CE-merking

CE-merket finnes på en rekke ulike produkter, og på alt fra leketøy til maskiner, medisinsk utstyr og byggevarer.

For lettere å kunne harmonisere tekniske krav til visse produktgrupper, besluttet EU å utarbeide direktiv etter "ny metode" (The New Approach). Metoden, som er beskrevet i en rådsresolusjon fra mai 1985, går ut på at det lages rammedirektiv på utvalgte produktområder med overordnede krav til helse, miljø og sikkerhet.

Som følge av EØS-avtalen omfattes også Norge av disse direktivene.

CE-merketHva betyr CE-merking?
CE-merking (CE = Communauté Européenne) er det synlige bevis på at et produkt oppfyller kravene som er fastsatt i ett eller flere av ny metode-direktivene. Dette betyr at CE-merking er myndighetspålagt. Produktet skal ikke være til skade for menneskers sikkerhet og helse eller for miljøet.

CE-merket er en deklarasjon på at produsenten eller dennes representant garanterer at alle krav som stilles til produktet i det aktuelle direktivet er oppfylt. Produsenten/dennes representant tar ansvar for at produktet oppfyller disse kravene.

CE-merking er et signal til offentlige instanser som driver kontroll av produkter, om at produktet oppfyller de sikkerhetskrav som gjelder i EØS, og at dette kan dokumenteres.

Et produkt med korrekt CE-merking har fri markedsadgang i EØS-området.

Det er ulovlig å sette CE-merket på et produkt som ikke oppfyller direktivets krav.

Krav til HMS
CE-merking alene sier ikke noe om et produkts generelle kvalitet. Produktets brukskvaliteter stilles det ingen krav til i direktivet, og CE-merking viser kun at visse minstekrav som er fastsatt i direktivet, med hensyn til helse, miljø og sikkerhet er oppfylt.

Hvilke produkter skal ha CE-merking?
Det er kun visse produktområder som omfattes av bestemmelsene om CE-merking. Hvilke disse er går fram av ny metode-direktivene. CE-merking av produktene og dokumentasjon på at sikkerhetskravene er oppfylt sikrer produktene markedsadgang og fri omsetning i EØS-området.

Hvordan oppfylle direktivenes krav?
For å kunne bruke CE-merket skal produsenten eller dennes representant sørge for at det foretas en samsvarsvurdering. Hvert direktiv angir prosedyrer for en slik samsvarsvurdering. Disse prosedyrene er en forutsetning for å kunne bruke CE-merket.

Det er produsenten eller dennes representant som påfører CE-merket etter at det er gjennomført en samsvarsvurdering. En samsvarserklæring skal følge med produktet. Den nødvendige tekniske dokumentasjonen skal oppbevares av produsenten i 10 år og skal på anmodning stilles til rådighet for myndighetene.

Risikofylte produkter
For enkelte produkter vil det være tilstrekkelig at produsenten foretar samsvarsvurderingen. For risikofylte produkter f. eks. medisinsk utstyr og utstyr for eksplosjonsfarlige områder, kreves det derimot at en uavhengig tredjepart, et såkalt teknisk kontrollorgan (f.eks. et sertifiseringsorgan) utfører kontrollen.

I det enkelte direktivs bestemmelser står det hvilke produkter som krever  samsvarsvurdering fra en uavhengig tredjepart. I direktivet vil det også fremgå hvilke krav som stilles til den tekniske dokumentasjonen.

Hvor og hvordan skal CE-merking påføres?
Kravene til den grafiske utforming av CE-merket er beskrevet i Rådsdirektiv (93/68/EØF) av 22. juni 1993. CE-merket være godt synlig, lesbart og det skal vanskelig kunne fjernes.

CE-merket skal påføres selve produktet eller merkeplaten. Dersom dette ikke er mulig, skal det påføres emballasjen eller følgedokumentene. I tillegg til CE-merking skal identifikasjonsnummeret til det tekniske kontrollorganet som eventuelt har vært involvert i kontroll av produksjonen, påføres. Dersom et produkt er omfattet av flere direktiv og flere kontrollorgan er involvert, skal ett av disse samordne prosedyrene. Kun dette kontrollorganets identifikasjonsnummer skal påføres.

Når et produkt er feilaktig merket
Et produkt som ikke er merket, feilaktig merket eller som er merket, men som ikke oppfyller sikkerhetskravene, vil bli krevd trukket tilbake fra markedet.

Europeiske standarder
Til direktivene utarbeider de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI europeiske standarder. I Norge blir disse standardene fastsatt som Norsk Standard eller Norsk elektroteknisk norm. Standardene inneholder tekniske spesifikasjoner som beskriver hvordan direktivenes krav kan oppfylles. De kalles harmoniserte standarder.

Se også EU-kommisjonens animasjonsfilm om CE-merking og hvordan det gjøres.

Sist oppdatert: 2013-12-09