Sporbarheten til sjømatprodukter - Merking av fiskekasser – NS-EN 17099

Den felles europeiske standarden erstatter den norske standarden NS 9405.

Sentrale aktører i sjømatnæringen har kommet fram til at logistikk- og driftskostnader i dag utgjør opptil 15 prosent av salgsverdien for sjømat. Bruk av standardiserte merkings- og sporbarhetsordninger kan redusere driftskostnadene og tiden og ressursene som kreves for å oppfylle juridiske forpliktelser, redusere driftskostnadene og samtidig møte økende krav fra kunder og forbrukere, inkludert krav til bærekraft.

Effektivitet, bærekraft og kvalitet

Standarden spesifiserer minimumskravene for merking av distribusjonsenheter og -paller i handel med fiske- og havbruksprodukter i Europa. Om man følger disse kravene kan informasjon om fangstdato, pakkedato, opprinnelse og annen informasjon om fisken leses av alle i hele verdikjeden. Dette legger til rette for høyere leveringskvalitet, økt effektivitet, bedre sporbarhet, forbedret matsikkerhet og samtidig som krav i nasjonale forskrifter og EU-forskrifter overholdes.

Kort sagt vil standarden hjelpe industrien til å møte de stadig økende kravene fra kunder og forbrukere om økt sporbarhet og bærekraftig utvikling. Bedre sporbarhet vil igjen også gjøre det vanskeligere å handle med ulovlige, urapporterte og uregulerte fiske- og havbruksprodukter.

Basert på Norsk Standard

Standarden NS-EN 17099 Informasjonsteknologi — Fiskeri- og akvakulturprodukter — Krav til etikettering av distribusjonsenheter og paller i handel med fiskeri- og akvakulturprodukter bygger på den tidligere nasjonale norske standarden NS 9405 Fisk og fiskevarer – Krav til etiketter for merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fiske og fiskevarer. Norsk kompetanse og norske interessenter har derfor vært sterkt involvert i arbeidet med standarden, og det europeiske standardiseringsprosjektet har vært ledet av Norge.