Standard Norge har bidratt til et kapittel om erfaringer fra andre land.
NOU 2010:5 er utarbeidet på bakgrunn av et mandat fra regjeringen Stoltenberg til et offentlig utvalg som skulle foreta en helhetlig gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet. I den anledning fikk Standard Norge i oppdrag å utrede hvordan hjelpemiddelformidling blir organisert i andre europeiske land, samt i New Zealand. Oppdraget omfattet også å lage en typologi for de ulike organiseringsformene for formidling og klassifisering av tekniske hjelpemidler. Det ble også lagt vekt på hvilken rolle standardisering spiller innen markedet for hjelpemiddelformidling.
Standardisering og hjelpemiddelformidling internasjonalt
Det har vært av stor interesse å se på hvordan hjelpemiddelmarkedet på dette området endrer seg som resultat av standardisering, universell utforming og ”mainstreaming” eller sektorvis integrasjon. Dette skyldes primært at man på den måten kan øke markedets størrelse, og bedriftene inkorporerer derfor universell utforming i designfasen av produktene og tjenestene de leverer. Dette innebærer også at produsenter av tekniske hjelpemidler rettet spesielt mot brukere med nedsatt funksjonsevne vil møte større konkurranse fra mainstream produsenter.
Ulik lovgivning
Denne trenden styrkes også av lovgivning som krever tilgjengelighet og/eller universell utforming av varer og tjenester i Europa, USA og Japan (flere vil komme med ettersom FN konvensjonen om rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser blir implementert globalt, jfr. avsnitt over). Denne typen lovgivning kan deles i tre deler:
- Lover om direkte finansiering eller støtte til anskaffelser av tekniske hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne
- Lover som krever at offentlige anskaffelser av varer og tjenester skal omfatte krav om tilgjengelighet. Dette er ofte knyttet til standardiseringsarbeid for bedre å kunne definere hva som skal ligge i begrepet universell utforming. Et eksempel her er EUs Mandat M376 til standardiseringsorganene i Europa for å lage en standard for universell utforming av IKT for offentlige anskaffelser.
- Antidiskrimineringslovgivning som beskytter grunnleggende rettigheter for funksjonshemmede, herunder rett til tilgang på varer og tjenester.
I USA har man lagt vekt på de to siste punktene, mens EU og Japan tradisjonelt har lagt vekt på tekniske hjelpemidler og finansiering, og mindre på antidiskrimineringslovgivning og offentlig anskaffelseslovgivning. Men denne trenden har snudd i løpet av de siste år. EU innfører stadig sektorlovgivning som sikrer rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne og vurderer om man ved å lage en sammenslåing av europeiske industriforetak på området tekniske hjelpemidler kan skape et mer velfungerende marked for tekniske hjelpemidler. MARE prosjektet (2009) viser at det er positiv respons fra industrien på dette og at en slik sammenslåing bør fokuseres primært på IKT relaterte tekniske hjelpemidler, samt at en sammenslåing på europeisk nivå arbeide med nettverksbygging (for store og små/middelstore bedrifter), profesjonell utvikling og kunnskapsoppbygging, samt offentlig politikk (støtte fra EU/Europakommisjonen til oppstart og finansiering, samt at EU anerkjenner nettverket som viktigste talsorgan for hjelpemiddelindustrien i Europa).
I Europa har, som oppfølging til Mandat M376 fra Europakommisjonen, standardiseringsorganene CEN og CENELEC arbeidet med to rapporter om de forskjellige systemene i EØS landene for å sikre tilgjengelighet gjennom lovgivning etc. samt om konformitetssertifisering i noen land. I den anledning har spørsmålet om egensertifisering versus tredjeparts sertifisering vakt motstand hos IKT industrien. Industriens representanter har også vært skeptiske til en felles europeisk standard ut fra at industrien selv bør kunne komme frem til løsninger som sikrer universell utforming. Det er industriens oppfatning at interoperabilitet mellom teknologiene er viktigere enn standarder. Fase 1 i dette arbeidet er avsluttet og fase 2, som vil gå ut på å utarbeide selve standarden igangsettes i 2010. Norge er representert i arbeidet gjennom Standard Norge.
Standardisering og universell utforming
Når det gjelder forholdet mellom standardisering, universell utforming og tekniske hjelpemidler er dette også interessant for en generell beskrivelse av det europeiske markedet. Standardisering på området tekniske hjelpemidler omfatter standarder for hva som skal forstås ved tilgjengelighet og universell utforming, kvalitetsstandarder og tekniske spesifikasjoner for produktene. Standardisering påvirker også produsenter og den tekniske utviklingen av tekniske hjelpemidler. I USA er standarder lovfestet gjennom Section 508 til den amerikanske antidiskrimineringsloven Americans with Disabilities Act. I EU har man ikke tilsvarende lovpålagte standarder men søker å styre gjennom mandater, som Mandat M376 omtalt over. I Europa har man tradisjonelt latt et produkt som dominerer markedet, få definere standarden for produktgruppen, eller industrikonsortier er blitt enige seg imellom om å definere standarder man skal forholde seg til. Et eksempel på markedsdefinert ”standard” er Microsoft Windows programutvikling og hvordan denne definerer utviklingen av IKT-relaterte tekniske hjelpemidler. Det hender også at myndighetene kommer ”etter” markedet og definerer offisielle standarder bygget på det som allerede er næringsutviklede uoffisielle standarder.
Standarder har en spesielt viktig funksjon fordi de skaper en felles forståelse for hva som skal være for eksempel et produkts funksjonalitet og fordi de er skapt gjennom en konsensusprosess der alle interesserte parter har kunnet delta. Standardisering er på den annen side kritisert i denne sammenheng pga manglende brukerrepresentasjon i de komiteene som utvikler standardene. Dette har flere årsaker, som ressurser hos personer med nedsatt funksjonsevne, mangel på kunnskap om den kompetanse som brukergruppen selv representerer etc.
Standardisering bidrar til at man får inkorporert universell utforming i standardene, dvs. prinsippet om at hovedløsningen skal være tilgjengelig for alle uten behov for spesialløsninger . Prinsippet betyr da at alminnelige produkter søker å være så tilgjenglig som mulig for så mange som mulig uten at tekniske hjelpemidler er nødvendige for at brukere med nedsatt funksjonsevne skal kunne nyttiggjøre seg av produktene.
NOU 2010:5 er produsert av et utvalg som i 2007 fikk i oppdrag av regjeringen å foreta en helhetlig gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet. I den forbindelse fikk Standard Norge ved prosjektleder Rudolph Brynn i oppdrag å utrede hvordan hjelpemiddelformidling organiseres i noen utvalgte europeiske land samt New Zealand, og lage en typologi for hvordan slik formidling organiseres og analysere de ulike systemene. Standardisering har også vært et viktig element i beskrivelsen av hvordan de ulike nasjonale formidlingssystemene er bygget opp.
NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering