Planlagt vedlikehold

I forbindelse med oppdatering av systemet vil standard.no være utilgjengelig i en (1) time mellom 0600 og 0900 lørdag 16. desember. Vi beklager den ulempe dette medfører for deg som er bruker av tjenesten.

 

Audhild Kvam, Enova SF, Roger Søråsdekkan, Allnex Norway, Odd Jarle Skjelhaugen, Norsk senter for bioenergiforskning, Jostein Søreide, Norsk Hydro, Einar Spurkeland, DB Schenker Norge, Bjørne Grimsrud, Statsbygg og Jacob Mehus, Standard Norge

Standarder bidrar til gode klimaløsninger

- Standarder er gode verktøy når Norge skal nå det ambisiøse målet om å kutte utslipp av klimagasser. Myndighetene og næringslivet trenger verktøyet, og Standard Norge er en viktig bidragsyter, sa Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge under frokostseminaret 20. mai.

Norges mål er å kutte klimagassutslippene i 2030 med 40 prosent sammenlignet med 1990. Forpliktelsen er sendt til FNs klimakonvensjon. Den bygger på stortingsmeldingen som Stortinget ga sin tilslutning til i mars. Men utfordringene for å nå målet er mange.

- Standarder er løsninger som alle aktørene kan stille seg bak. De bidrar til å gjøre det enklere for samtlige å ta klimavennlige valg. Standard Norge er opptatt av hvordan standarder bidrar til energieffektivitet og utslippsreduksjon, sa Mehus.

Omlag 50 sentrale aktører fra myndigheter og næringslivet deltok på frokostmøtet, for å lytte og dele erfaringer. Felles for foredragsholderne var ønsket om å vise hvordan deres virksomhet bidrar til klimavennlige løsninger.

Bærekraftige standarder
Odd Jarle Skjelhaugen, professor og direktør ved Norsk senter for bioenergiforskning, har deltatt i standardarbeidet i en årrekke. Nå leder han komiteen for bioenergi i Standard Norge. Han var opptatt av at standardene innenfor fagfeltet kan deles i to: Bærekraftige og tekniske standarder.

- De bærekraftige bidrar til å beregne klimagevinsten i CO2-kjeden. Alle aktørene i produksjonsprosessen kan legge inn sitt klimaregnskap i kjeden. Slik kan klimagassutslippene beregnes for de ulike produktene. Standardene må også bidra til å dokumentere energieffektivitet. De blir viktige for å nå klimamålet, sa Skjelhaugen, og la til at de tekniske standardene skal bidra til så god dokumentasjon at leverandøren vet hva som leveres og kunden vet hva han får.

Skjelhaugen mente at bioenergi blir viktigere i framtiden, for å redusere CO2-utslippene. Skogen binder halve Norges CO2-utslipp. Samtidig gror Norge igjen. Med bærekraftig hogst kan biomasse benyttes til mange formål som drivstoff, bygningsmaterialer og oppvarming. Skjelhaugen løftet frem Borregaard i Sarpsborg som verdens mest avanserte bioraffineri. Raffineriet har høy råstoffutnyttelse, lave klimagassutslipp og produserer alternativer til oljebaserte produkter.

Statsbygg tar initiativ
Byggesektoren, og bruken av bygg, står for om lag 40 prosent av verdens klimagassutslipp og energibruk. Sektoren må derfor være sentral i arbeidet med utslippsreduksjon.

- Statsbygg har tatt initiativet til å utvikle en ny norsk standard for klimagassberegninger fra bygg. Standardisering er viktig for å se CO2 fotavtrykket i hele verdikjeden. Ulike energieffektiviseringsverktøy gir ulike konklusjoner. Derfor må vi ha én felles standard, sa Bjørne Grimsrud, strategi- og utviklingsdirektør i Statsbygg.
- Vi er også stolte av å ha lansert klimagassregnskap.no. Dette er et beregningsverktøy for klimagassutslipp fra byggeprosjekter. Statsbyggs mål er klimanøytrale bygg. Om 20 – 30 år ønsker vi at byggene produserer like mye strøm som de forbruker, sa Grimsrud.

Liten virksomhet – stort grep
Roger Søråsdekkan, daglig leder i Allnex Norway på Lillestrøm, fortalte at virksomheten er sertifisert etter den internasjonale standarden for energiledelse NS-EN ISO 50001. Den kjemiske industribedriften er en del av et internasjonalt konsern med 16 fabrikker og hovedkontor i Brüssel. Energibudsjettet er dobbelt så stort som lønnsbudsjett. Energieffektivisering har derfor stor effekt.

- Standarden bidrar til at lønnsømme tiltak identifiseres og gjennomføres. Dermed reduseres energibehovet, kostnadene og klimagassutslippene. God energiledelse krever kontinuerlig fokus og bevisstgjøring i hele organisasjonen. Ledelsen gjennomgår energiforbruket og prosjektene flere ganger årlig. Slik får vi mange ideer og kan gjøre ytterligere tiltak, sa Søråsdekkan.

Han anbefalte flere virksomheter å implementere standarden. En rekke konsulentmiljøer tilbyr hjelp med prosessen, og Enova SF kan gi økonomisk støtte.

Forretningsmuligheter
For Hydro skaper klimaendringer forretningsmuligheter og nye strategier. Virksomheten produserer aluminium i flere land.

- Bilindustrien har fått strengere utslippskrav. Konsekvensen kan bli at industrien i større grad vil erstatte stål med aluminium. Aluminium kan resirkuleres mange ganger uten å miste kvaliteten. 75 prosent av aluminiumen som er produsert i verden benyttes fortsatt. Norsk Hydro skal sørge for ytterligere resirkulering, sa Jostein Søreide ved Hydros klimakontor.
- Vi bidrar til å utvikle en internasjonal standard for måling av klimagassutslipp i aluminiumsindustrien. Hydros mål er å være karbonnøytral i 2020. Vi er på god vei. Fra 1990 til 2012 har vi redusert direkteutslippet i Norge med 70 prosent.

Med pilotprosjektet på Karmøy har Hydro som mål å skape verdens mest energi- og klimaeffektive teknologi for aluminiumsproduksjon. Enova SF har gitt investeringsstøtte på 1,55 milliarder kroner.

Ny tjeneste
DB Schenker slipper ut nesten 14 millioner tonn CO2 på verdensbasis. Virksomheten tilbyr globale logistikktjenester og opererer i mer enn 130 land. Målet er å begrense de miljøskadelige virkningene av transport, og bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. Virksomheten ønsker å bli ledende innen «grønne» logistikktjenester. Ett tiltak er å kjøre med fulle biler.

- Kjøp av varer fra Asia og Afrika øker CO2-utslippene, noe vi ønsker å synliggjøre. Snart lanserer vi en tjeneste som gir kundene mulighet til hente data fra Schenkers hjemmeside og beregne CO2-utslippet fra varene de kjøper, sa kommunikasjonssjef Einar Spurkeland i DB Schenker Norge.

På riktig vei

- Vi er på riktig vei. Mange bransjer tar omstilling på alvor, konkluderte markedsdirektør Audhild Kvam i Enova SF.

Enova støtter i hovedsak to typer prosjekter; effektivisering og overgang til fornybar energi. Hele 200 industribedrifter i Norge har fått støtte for tiltak innenfor standarden for energiledelse NS-EN ISO 50001. En av virksomhetene var Osebergfeltet.

- Olje og gass står for 1/3 av CO2 utslippene i Norge. Enova vil støtte ny energi- og klimateknologi i bransjen, sa Audhild Kvam.

Hun understreket at Enova likevel har stor bredde: Fiskeoppdrettsindustrien får støtte for å bytte dieselaggregatet med landstrømanlegg. Enova støtter bygging av passivhus og lavenergihus. Nylig lanserte Enova 12 enkelttiltak for boligeiere som vil søke støtte etter at energitiltaket er gjennomført.

(Tekst og foto: Siv Ellen Omland, Empower Communication AS.)

 

Foredragsholdere

Audhild Kvam, Roger Søråsdekkan, Odd Jarle Skjelhaugen, Jostein Søreide, Einar Spurkeland, Bjørne Grimsrud, Jacob Mehus

Presentasjonene fra Standard Morgen om standarder for energi og klima

Norsk senter for bioenergiforskning, Odd Jarle Skjelhaugen

Statsbygg, Bjørne Grimsrud

Allnex Norway, Roger Søråsdekkan

Hydro, Jostein Søreide

Schenker, Einar Spurkeland

ENOVA, Audhild Kvam

Sist oppdatert: 2015-09-11