Byggenæringen står for nesten 40 % av all energi- og materialbruk, mens byggeavfall utgjør om lag 40 % av alt avfall. Klimagassutslipp knyttet til energibruk, forsyningssikkerhet for energi og økende energipriser understreker betydningen av standarder på energiområdet for både næringen og samfunnet. Standardene på området fungerer som verktøy for å prosjektere, bygge, drifte og vedlikeholde bygg og anlegg, og for å sikre gjenbruk av energi og materialer.
Energiberegningsstandarden NS 3031:2014 benyttes for å regne ut energibehov i bygninger og inkluderer normerte inndata og klimadata. Standarden benyttes for å dokumentere energikrav overfor TEK (byggteknisk forskrift).
Som et supplement er den norske spesifikasjonen SN-NSPEK 3031:2020 utarbeidet. Den tekniske spesifikasjonen gir bransjen regler og veiledning for hvordan man skal regne helhetlig på bygg og energiforsyningen, og er en videreutvikling av NS 3031:2014. Metodene kan brukes for å dokumentere nær nullenergi bygg (NZEB) og plusshus. Med SN-NSPEK 3031 får utbyggere, brukere, myndigheter, arkitekter og andre rådgivere et felles verktøy å beregne tekniske anlegg og energiforsyning med samme nøyaktighet som bygningstekniske tiltak/løsninger. Den erstatter ikke NS 3031:2014 som i dag brukes bl.a. for å dokumentere energikrav i TEK og energimerkeordningen for bygninger.
Beregningsmetodene tar hensyn til alt som bruker energi, slik som oppvarming, varmtvann, kjøling, vifter, pumper og belysning.
NS 3031:2014 og SN-NSPEK 3031:2020 er verktøy som arkitekten, byggingeniøren og VVS-rådgiveren skal bruke til å regne ut energibehov og -ytelse i bygninger, og sånn sett en aldri så liten "hverdagsbibel". NS 3031:2014 gir oppskriften på hvordan energikravene i TEK skal oppfylles.
NS 3031:2014 har referanser til flere standarder slik som beregning av U-verdier og varmetap.
Standarden innbefatter alle ledd i energikjeden, fra tilførsel av primærenergi til varmeavgivelse på forbruksstedet.
Bygningsenergidirektivet
Bygningsenergidirektivet setter krav til bygningers energiytelse og til energivurdering av tekniske anlegg. Implementeringen av direktivet har medført strengere energikrav, noe som er en utfordring for arkitekter og de som prosjekterer og utfører bygningsarbeider. Kravene, som i Norge er nedfelt i byggteknisk forskrift (TEK) og energimerkeordningen, skal medvirke til at bygningsmassen vil bli mer energieffektiv og være bedre rustet for framtidens energisituasjon.
Standardenes formål
Standardene innen bygningsenergi benyttes for å:
- Definere terminologi innen bygningsfysikk
- Beregne og presentere klimadata for energi og effektberegninger
- Beregne bygningsdelers varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi)
- Beregne byggematerialers termiske konduktivitet og fuktegenskaper
- Beregne vinduer og dørers U-verdi
- Beregne varmetap i konstruksjoner i grunnen
- Beregne internt varmetilskudd, passiv solvarme og kjølebehov
- Beregne energibehov til ventilasjon og komfortkjøling
- Beregne byggets totale energibehov og energiytelse
- Utarbeide energiattest og energimerking av bygninger
- Dokumentere energiytelse (termografering, bygningers luftlekkasje og energioppfølging)
- Etablere energiledelse
Brukere av standardene
Aktuelle brukere av standardene er:
- Myndighetene - for bruk i forskrifter
- Rådgivere - for å deklarere bygningers energibruk og dokumentere overensstemmelse med offentlige krav i TEK og energimerkeordningen
- Konsulenter - for å dimensjonere og optimalisere bygninger, dokumentere nær nullenergi bygg (NZEB) og plusshus
- Skoleverket - som ledd i undervisningen