Innholdet i disse standardene er godt forankret både hos myndigheter, i BEA-sektoren og interesseorganisasjonene.
Plan- og bygningsloven, samt Byggteknisk forskrift er avgjørende ”verktøy” for å realisere likeverdig behandling av mennesker. Teknisk forskrift er et effektivt virkemiddel for å oppnå at mennesker faktisk får likestilt tilgang til bygninger, inkludert boliger. Dette er ikke regler tilpasset ”de andre”, men for deg og meg i våre ulike livsfaser.
I den pågående diskusjonen i enkelte medier er det en tendens til overfokusering på tenkte kostnadsøkninger som følge av den nye forskriften. Disse innleggene bærer preg av både lav forståelse for bakgrunnen til lov og forskriftsendringer og lav vilje og evne til å tenke nytt.
Lovutvalget bak diskriminerings- og tilgjengelighetsloven anbefalte ikke å stille krav til eksisterende bygninger, men regjeringen ønsker likevel å oppgradere offentlige bygg som skoler og lignende. Dette er bra for alle.
Brukerkunnskap inn i planlegging og prosjektering
Dersom man skal investere og bygge for framtiden, må man tilføre kunnskap om eventuelle utfordringer ulike brukergrupper av bygninger og anlegg kan møte. Det er helt sentralt at det er konsekvens og sammenheng i kravspesifikasjonene til universell utforming/tilgjengelighet og at dette ivaretas både i et byggs ulike rom og funksjoner og med tilliggende uteområder.
Dette krever grundig forarbeid og nytenking i prosjekteringen. Først og fremst innebærer det at hovedløsningen skal være utformet på en slik måte at alle, dvs. flest mulig, skal kunne benytte seg av den uten behov for særløsninger. Dette er i tråd med definisjon i § 9 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Hovedløsningen for en bygning er å regne som den delen som ”publikum” skal benytte seg av, for eksempel hovedinngang, publikumsarealer, heiser, resepsjoner og møterom.
I prinsippet gjelder det samme for boligbygninger, men dette er avhengig av blant annet bygningstyper (flerleilighetsbygg/rekkehus/enebolig).
Det er viktig med kunnskap for å kunne legge inn detaljerte krav i for eksempel spesifikasjonene ved offentlige anskaffelser.
Standarder om universell utforming i bygg og anlegg
I standarden NS 11001- 2 for boliger fremgår tre ulike nivåer for tilrettelegging til og i boenheter. Dette bør både prosjekterende og utførende studere nøye. Her er det flere muligheter til løsninger, og de vil innebære noe omdisponering av arealer i forhold hva man er vant til.
Det kan også opplyses at standarden er preget av Husbankens og Boligprodusentenes ønske om å sette rammevilkår for morgendagens boligtilbud.
Både denne standarden og NS 11001-1 for arbeids- og publikumsbygninger er utarbeidet av en komité bestående av representanter fra Sosial- og helsedirektoratet v/Deltasenteret, Staten Bygningstekniske etat, Oslo kommune v/Undervisningsbygg, UMB, Husbanken, Statsbygg, Boligprodusentene, Arkitektbedriftene/NAL og interesseorganisasjonene. Leder for komiteen har vært Åse Røstum Norang fra Undervisningsbygg/Oslo kommune.
Universell utforming er ennå i sin begynnerfase når det gjelder standardisering i byggsektoren. Med utarbeidelsen av de nye norske standardene har man tatt et viktig skritt fremover, ikke minst med tanke på at standardisering anses som et av de viktigste verktøyene for å oppnå målsettingen om et tilgjengelig samfunn for alle.
Standard Norge arbeider videre med å følge opp Regjeringens intensjoner på området, og ved årsskiftet forventes det at en ny en standard om tilgjengelighet i uteområder, blir ferdig.
Se informasjon om kjøp av
NS 11001- 1 Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger
NS 11001- 2 Universell utforming av byggverk - Del 2: Boliger
Byggteknisk forskrift og veiledningen til forskriften kan lastes ned fra nettsiden til Statens bygningstekniske etat.