Boken er utgitt av Tapir akademisk forlag i samarbeid med Husbanken. Den er skrevet på engelsk og er redigert av Tom Vavik ved Institutt for industridesign ved Arkitektur og designhøyskolen i Oslo. Boken tar opp de mange utfordringene som prinsippet om universell utforming gir, og ser på teori, metode og praksis på området fra forskjellige synsvinkler. Bidragsyterne har bakgrunn fra næringslivet, utdannelsessektoren og designsektoren og viser hvordan det er viktig at forskjellige aspekter og samfunnssektorer involverer seg i arbeidet for universell utforming. Ikke minst er det interessant å lese analysene av hvordan universell utforming er et viktig forretningsaspekt og mulighetsskapende område for norsk og internasjonalt næringsliv.
Universell utforming bidrar til innovasjon
Et poeng som understrekes i boken er at fordelene ved universell utforming går langt videre enn å skape sosial integrasjon – det bidrar til innovativ design, bedre muligheter for næringslivet og det åpner nye markeder for næringslivet for fremtidsrettede produkter til bruk for nye forbrukergrupper. Det er viktig at industrien responderer tidlig på den demografiske utviklingen mot flere eldre og funksjonshemmede forbrukere – gjennom designmessige innovasjoner. Innledningsvis poengteres det også at ”universell utforming handler om god utforming, ikke å skape ”løsninger for spesielle behov” – eldre og personer med nedsatt funksjonsevne ønsker ikke å bli sett på som ofre som trenger hjelpeprodukter og tjenester, og de vil ikke kjøpe designkonsepter som markedsføres som sådan. Vellykkede universell utformingsprodukter som selges på det åpne marked inkluderer folk med forskjelligartede behov, heller enn å være rettet spesielt mot dem. De gir bedre funksjonsevne i stedet for å stigmatisere”. Slik minner boken om at universell utforming også er et spørsmål om menneskerettigheter.
Boken tar opp viktige emneområder som arkitektur, utforming av produkter, universell utforming i et kommersielt perspektiv, universell utforming på IKT området, tjenesteområdet og innen mobiltelefoni. Ulike fagpersoner på disse områdene beskriver hvordan universell utforming kan ivaretas.
Arkitektur og universell utforming
På området arkitektur og universell utforming gir professor Wolfgang F. E. Preiser ved Universitetet i Cincinnati i USA en teoretisk innføring i de 7 prinsipper for universell utforming og presenterer en tredelt strategi for å implementere universell utforming; på kort sikt å evaluere eksisterende bygninger og anlegg, på mellomlang sikt å sørge for at prinsippet om universell utforming inkluderes i bygningsdesign fra starten og på lang sikt inkludere universell utforming i arkitektskolenes pensum.
Forskeren Jon Christophersen drøfter hvorfor det tar så lang tid å implementere universell utforming i Norge og peker på at det tar lang tid å endre tenkemåten til publikum generelt og til de lokale og sentrale beslutningstakerne her i landet og at involveringen av en konservativ industri, tung teknologi samt permanente installasjoner. Løsningen må være at tiltak må skje både ovenfra og nedenfra, og at man løser mangelen på klare kriterier for universell utforming. Professor Sigmund Asmervik ved Universitetet for miljø- og biovitenskap tar opp de pedagogiske utfordringer ved å lære bort universell utforming – bl.a. at prestisjefull arkitektur og prestisjetunge arkitekter ikke tar hensyn til brukernes behov. Det er dette som studentene må læres å bli gode i!
Camilla Ryhl ved det danske byggforskningsinstituttet tar utgangspunkt i tilgjengelighetsbegrepet og diskuterer sensorisk tilgjengelighet som et tillegg til de alminnelige former for bevegelsesmessig tilgjengelighet de fleste assosierer med bygninger. Design må ta høyde for alle våre fem sanser – syn, hørsel, berøring, lukt og den kinestetiske balansesansen.
Universell utforming og produktdesign
På området produktdesign tar professor John Clarksson fra Universitetet i Cambridge opp de grunnleggende elementer i god forretningspraksis og særlig forståelse for brukerbehov og næringslivets behov og betydningen av å forstå disse i designprosessen og kravspesifikasjonene til produkter. Han presenterer en modell for prosessen med inkluderende design i fire steg: oppdage, oversette, skape og utvikle. Clarksson illustrerer også ulike former for nedsatt funksjonsevne og hvilke utfordringer disse gir når det gjelder praktisk bruk av produkter og tjenester.
Onny Eikhaug ved Norsk Designråd tar også opp de kommersielle aspekter ved universell utforming og beskriver dette prinsippet som et strategisk verktøy for innovasjon og forretningsmessig utvikling. Det er ikke nok med estetiske, funksjonelle eller emosjonelle behov i utformingen av et produkt – man må fokusere på at design kan spille en rolle når det gjelder bærekraft, menneskerettigheter og sosial inkludering. Hun konkluderer også at det trenges en strengere lovgivning både nasjonalt og internasjonalt for å støtte opp om universell utforming, ved siden av at bedrifter bør inkludere en strategi for universell utforming i sin generelle praksis.
Produktdesigner Ingrid Rønneberg Næss og industridesigner Trond Are Øritsland tar opp inkluderende design av alminnelige produkter og stiller spørsmålet: ”ønsker folk å bruke inkluderende produkter?” Fokus er på følelser og verdier folk knytter til produkter – og forfatterne presenterer en strategi bygget på kommunikasjonsteori, fokusert på tre nivåer – hva er det mulig å bruke produktet til (produktets kvalitet mht. hva man kan benytte det til)? Hva er det – hva gjør du med det (betegnelse på produktet)? Og Hva sier produktet om deg i forskjellige sosiale sammenhenger? Hvordan vil din bruk av det bli fortolket (konnotativ mening med produktet)?
Sist i dette avsnittet er en artikkel om hvordan små designendringer kan gjøre en stor forskjell – nemlig om det klassiske eksemplet med Jordans forpakninger for tannbørster. Marianne Støren Berg fra Norsk Designråd viser hvordan selskapet Jordan fikk suksess med sine nye forpakninger gjennom brukermedvirkning, utvikling av et verktøy for utformingsbeslutninger som tok høyde for alle typer aspekter ved utformingen og hvordan man gjennom arbeidsgrupper integrerte universell utforming i de ulike utviklingsprosessene i bedriften. Lærdommen er: universell utforming handler om balanse, kompromisser og overbygge kløften mellom krav som står i konflikt med hverandre.
IKT, tjenester og universell utforming
Neste del av boken tar opp tjenester og IKT og Walter Mellors fra ETSI, som er en nestor innen standardisering på IKT-området, presenterer i sitt kapittel om universell utforming av IKT en tredelt modell for å inkludere universell utforming i design av IKT produkter. Basisnivået er alminnelige produkter som kan benyttes av de fleste forbrukere. Neste nivå er produkter som kan interagere med tekniske hjelpemidler mens det øverste nivået er spesialdesignede produkter for personer med omfattende grad av nedsatt funksjonsevne. Han hevder at ISO/IEC Guide 71 (ISO-veilederen for universell utforming i standardiseringsarbeid) er et nyttig redskap for å identifisere ulike typer av funksjonsnedsettelser som har direkte effekt på bruken av IKT produkter og tjenester. Mellors mener at Guide 71 bør følges opp av ISO/IEC 13407: Human-centered design processes for interactive systems, ved siden av ETSI EG 202 116: Human Factors: Guidelines for ICT products and services ”Design for All”. I praksis er design for alle design for de fleste etter Mellors mening. Det vil alltid være behov for spesialkonstruerte tekniske hjelpemidler og det er viktig at disse er interoperabile med IKT-produkter for øvrig. Derfor trenges det et sett av protokoller som sikrer god kommunikasjon mellom hjelpemidlene og IKT-utstyret.
Kristin Skeide Fuglerud fra Norsk Regnesentral viser betydningen av å inkludere universell utforming i utviklingsprosessene på området IKT-tjenester. Hun definerer en IKT-relatert tjeneste som en tjeneste som involverer en utøver av tjenesten hver gang den benyttes, og at ”tjenester ofte har både interne brukere (som arbeider for tjenesteyteren) og eksterne brukere (andre tjenesteytere og forbrukerne)”. Det er derfor mange som er involvert når man skal utvikle universelt utformede tjenester innen IKT, og dette er en viktig grunn til at prinsippet integreres i hele prosjektsyklusen ved siden av utviklingen av programvaren selv. Multimodal interaksjon er en sentral strategi for å sikre universell utforming og gode kravspesifikasjoner på IKT området. Det bør være deltakere i de ulike designteamene som er ansvarlige for at universell utforming inkluderes i designfasen av prosjekter.
Seniorforsker Bjørn Hestnes fra Telenor Research & Innovation, psykolog og IKT-forsker Peter Brooks og sjefsingeniør Svein Heiestad fra Telenor Research & Innovation tar i kapitlet om mobiltelefoni og blinde opp kommunikasjonsutstyr – videofonen - som kan hjelpe synshemmede. Ved å bruke toveis audioutstyr og enveis video fra en synshemmet bruker til en tjenesteoperatør mener forfatterne at et viktig kommunikasjonsverktøy kan være laget. Operatøren fungerer som guide og med videofonen kan den synshemmede brukeren ”få informasjon” om sine omgivelser. Utstyret er utviklet etter langvarig brukertesting og longitudinelle observasjonsstudier av brukerbehov.
Konklusjon
Dette er en viktig bok for alle som er interessert i universell utforming. Den dekker bare to hovedområder, bygg og IKT/tjenester og ikke for eksempel transport men eksemplene er så bredt anvendelige at den er meget nyttig som innførings- og lærebok.
Boken viser også hvor viktig standardisering er som verktøy for universell utforming på de ulike områder, ikke minst for å sikre interoperabilitet mellom ulike typer utstyr som er spesiallaget for personer med nedsatt funksjonsevne og alminnelige ”mainstream” produkter. Ikke minst er standarder viktige for at involverte aktører skal kunne stille konkrete kravspesifikasjoner om universell utforming av utstyr, varer og tjenester. Det er å håpe at denne boken bidrar til økt forståelse for dette.