De nordiske lands flagg

Sammendrag: Standarders påvirkning på økonomien i de nordiske landene

En ny studie viser at standarder har betydelig påvirkning på veksten i nordisk økonomi både med hensyn til arbeidsproduktivitet og BNP. Her kan du lese et sammendrag av studien.

Verden trenger mer bærekraftig vekst. Helt siden den østerrikske økonomen Joseph Schumpeters banebrytende arbeid på 1930-tallet har man innsett at innovasjon i produkter og prosesser er en forutsetning for langsiktig økonomisk vekst. Skal man sikre varig økonomisk vekst, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å skaffe ny kunnskap gjennom forskning og utvikling.

Kunnskapen må også spres og brukes av en bred gruppe av selskaper og institusjoner. Standarder som utvikles på grunnlag av bred enighet og med deltakelse fra selskaper, er et effektivt virkemiddel for å spre og bruke kunnskap og i neste omgang skape gevinster for økonomien som helhet.

I denne rapporten undersøker vi påvirkningen frivillige konsensusbaserte standarder har på økonomisk vekst i de fem nordiske landene: Sverige, Finland, Norge, Danmark og Island. Vi belyser temaet ved hjelp av ulike tilnærminger som utfyller hverandre:

Makroøkonomisk tilnærming: Økonometrisk beregning av en produktivitetsmodell der beholdning av standarder er en forklarende variabel. Beregningen omfatter alle de fem nordiske landende over en tidsperiode på nesten 40 år. 

Tilnærming på selskapsnivå: En omfattende foretaksundersøkelse av fordelene med standardisering. Undersøkelsen omfatter 1 179 nordiske selskaper med tidligere erfaring fra bruk av standarder. Kasusstudier basert på dybdeintervjuer med selskaper i forskjellige sektorer og land i Norden.

Sentrale funn fra studien

Makroøkonomisk tilnærming

 

Infografikk som illustrerer standarders effekt på de nordiske økonomiene

 

Vi finner at standardisering har bidratt til økt arbeidsproduktivitet i alle de nordiske landene. Mer bestemt viser den økonometriske studien:

  • Når beholdningen av standarder dobles, er dette forbundet med en økning på 10,5 prosent i arbeidsproduktivitet i de nordiske landene. Estimatet ligger tett opptil et konsensusestimat fra tidligere internasjonale studier som bruker tilsvarende metoder. Den positive sammenhengen mellom beholdning av standarder og økt produktivitet er statistisk signifikant, både når vi ser på de nordiske landene som én enhet og når vi vurderer sammenhengen i hvert enkelt land for seg. 
  • Tatt i betraktning at den gjennomsnittlige veksten i beholdningen av standarder i de nordiske landene er 6,8 prosent i undersøkelsesperioden (1976–2014), er standardisering forbundet med en årlig vekst i arbeidsproduktivitet på 0,7 prosent per år, av en samlet gjennomsnittsvekst på 1,8 prosent. Dette resultatet antyder at standardisering er forbundet med så mye som 39 prosent av veksten i arbeidsproduktiviteten og 28 prosent av veksten i BNP i de nordiske landene i perioden. 

Vi utfører også separate beregninger for utvalgte sektorer i de nordiske landene. De mest pålitelige resultatene finner vi i bygg- og anleggssektoren. Vi finner at en dobling av beholdningen av tilgjengelige standarder i bygg- og anleggsektoren er forbundet med en økning i arbeidsproduktivitet på 6,9 prosent i sektoren. Tatt i betraktning den årlige veksten i beholdningen av standarder som er relevante for sektoren, i beregningsperioden 1976–2014, er standardisering forbundet med en årlig økning i arbeidsproduktivitet på 0,6 prosent i bygg- og anleggssektoren. 

De ovennevnte funnene bør tolkes med forsiktighet. Standarder brukes som et uttrykk for spredningen av kunnskap i økonomien og skal derfor anses som en viktig indikator på en bredere infrastruktur som støtter den prosessen. Standardisering spiller en symbiotisk og komplementær rolle sammen med faktorer som regler og forskrifter og teknologisk utvikling, noe som det bare delvis er tatt hensyn til i beregningsmodellen. Samtidig som standarder er sentrale i denne prosessen, utgjør de en del av en større sammenheng, og det er derfor nødvendig å behandle funnene som estimater i øverste grenseområde. 

Tilnærming på selskapsnivå 

 

Infografikk som illustrerer de viktigste årsakene til at selskapene bruker standarder

 

Foretaksundersøkelsen omfatter selskaper fra åtte forskjellige sektorer, fem sektorer i hvert land. Island er et unntak ettersom landet bare har respondenter fra tre økonomiske sektorer. Undersøkelsen gir en utfyllende forklaring på den høye positive sammenhengen mellom produktivitet og standardisering som er observert på makronivå. I tillegg avdekker undersøkelsen at det å følge og bruke standarder er en viktig del av de nordiske selskapenes forretningsplaner, noe som er en sterk indikasjon på at standarder også kommer til å være viktig for fremtidig økonomisk utvikling. Foretaksundersøkelsen viser mer bestemt at: 

  • Den viktigste årsaken til at selskaper bruker standarder, er at de vil forbedre markedsadgangen (34 prosent av respondentene), forbedre produkt-/tjenestekvaliteten (32 prosent av respondentene) og redusere risiko (26 prosent av respondentene). 
  • Selskaper opplever lignende fordeler med standardene uavhengig av hvilket land de opererer i. Resultatet er i overenstemmelse med funnene fra den makroøkonomiske virkningsanalysen. 
  • Et stort flertall av selskapene (87 prosent) anser standardisering som en viktig del av sine fremtidige forretningsplaner. Dette underbygger hypotesen om at standardisering er et viktig forretningsverktøy i moderne økonomi.
  • Tre av fire firmaer (73 prosent) anser at fordelene overgår kostnadene med standardene, mens 18 prosent sier at fordelene tilsvarer kostnadene. Generelt er det mer sannsynlig at selskapet opplever at fordelene med å bruke og implementere standarder overskrider kostnadene, jo større selskapet er. 

Salg, markedsføring og markedsadgang

 

Infografikk som illustrerer hvorfor standarder er viktige for selskapene

 

Respondentene bekrefter at standarder er et viktig virkemiddel for å forbedre salget og markedsadgangen for nordiske selskaper. Mer bestemt:

  • 85 prosent av respondentene er enige i påstanden om at standarder skaper tillit hos kundene. 
  • Tre av fire selskaper rapporterer at standarder forbedrer kvaliteten på produktene og tjenestene deres (74 prosent), og at standarder forenkler kommunikasjonen mellom produsent og kunde (72 prosent). 
  • 69 prosent av eksportselskapene opplever at standardene gjør det enklere å eksportere varer og tjenester. Standarder fremstår som like viktig for å gjøre det enklere å eksportere for små eksportselskaper som for større eksportselskaper. 

Nesten halvparten av respondentene oppgir at standardene har hjulpet dem med å øke salget, enten ved å få nye kunder eller øke salget til eksisterende kunder. Så mye som to av fem selskaper oppgir at standarder har hjulpet dem med å få nye kunder, mens ett av seks selskaper oppgir at standarder hjelper dem med å få nye kunder både i hjemmemarkedet og i det internasjonale markedet. Resultatet støttes av dybdeintervjuer der selskaper på tvers av sektorer understreker at det å følge standarder ofte er et krav for å oppnå markedsadgang. Funnene våre viser at standarder er like viktig for små som for store selskaper når det gjelder å få nye kunder. 

Evne og vilje til å utvikle innovative løsninger

Undersøkelsen viser en tydelig avvisning av forestillingen om at standardisering er et hinder for innovasjon. I tillegg:

  • På spørsmål om standarder forhindrer selskapet fra å utvikle innovativ teknologi, svarte bare 14 prosent av selskapene ja til dette. 
  • Faktisk understreker seks av ti respondenter at standarder er et godt virkemiddel for å følge den tekniske utviklingen. Resultatet er tydelig på tvers av sektorer, selv om det anses som spesielt viktig av selskaper som driver innen sjømat og fiskerier (73 prosent), IKT (67 prosent) og handel (65 prosent). 

Effektivitet i produksjon og forsyningskjeder

Forbedringer i produksjonseffektivitet kan oppnås innenfor selskapets grenser, eller det kan oppnås i andre deler av verdikjeden: 

  • 59 prosent av respondentene vektlegger at standarder forenkler innkjøps- og anbudsprosesser og dermed øker effektiviteten og reduserer kostnader. Denne gevinsten fra standarder underbygges også av dybdeintervjuene med selskapene. Standarder bidrar til reduserte driftskostnader over tid ved å utgjøre et grunnlag for minimumskravene til anbyderne. 
  • Følgelig er standarder særlig viktige i sektorer med komplekse anbudsprosesser, der kvaliteten på produktet eller tjenesten er vanskelig å vurdere på forhånd, for eksempel i oljeindustrien, helsesektoren og bygg- og anleggssektoren. I disse sektorene vektlegger ca. 70 prosent av respondentene standardenes positive virkninger når det gjelder forenkling av anbudsprosessen. I sektorer med mer gjennomsiktige produkter, som handel, sjømat og fiskerier og produksjonsindustri, anser bare ca. 45 prosent av respondentene dette som en viktig fordel. 
  • Produksjonsfeil eller det å motta produkter av dårlig kvalitet fra underleverandører kan være kostbart. 65 prosent av respondentene peker på at standarder reduserer risikoen for produksjonsfeil i selskapet. Den samme andelen av respondentene sier også at standarder hever kvaliteten på underleverandører. Resultatet er tydelig på tvers av sektorer. 
  • Halvparten av respondentene understreker, uavhengig av sektortilhørighet, at ved å implementere og følge standarder reduserer de selskapets belastning på miljøet. 
  • 84 prosent av respondentene oppgir at standarder hjelper dem med å overholde regelverket. Forenklede prosedyrer for etterlevelse sparer selskapet for administrative kostnader. I tillegg hjelper etterlevelse av standarder selskapet med å vise markedet at selskapet overholder regelverket. Jo mer regulert sektoren er, jo større er fordelene med å følge standarder som hjelper selskaper med å overholde regelverket. I olje- og helsesektorene svarer henholdsvis 94 og 89 prosent av respondentene at standarder hjelper dem med å overholde regelverket. 

Deltakelse i standardiseringsarbeid

 

Infografikk som illustrerer de viktigste fordelene med å delta i standardiseringsarbeid

 

Arbeidet med å utvikle nye formelle standarder organiseres i prosjekter som drives av komiteer. Komitearbeidet tilrettelegges av nasjonale eller internasjonale standardiseringsorganisasjoner. Komiteene består av relevante interessenter for det gitte emnet, inkludert selskaper fra sektoren, andre eksperter og offentlige myndigheter. 

Resultater fra undersøkelsen viser at de tre viktigste fordelene med å delta i dette arbeidet er:

  • Mulighet til å påvirke standarder på sektornivå (82 prosent)
  • Nettverksbygging med andre eksperter (75 prosent)
  • Forutse endringer i en tidlig fase (73 prosent)

Resultatet er tydelig på tvers av sektorer.  

Undersøkelsen viser at større selskaper (250 ansatte eller flere) har dobbelt så høy sannsynlighet for å delta i arbeidet med å utvikle nye standarder som mindre selskaper (mindre enn 50 ansatte). Noen mindre selskaper understreker at standardiseringsarbeidet er dominert av større selskaper, og at standardene derfor ikke i tilstrekkelig grad gjenspeiler interessene til de mindre selskapene. Motargumentet fra noen av selskapene som deltar i arbeidet, er at det er for mange selskaper som nyter godt av andres arbeid som gratispassasjerer. Det er en tendens til at de som deltar i standardiseringsarbeid, har et mer positivt syn på standardisering: 90 prosent av selskapene som deltar i standardiseringsarbeid, oppgir at standarder er en viktig del av deres fremtidige planer, sammenlignet med 84 prosent av respondentene som ikke deltar. Videre oppgir 88 prosent av selskaper som deltar, at standarder skaper tillit hos kunder, sammenlignet med 83 prosent av respondentene som ikke deltar. 

Fremtidsutsikter

Samlet sett har standardisering utvilsomt forbedret økonomiske resultater, lagt til rette for forbedrede brukeropplevelser og bidratt til sikrere og mer miljøvennlige arbeidsmiljøer. Siden begynnelsen av 2000-tallet har det vært en jevn nedgang i veksten i beholdningen av standarder som styres av de nordiske standardiseringsorganisasjonene. I perioden 2000 til 2009 var gjennomsnittsveksten i beholdningen av standarder på ca. 7 prosent, mens den i perioden 2010 til 2014 var på 3 prosent.

Likevel forventer vi ikke at virkningen standardisering har på produktivitetsveksten vil svekkes i fremtiden. En viktig grunn til at den positive sammenhengen mellom økning i antall standarder og økning i produktivitet er så tydelig på tvers av land i fortiden, er mest sannsynlig at bruken av standarder løser spesifikke tilbakevendende problemer i markedet. Etter hvert som den teknologiske utviklingen fortsetter og fører til innovative produkter og løsninger i nye sektorer, vil nye tilbakevendende problemer oppstå. Ettersom markeder og teknologiske utviklinger fortsetter å endre seg raskere enn noensinne, er det grunn til å tro at betydningen av standarder og deres koordinerende rolle i markedet bare vil øke i tiden som kommer.

Studien er gjennomført av Menon Economics i samarbeid med Oxford Research og med støtte fra Nordic Innovation.

Last ned hele studien som PDF

Hovedside for studien

Sist oppdatert: 2018-11-06