På et møte i Brussel den 6. desember møtte for første gang lederne for alle EUs institusjoner med den europeiske organisasjonen av funksjonshemmede, European Disability Forum. Hensikten var å diskutere EUs politikk over for de rundt 80 millioner mennesker med nedsatt funksjonsevne som bor i EU-landene. Europakommisjonen var representert ved president Barroso, Europaparlamentet ved president Jerzy Buzek og Rådet ved president van Rompuy. I tillegg var visepresidenten for Europakommisjonen Viviane Reding som er kommisær for juridiske saker.
Presidentenes taler
Barroso understreket Kommisjonens fokus på situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i EU og samtidig strategien som er lagt for de neste 10 årene, for rettigheter, økonomisk styrke og deltakelse i samfunnet.
Buzek nevnte at mens en av seks europeere i dag har en form for funksjonsnedsettelse, vil spesialtiltak i disse krisetider måtte fordobles overfor de som trenger det mest. Derfor må personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad skjermes mot de nedskjæringstiltakene som Eurokrisen fører til. Det er ikke minst viktig å sørge for at personer med nedsatt funksjonsevne kan bli stående i arbeid, eller komme inn på arbeidsmarkedet i et Europa med en økende aldrende befolkning.
Van Rompuy understreket på sin side at inkludering er et tradisjonelt europeisk virkemiddel for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne ta del i markedsøkonomien. Dette må videreføres til tross for krisesituasjonen i dag – dette er et spørsmål om sivilisasjon, og å forsvare våre felles europeiske verdier. “I Europa betyr samfunnet alle, og et moderne samfunn må avspeile alle dets medlemmer”, sa han.
EUs strategi overfor funksjonshemmede
EUs strategi består av konkrete tiltak og en timetabell som det skal jevnlig rapporteres fra for at EU skal oppfylle sine forpliktelser etter at Fellesskapet har ratifisert FN-Konvensjonen. Det er seks hovedelementer i EUs strategi for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne:
- Bruk av standardisering, offentlige anskaffelser, alternativt regler for statsstøtte til varer og tjenester for å sikre at de er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne, ved siden av at man støtter et felles europeisk marked for tekniske hjelpemidler. Man regner med en stor vekst i dette markedet i fremtiden, basert på erfaringer fra USA. I dag har EU gjennom tre mandater bedt standardiseringsorganene i Europa, CEN, CENELEC og ETSI, om å gjennomføre standardiseringstiltak på flere områder. Mandat M 376 skal utvikle felles europeisk standard for universell utforming av IKT; mandat M 420 skal gjøre det samme på området bygninger og mandat M473 skal utarbeide en metode for å innlemme universell utforming i all relevant standardisering. Sistnevnte mandat er administrert av Standard Norge, med en strategisk rådgivningsgruppe (SAGA) under norsk ledelse.
- Deltakelse, gjennom å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier er fullverdige EU-borgere gjennom gjensidig anerkjennelse av for eksempel identitetskort/parkeringskort og de rettigheter som følger av disse; bedre tilgang til tegnspråktolking og punktskrift i forbindelse med valg og i kontakt med EUs institusjoner; arbeide for tilgjengelige nettsteder og materiell som er underlagt copyrightlovgivning, som bøker.
- Finansiering skal sikre at EUs programmer og fond på områder som er relevante for personer med nedsatt funksjonsevne skal brukes til å sikre gode arbeidsforhold for omsorgsytere og til utvikling av bedre systemer for personlig omsorg.
- Mer samarbeid mellom medlemslandene (gjennom bl.a. High Level Group on Disability) og det sivile samfunn, bl.a. gjennom å skape et forum for utveksling av data og samordning av politikk, spesielt når det gjelder overføring av rettigheter over grensene i EU, f.eks. til personlige assistenter.
- Bevisstgjøringsarbeid gjennom tiltak som premiering av tilgjengelige byer i Europa.
- Datainnsamling og dokumentasjon for å bedre kunnskapen om funksjonshemmedes situasjon i EU-landene og hvilke barrierer man møter i samfunnet, samtidig som man identifiserer og støtter opp om suksessrike støttestrukturer som finnes i medlemslandene på nasjonalt nivå.
Ny tilgjengelighetslov
Europakommisjonen utga i 2010 en handlingsplan for et barrierefritt Europa innen 2020 (IP/10/1505). Denne fokuserer på rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne og gir veiledning til medlemslandene om hvordan de kan bidra til å styrke rettigheter i egne land. Kommisjonen vil legge frem en tilgjengelighetslov (European Accessibility Act) for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne har lik tilgang til fysiske omgivelser, transport og IKT og tjenester. Tilgjengelighet er i følge Kommisjonen en forutsetning for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne nyte godt av rettighetene som er fastslått i FN Konvensjonen om like rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, EUs traktatverk og Charteret for grunnleggende rettigheter. (EU har ratifisert FN Konvensjonen). Det vil snart bli utlyst en offentlig høringsrunde i forbindelse med den nye tilgjengelighetsloven. Dette vil også være til gode for den økende eldrebefolkningen i EU som vil komme i tillegg til dagens rundt 80 millioner personer med funksjonsnedsettelser, og som trenger lovfestet rett til tilgjengelighet i samfunnet.
Nye markedsmuligheter
Det er viktig å understreke at lovfestede krav om tilgjengelighet ikke var er en samfunnsoppgave men noe som skaper nye markedsmuligheter. Dagens debatt om krav om universell utforming av boliger i Norge viser at dette ikke kan understrekes nok. En undersøkelse foretatt i Storbritannia av det britiske blindeforbundet RNIB etter at en supermarkedkjede investerte £ 35 000 i å gjøre nettstedet sitt tilgjengelig, økte omsetningen deres med £ 13 millioner på ett år. En undersøkelse i Tyskland viste at mer tilgjengelige attraksjoner ville øke antall turister med nedsatt funksjonsevne noe tysk turismebransje ble beregnet å ville tjene mellom €620 millioner og €1,9 milliard på.
European Disability Forum støttet de ulike tiltakene fra EUs institusjoner og håper på at medlemslandene – som har hovedansvaret for gjennomføringen av tiltakene – følger opp på en god måte.
(Kilde: Pressemelding fra Europakommisjonen IP/11/1507)