Standard Norge har med interesse lest Arkitektnytt nr. 3 og reflekterende artikler om universell utforming - et veldig positivt tiltak fra redaksjonen. Vi ser også at de nye standardene om universell utforming er registrert, og det avdekker et behov for supplerende og utfyllende informasjon.
Samfunnsmessig bakgrunn
Den demografiske utviklingen i Norge viser, som i resten av Europa, at en betydelig del av befolkningen etter hvert vil bestå av eldre over 67 år. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at 21 % av befolkningen vil være over 67 år i 2040. I 2050 snakker vi om en andel på 25 %. Dette utgjør ca. 1,1 millioner innbyggere, og det vil være mennesker som stiller store krav til publikumsbygninger og boliger når det gjelder tilgjengelighet.
I tillegg til disse kommer de ca. 20 % av befolkningen som på en eller annen måte har nedsatt funksjonsevne. I Europa tilsvarer dette faktisk rundt 50 millioner innbyggere.
Det er en tverrpolitisk enighet i Norge om at universell utforming av bygninger skal bli en realitet, men honnørord løser ikke utfordringene. Antidiskrimineringsloven har satt overordnete rammevilkår som må følges opp med praktiske virkemidler. Dette gjør Standard Norge ved å utarbeide standarder for universell utforming.
Når vi vet at hovedvolumet av framtidens bygninger allerede finnes, er det ikke for tidlig å lage tilgjengelighetsstandarder for bygninger. Det handler om at BAE-næringen tilpasser seg en virkelighet som er her, og som vil bli enda mer markant etter hvert.
Standardisering
Standard Norge har kompetanse til å lage standarder, og har enerett på å utgi Norsk Standard. Standard Norge er også Norges representant i internasjonal standardisering, og er norsk medlem i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN og den internasjonale ISO.
Standardisering og universell utforming
Standardene NS 11001 Universell utforming av byggverk - Del 1:Arbeids- og publikumsbygninger og NS 11001 Universell utforming av byggverk – Del 2: Boliger er utarbeidet av en komité bestående av representanter fra Boligprodusentene, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Husbanken, Norske Arkitekters Landforbund, Sosial- og helsedirektoratet v/Delta-senteret, Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner, Statsbygg, Statens bygningstekniske etat, Undervisningsbygg Oslo KF, og Universitetet for miljø og biovitenskap.
NS 11001 -1 og NS 11001-2 Universell utforming av byggverk
Standardene har planleggere og prosjekterende som hovedmålgruppe. Standardene er redigert rundt fem temaer: bevegelse, syn, hørsel, kognitive evne, og miljø (overfølsomhet for luft og materialer).
Siden dette er første generasjon uu-standarder innholder de en del utdypende tekster om funksjonsnedsettelser. Hensikten er ikke å lage lærebøker, men å gi en introduksjon til temaene.
Forholdene knyttet til bevegelse er for det meste målbare. Det er derfor naturlig at løsninger tallsettes detaljert og gjøres normativt. Det finnes også mye god dokumentasjon og utdyping rundt temaet nedsatt synsevne. Dette gir grunnlag for normative kriterier og håndteringen av dette. De øvrige temaene mangler foreløpig omforente kriterier som grunnlag for normsetting. I standardene er dette løst med dels dokumenterbare krav og dels med anbefalinger.
Hørsel og lyd
Standard Norge følger opp temaet hørsel og lydforhold ved å revidere eksisterende standard for lydklasser av bygninger, NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. Eksisterende akustiske kriterier i standarden gjennomgås av en arbeidsgruppe som vurderer om noe må endres for å ta hensyn til kravene til universell utforming. Lovverkets krav til universell utforming av arbeids- og publikumsbygninger medfører en utvidelse av standarden med flere bygningstyper. Dagens grenseverdier er ikke fullt ut dekkende for ivareta behovet for tale forståelse, orienteringsevne og kommunikasjon for syns- og hørselshemmede. Derfor diskuteres det bruk av andre typer akustiske kriterier bl.a. relatert til romhøyde.
Ledelinjer
Arbeidet med NS 11001 del 1 og 2 avdekket at ledelinjesystemer er ikke et enkelt og entydig tema. Derfor skal det nå utarbeides en egen standard om planlegging og drifting av ledelinjer. Det finnes allerede standarder for produksjon av for eksempel taktile enheter av betong, men det mangler en standard som forteller om hvordan disse skal brukes. Man kan si at vi har bokstavene, men ikke ordbok og grammatikken som gjør det mulig å formulere entydige setninger.
Innemiljø og uteområder
Temaet innemiljø er inngående behandlet i NS-EN 15251 Innklimaparametre for dimensjonering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk. En veiledning til denne standarden er under utarbeiding.
Ved årsskiftet 2010/2011 skal Standard Norge publisere en standard om universell utforming av opparbeidete uteområder (NS 11005).
Universell utforming internasjonalt
I ISO (International Organization for Standardization) har det pågått et standardiseringsarbeid over temaet universell utforming i åtte år. ISO/DIS 21542 Accessibility and usability of the built environment har hatt en lang og ”smertefull fødsel”, men det nærmer seg et resultat i form av en standard. Utviklingsprosessen er tidkrevende når det er ulike oppfatninger om hva som kan brukes som normative kriterier.
I år starter CEN (Europeen Committee for Standardization) en prosess for å se på om det er grunnlag for å utarbeide europeiske standarder om universell utforming av bygninger. Det skal foreligge en rapport om 18 måneder med forslag til innstilling om arbeidet videre. Målet er å kunne utarbeide standarder.
Utfordring når flere behov skal dekkes samtidig
Det er enkelt å stille ytelseskrav. Det er derimot langt mer sammensatt og komplekst å løse ”alle gode hensikter”. Mange konkrete dilemmaer oppstår. Er det riktig med universell utforming uavhengig av etasjenivå? Hva med evakuering av rullestolbrukere, blinde eller svaksynte ut av høyhus? Er det akseptabelt med ulike nivåer for tilgjengelighet for ulike brukergrupper? Når skal det være absolutte krav og når skal man tillatte varianter? Hvilke kriterier skal brukes ved slike ytelsesnivåer, når man faktisk delvis mangler grunnlag for å hevde at noen løsninger er generelt gode og andre er mindre gode
Interessemotsetninger vil også helt sikkert oppstå, som for eksempel hensynet til allergikere kontra ønsket om å bruke planter i tilknytning til bygg. Det finnes allerede en rekke miljøkrav som påvirker produktstandardene, og disse bidrar til å redusere bruken av allergener. Men hva med ytre miljø? Skal hensynet til pollenallergikere gå foran gleden over flotte trær ved atkomst og inngangpartier? Det er ikke mulig å få til en pollenfri verden, men man kan oppnå en større bevissthet i valg av gunstige og mindre gunstige løsninger.
Arkitektutdanningen
Universell utforming som tema er kommet for å bli. Dersom arkitekter skal kunne bidra med gode brukerløsninger må kunnskapsnivået og praktisk forståelse av temaet løftes betydelig.
I løpet av to til tre år vil det foreligge standarder innenfor mange områder knytte til universell utforming, som igjen vil kunne danne grunnlag for kunnskapsformidling. Det betyr ikke at utdanningsstedene skal vente til alle disse foreligger. NS 11001 del 1 og 2 er gode utgangspunkt ”for å komme på banen” allerede nå.
Disse standardene skal først og fremst være et verktøy for byggenæringen når det gjelder universell utforming. Det er frivillig å bruke standarder, men de har stor tyngde ettersom de er utviklet gjennom konsensus blant involverte parter.
Bygningsmyndighetene betrakter standarder som operative virkemidler for konkretisering av intensjonene i lover og forskrifter. Det er derfor all grunn til å integrere standarder i undervisningen. Dette vil nye generasjoner arkitekter tjene på enten de skal praktisere nasjonalt eller internasjonalt. Verktøyene er der, og de fornyes jevnlig – ta dem i bruk!
Kurs
I løpet av høsten planlegger Standard Norge å tilby kurs til planleggere og prosjekterende i bruk av NS 11001 del 1 og 2 for universell utforming av byggverk. Følg med på kurssidene til standard.no
Produktinformasjon NS 11001 Universell utforming av byggverk