Planlagt vedlikehold

I forbindelse med oppdatering av systemet vil standard.no være utilgjengelig i en (1) time mellom 0600 og 0900 lørdag 16. desember. Vi beklager den ulempe dette medfører for deg som er bruker av tjenesten.

 

Mann som skriver etiske ord på en tavle

Kortreist og grønn, og uten bruk av kjemikalier

Mange organisasjoner har utviklet catchy slagord. Slagord som omfatter et vidt spekter av sosiale og bærekraftige tema. Det kan være påstander som "organisk mat", "kortreist", "rettferdig", "garantert ikke barnearbeid", "mini-fotavtrykk", "god dyrehelse" og mange flere. Men kan man stole på slike etiske påstander?

Standarder for miljøpåstander

Gjennom lang tid har man innenfor standardiseringen utviklet verktøy som skal gjøre det mulig for organisasjoner å håndtere sin miljøpåvirkning, se for eksempel ISO 14001. Hvordan man kommuniserer og utformer troverdige miljøpåstander, merkelapper og produktbeskrivelser finner man svar på i standardene i ISO-serien 14020.

Uoversiktelig for etiske påstander

Beveger man seg inn i landskapet rundt etiske påstander, blir situasjonen mer uoversiktelig. Det finnes mange forskjellige ordninger, merker og kommunikasjonsformer. Kanskje særlig blant forbrukerne, skaper denne variasjonen forvirring, usikkerhet og til og med mistro i markedet.

Krav til etisk merking

Allerede i 2007 gjennomførte Consumers International en studie om emnet. Consumers International og COPOLCO – forbrukerstemmen i standardisering – arrangerte deretter to internasjonale workshoper, som endte i en avsluttende rapport. Denne rapporten definerer noen fundamentale kriterier som må være tilstede for troverdig, etisk merking.

På denne bakgrunn har ISO nå besluttet å igangsette arbeidet med en teknisk spesifikasjon med grunnleggende krav for etisk merking. Arbeidet har fått navnet ISO TS 17033 Ethical claims - Labels and supporting information – Requirements. Målet med dette standardiseringsarbeidet er å legge til rette for presis, troverdig og verifiserbar informasjon i merking og varedeklarasjoner. Tanken er at retningslinjene kan brukes til å forbedre eksisterende påstander og sette krav til troverdige nye. De kan også bli et verktøy for å etterprøve innholdet i skråsikre deklarasjoner. For det viktigste er at påstandene skal være til å stole på.

Kontakt prosjektleder Guri Kjørven innen 22 .november, hvis du er intersessert i dette arbeidet.

Sist oppdatert: 2017-11-17