Nettstedssøket oppdateres fredag 31. mars mellom kl. 16.00 og 23.00.

Dette kan gjøre at det blir feil ved søk i denne perioden. Vi beklager de ulemper dette måtte medføre.

 

Mitt frihetsverktøy er blitt standardisert

For ikke lenge siden kom Standard Norge med en Norsk Standard for Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Det er flott og en god begynnelse. Samtidig er det noen utfordringer jeg gjerne vil få frem i lyset.

Stine Machlar

Tekst: Stine Machlar

BPA er tjenesten vi funksjonshemmede ofte kaller vårt frigjøringsverktøy. Grunnen er at personlig assistanse gir oss muligheten til å selv styre våre liv, hva vi vil gjøre, hvem vi vil ha assistanse fra og hvordan vi vil ha den.

I dag er ikke BPA en rettighet for funksjonshemmede i Norge. Noe av begrunnelsen for dette har vært at det ikke finnes noen mal for hva tjenesten skal inneholde. Med å lage en standard for BPA har Standard Norge laget skissen på hva BPA skal innebære, som politikerne har etterlyst i lengre tid.

Standarden åpner med en definisjon om hva BPA er. Det står som følger, ”Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet”. Flott, de har fått med at BPA må kunne brukes både i og utenfor hjemmet, altså kan jeg fortsatt dra på kafé med venner. Ved annengangs lesing oppdager jeg likevel  utfordringer. Hvem er så de sterkt funksjonshemmede? Er det de som trenger assistanse hele døgnet, eller de som må ha assistanse til å spise?

Dette er avgjørende spørsmål for hvem som vil få mulighet til å benytte seg av det  BPA. Selv med en standard som denne vil det være opp til hver enkelt saksbehandler å vurdere om funksjonshemmede er funksjonshemmet nok til å kalles sterkt funksjonshemmet. Og dermed være en del av den gruppen som BPA etter standarden skal gjelde for. For en fattig kommune kan det da være fristende å si at jeg som trenger hjelp til alle dagliglivets gjøremål, men som kan være korte stunder alene, ikke er sterkt funksjonshemmet. På den måten vil ikke standarden gjelde for meg.

Standarden åpner for tolkninger og gir ikke alle svar slik jeg hadde håpet på.  Jeg savner hvilke av de funksjonshemmede BPA skal gjelde for. Uten mulighet for tolkninger.

Likevel uroer en annen ting meg mer. Det er frivillig for kommunene om de vil rette seg etter standarder eller ikke. Vi har ingen garanti for at de vil bruke dem. Regjeringen har lenge etterlyst en standard for BPA, og mitt frigjøringsverktøy er nå blitt standardisert – Så da er der kanskje lov å håpe at det også snart vil bli en rettighet?

(Stine Machlar er 21 år, journaliststudent, blogger, samfunnsdebutant og politisk aktivist. Kronikken er skrevet i 2012. Se også Stine Machlars blogg.)

------

Se mer informasjon om NS 8435 Alminnelige kontraktsbestemmelser for brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Sist oppdatert: 2014-06-23