Planlagt vedlikehold

I forbindelse med oppdatering av systemet vil standard.no være utilgjengelig i en (1) time mellom 0600 og 0900 lørdag 16. desember. Vi beklager den ulempe dette medfører for deg som er bruker av tjenesten.

 

Skoglandskap
Skoglandskap i Stor-Elvdal (foto: John Y. Larssen, Skog og landskap)

Norsk senter for bioenergiforskning: Bruk skogen for å nå klimamålene

Bioenergi blir en av framtidens viktigste energikilder. – Derfor er det viktig med standarder som måler CO2-utslippet i alle ledd i bioenergikjeden, sier Odd Jarle Skjelhaugen, professor og direktør ved Norsk senter for bioenergiforskning.

I Standard Norge leder Skjelhaugen komiteen for bioenergi. Han har bidratt blant annet i utviklingen av standarder fra den europeiske standardiseringskomiteen CEN/TC 383 om bærekraftig produsert biomasse til energianvendelse. NS-EN 16214 er en serie på flere standarder som hjelper virksomheter å lage regnskap for energieffektivitet og drivhusgassutslipp.

- Alle aktørene i produksjonsprosessen legger inn sitt klimaregnskap i kjeden. Slik beregnes og dokumenteres klimagassutslippene for sluttproduktene. Dette er viktig for å nå Norges klimamål, sier Skjelhaugen.

Bioenergikomiteen i Standard Norge har også bidratt til å utvikle tekniske standarder for trevirke som skal brukes til varme. Standardene bidrar til at handel med trepellets, flis og ved blir enklere fordi alle parter vet hvilken kvalitet varen har. Ved å sette krav til brennverdi kan for eksempel fjernvarmebransjen oppnå svært høy energivirkningsgrad og dermed høy CO2-gevinst. Det samme gjelder ved omsetning av ved, slik at nye og effektive ovner utnyttes så godt som mulig.

Skogens bidrag
Skogen i Norge binder halvparten av vårt CO2-utslipp. Biomasse fra skog brukes i dag til varme, drivstoff, kjemikalier og en rekke nyttige produkter. Skogen erstatter fossile produkter og bidrar sterkt til landets klimaregnskap.

Skogen er Norges CO2-lager og en svært viktig kilde til klimavennlige produkter.

Det kan virke motsetningsfullt å hogge skog når skogen binder halve Norges CO2-utslipp. Til det svarer Skjelhaugen:

- Norge gror igjen. Vi høster bare 40 prosent av tilveksten. Gammel skog har lavere vekst og binder mindre CO2 enn yngre skog. Derfor er bærekraftig hogst god klimapolitikk. I begrepet bærekraft inngår både å ta hensyn til verneverdig skog, biodiver-sitet og økonomi. Vi skal heller ikke hogge mer enn at våre barn kan hogge sammen mengde uten at skogen i Norge reduseres.

Mangfold av produkter
Skjelhaugen mener det er viktig å spørre: Hva er det smartest å bruke skogen til? Siden vi kan høste biomasse av flere kvaliteter fra skogen er ett av svarene å bruke en gitt kvalitet til det den
egner seg best til. Et annet svar er å legge dokumentert klima-påvirkning til grunn. I slike vurderingene kommer bærekraftstandarder til nytte.

Skjelhaugen løfter fram ett av verdens mest avanserte bioraffineri, Borregaard i Sarpsborg, som produserer verdifulle kjemikalier av skog.

- Vi kan være stolte av å ha en slik virksomhet i Norge. Borregaard har kommet langt når det gjelder effektive utnyttelse av biomasse, og er et godt eksempel på hva skogen kan brukes til.

Borregaard produserer alternativer til oljebaserte produkter, blant annet ligninbaserte produkter, spesialcellulose, bioetanol og vanillin. Biomassen fra Borregaard finnes med andre ord i alt fra sjokolade og iskrem til parfyme og tekstiler.

- Skogen bidrar sterkt til å redusere klimagassproblemene. Det hele dreier seg om å erstatte bruken av fossil energi. Bioenergi fra skog egner seg godt som varme og drivstoff, og kan med fordel kombineres med andre energibærere, hevder Skjelhaugen.

(Tekst og lite bilde: Siv Ellen Omland, Empower Communication)

Fakta:

Norsk senter for bioenergiforskning koordinerer forskning på fornybar energi mellom Bioforsk, Norsk institutt for skog- og landskap og Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Campus Ås. Senteret bidrar til undervisning på master- og doktorgradsnivå, og samarbeider med industri om utvikling av bærekraftig produksjon og bruk av bioenergi.

strek
Odd Jarle Skjelhaugen
  

Odd Jarle Skjelhaugen

Sist oppdatert: 2015-06-29