signaliserer at de dreier seg om løsninger i bygninger, men de berører også løsninger fra parkering/atkomstvei til bygning. Standard Norge planlegger utgivelse av en egen standard for uteområder på et senere tidspunkt.
Arbeidet med ”bygg”-standardene har vært tidkrevende,særlig fordi det ikke fantes mye omforent referansegrunnlag som kunne nyttes. Det har derfor vært helt nødvendig med grunnleggende diskusjoner om alt fra terminologi til konkrete løsninger. Komiteen har utført et poinérarbeid på området. Standardene speiler dagens erfarings- og kunnskapsnivå og gir grunnlag for videre utvikling og utdyping av temaene, slik at gode løsninger blir etablert og verdsatt av alle.
Tilgjengelig samfunn for alle
Universell utforming er ennå i sin begynnerfase når det gjelder standardisering i byggsektoren. Med utarbeidelsen av de nye norske standardene har man tatt et viktig skritt fremover, ikke minst med tanke på at standardisering anses som et av de viktigste verktøy for å oppnå målsettingen om et tilgjengelig samfunn for alle.
Mer informasjon?
Ta kontakt med prosjektleder Lars Aasnes, laa@standard.no, tlf. 67 83 86 83.