Ny Norsk Standard for klimamerking av sjømat

I økende grad etterspør forbrukere, forhandlere og myndigheter klimaregnskapet til ulike matvareprodukter.

Trine Tveter og Hugo BjørnstadEn ny Norsk Standard gjør det mulig å fastslå klimasporet for sjømatprodukter, slik at næringen vil kunne arbeide mot en stadig mer klimavennlig produksjon. Produkters klimapåvirkning i ferd med å bli en viktig konkurranseparameter internasjonalt, og næringen bør kunne dokumentere sine produkters egenskaper. En ny Norsk Standard viser hvordan dette skal gjøres. Standarden gir regler for beregning og kommunikasjon av sjømatprodukters klimaspor, både fra villfangst og oppdrett. Metodene skal bidra til bærekraftige produksjonssystemer og styrke den norske sjømatnæringens markedsposisjon.

- For å mette verden i framtiden må vi produsere mer med mindre miljøpåvirkning enn det vi gjør i dag. Den nye norske standarden skal bidra til dette. Markedet er gedigent, for i følge tall fra SINTEF Fiskeri og havbruk, forsyner fisk globalt mer enn 1,5 milliarder mennesker med 20 prosent av deres daglige behov for animalske protein, sier adm. direktør i Standard Norge, Trine Tveter.

Initiativet kommer fra myndighetene ved Fiskeri- og kystdepartementet. Den nye norske sjømatstandarden får stor oppmerksomhet internasjonalt, og ligger nå godt an til å bli en internasjonal standard.

- Jeg er glad for at norsk sjømatnæring får en felles standard for å måle klimaspor for sjømat. Norge leverer 36 millioner sjømatmåltider hver dag til kvalitets- og klimabevisste forbrukere, og det at vi har fått en felles mal for beregning av klimaspor er positivt for både næringa og forbrukere, sier statssekretær Hugo Bjørnstad.

Sjømatens livsløp
Når klimasporet til et produkt skal beregnes, må man ta hensyn til alle fasene i sjømatens livsløp. For oppdrettsprodukter handler det om å beregne klimautslippene i alt fra forproduksjon, produksjon av settefisk, transport av fisk til slakt, avfallshåndtering, kjøling og transport fram til forhandler.

Forproduksjon og transport gir ekstra store utslag når klimasporet til sjømat skal beregnes. Sushi-spisere kan for øvrig ha god samvittighet, for ubehandlet mat er særlig gunstig for klimaet.

- Næringen har nå fått et godt verktøy som kan brukes overfor markedet til å standardisere metoden for klimamålinger. Ved å benytte NS 9418 vil bedriftene kunne gjennomføre målinger, justeringer og igangsette tiltak som vil gi miljøforbedringer, og dersom flere bedrifter benytter seg av samme standard vil måleverdiene kunne sammenlignes, sier leder for samfunnsansvar i Lerøy Seafood Group, Anne Hilde Midttveit.

Norges sjømatråd har som Lerøy, vært med på å lage standarden.

- Sjømat fra Norge er kjent for å være trygg og bærekraftig. Når vi nå også kan dokumentere sjømatens innvirkning på miljøet gir det Norge enda et konkurransefortrinn. Både innkjøpere og forbrukere i mange av de viktigste markedene for norsk sjømat er opptatt av miljøspørsmål. Denne standarden for klimaspor vil bidra til økt konkurransedyktighet der hvor slik dokumentasjon etterspørres, sier markedssjef Tove Sleipnes hos Sjømatrådet.

For mer informasjon, ta kontakt med:
Kommunikasjonssjef i Standard Norge, Marit Sæter, tlf. 970 27 956
Markedssjef i Norges sjømatråd, Tove Sleipnes, tlf. 415 07 633
Leder samfunnsansvar i Lerøy Seafood Group, Anne Hilde Midttveit, tlf. 91 729 709
Kommunikasjonsrådgiver Lisa Nordøen i Fiskeri- og kystdepartementet, tlf. 934 19 402

Bilde
Trine Tveter, adm. dirketør i Standard Norge og statssekretær Hugo Bjørnstad i Fiskeri- og havbruksdepartementet under lanseringen av NS 9418. (Foto: Standard Norge / Yvonne Haugen)

Se flere bilder fra lanseringen av NS 9418 på Flickr.

Presentasjoner fra lanseringen
Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget, Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk
NS 9418 Klimaspor for sjømat, Knut Jonassen, Standard Norge

Bakgrunnsinformasjon
Miljøregnskap og klimasporing av sjømat (nettside hos Sintef Fiskeri og havbruk med lenker til rapporter etc.)

Produktinformasjon
NS 9418 Klimaspor for sjømat - Produktkategoriregler

Sist oppdatert: 2013-12-06