Klimaspor for sjømat – NS 9418
Standarden NS 9418 setter krav til beregning og kommunikasjon av klimaspor (carbon footprint) for sjømat, enten den stammer fra villfangst eller oppdrett. Beregning av klimaspor baserer seg på en livsløpsanalyse, dvs. at produktet følges fra vugge til grav. NS 9418 gir kravene til produktkategoriregler for sjømat som er nødvendige for at klimaspor for sjømat skal kunne kvantifiseres og kommuniseres.
Det er lagt vekt på at klimasporet skal være så riktig som mulig basert på at man innbefatter alle vesentlige bidrag i livsløpet. Samtidig er det lagt vekt på å utelukke alle uvesentlige bidrag fra beregningene. Dette er gjort for at metoden skal være så enkel og lite kostnadsdrivende som mulig. I tillegg baserer metoden seg på en rekke prinsipper som både sikrer faglig korrekthet og at kommunikasjonen av klimaspor mot forbrukere blir så åpen, forståelig og etterrettelig som mulig.
Bredt sammensatt komité har utarbeidet standarden
NS 9418 er utviklet av en nasjonal standardiseringskomité bestående av representanter fra forskningsmiljøer, myndigheter, konsulentfirmaer, oppdrettere, fiskeriorganisasjoner, eksportører, sertifiseringsorganer og virkemiddelapparatet. Dette har sikret faglig korrekthet, forankring i bransjen og at ulike aktørers interesser og roller er blitt ivaretatt, både med hensyn til innhold, funksjonalitet og brukervennlighet.
Standardens innhold er kvalitetssikret gjennom et forskningsprosjekt ledet av SINTEF fiskeri og havbruk, der hovedhensikten har vært å sikre faglig korrekthet.
Standardiseringsprosjektet har vært finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Innovasjon Norge. Fiskeri- og kyst-departementet var initiativtaker til arbeidet, og har også hatt ledelsen.
Oversatt til engelsk
Standarden er oversatt til engelsk slik at den i større grad skal kunne brukes i land utenfor Skandinavia.