Sirkulær økonomi

Standarder for sirkulær økonomi vil hjelpe myndigheter og næringsliv i møte med utfordringene knyttet til ressursmangel, biologisk mangfold, forsøpling, forurensning og klimaendringer.

Gjennom standardisering blir eksperter enige om definisjoner, rammeverk og målemetoder, og på den måten legges det til rette for at virksomhetene kan drive fram nye innovative løsninger som bringer oss nærmere et sirkulært samfunn.Verden må gå fra lineær til sirkulær økonomi. For at vi skal få et velfungerende digitalt marked hvor materialene kan brukes igjen og igjen, og flyte mellom ulike næringer, trengs standarder.

System for gjenbruk

For hver gang et materiale blir gjenbrukt, forringes gjerne kvaliteten, men avfall i én næring kan være materiale med tilstrekkelig god kvalitet i en annen. At man på tvers av næringer har samme forståelse for kvalitet, er avgjørende for å kunne handle på tvers, og da trenger vi standarder som beskriver kvalitet. Standarder vil også være en nøkkel til trygghet, sporbarhet og opprinnelsesgarantier.

Både varer og tjenester må designes for å legge til rette for gjenbruk av komponenter og gjenvinning av materialer. Fysiske produkter skal få lengre levetid, det skal legges til rette for reparasjoner, nye forretningsmodeller skal utvikles, delingsøkonomi skal fremmes og produkter skal vurderes i verdikjede- og livsløpsperspektiv. For å lykkes vil det kreves redskaper i form av modeller, metoder, prosedyrer, dokumentasjon, pålitelighet, lagrings- og utvekslingsformater på data og informasjon, samsvarsvurdering, kommunikasjon osv., disse vil typisk bli definert og beskrevet i form av standarder.

Omlegging fra lineær til sirkulær økonomi skal foregå kontinuerlig, men under to tidshorisonter: fram mot 2030 og fram mot 2050. Utviklingen mot sirkulær økonomi vil skje gjennom prosesser der kravene over tid strammes inn. I takt med dette vil også redskapene for innføring endre seg, der lineære løsninger gradvis fases ut og erstattes av sirkulære løsninger.

Arena for kunnskapsdeling

Standarder, som altså beskriver og setter krav gjennom disse redskapene, vil inngå som et helt nødvendig virkemiddel, der nye eller reviderte standarder kontinuerlig vil ta utgangspunkt i beste praksis og så definere skjerpede krav eller beskrive nye muligheter i tråd med siste kunnskap fra forskning og innovasjon. På denne måten vil standardene også fungere som en effektiv kunnskapsdelingsarena, på tvers av landegrenser, mellom ulike næringer og mellom virksomheter innenfor samme bransje, og mellom private virksomheter og myndigheter.

Tilpasning til eksisterende standarder

For å lykkes må sirkulær økonomi i størst mulig grad integreres i bedriftenes øvrige forretningsvirksomhet. Allerede i dag bruker nær sagt alle virksomheter standarder som helt sentrale elementer i sin drift , f.eks. til sektorovergripende områder som kvalitet, arbeidsmiljø, ytre miljø, risikostyring, internrevisjon osv. og sektorspesifikke områder, f.eks. materialkrav, bruk av emballasje, transport, rensing før utslipp til jord, vann og luft, avfallssortering osv. Standardene for sirkulær økonomi, enten de er generelle eller sektorspesifikke, må være tilpasset standardene som regulerer det bedriftene «egentlig» driver med og kunne fungere sømløst sammen med disse.

Hvis vi ikke lykkes med dette, vil vi fort oppleve motsetninger mellom sirkulære løsninger og bedriftens kjernevirksomhet, dette vil gi en situasjon som i stor grad vil komplisere og forsinke en ønsket utvikling.

Regjeringens strategi

I regjeringens strategi for sirkulær økonomi, som ble presentert i juni 2021, slår de fast at de vil styrke standardisering for at næringslivet kan bruke globale standarder når de fremmer sirkulære produkt. Regjeringen vil legge til rette for at norske interesser blir fremmet i utviklingen av globale standarder for sirkulær økonomi og bidra til økt kunnskap om hvordan standarden kan brukes for å styrke norsk næringslivs konkurranseevne. Derfor gir regjeringen i 2021 et tilskudd til Standard Norge for å styrke det norske arbeidet innenfor sirkulær økonomi.

Taksonomi

Arbeidet inngår i EUs Green Deal og regjeringens grønne giv. Arbeidet med sirkulær økonomi er et helt sentralt element i EUs taksonomi, som er et instrument for å fremme en grønnere og mer bærekraftig finanssektor, i dette ligger det at en større andel av fremtidige investeringer skal kanaliseres mot mer bærekraftige virksomheter og produkter, f.eks. innenfor sirkulær økonomi.

Les mer om regjeringens strategi for en grønn, sirkulær økonomi

Pågående arbeid

I 2019 startet et stort internasjonalt standardiseringsarbeid innenfor sirkulær økonomi. Over 400 eksperter fra 81 land og en rekke internasjonale organisasjoner deltar, og de første resultatene er ventet å komme i 2022. Fra Norge deltar vi med eksperter som representerer forskning, næringsliv, arbeidstakere og ungdomsorganisasjoner.

Standardene fra ISO vil gjøres gjeldende som europeiske standarder og bli fastsatt som Norsk Standard. Det vil være disse standardene Europakommisjonen viser til som verktøy når implementeringen av Europas grønne giv (New Green Deal) skal iverksettes for fullt.

I tillegg skal det utvikles mer bransjespesifikke, dvs. vertikale standarder. Prioriterte områder på europeisk nivå er elektronikk, batterier og kjøretøy, emballasje, plast, tekstiler, mat og næringsstoffer, og bygg og byggevarer.

Høsten 2021 pågår det i Standard Norge et større arbeid med å koordinere standardiseringsaktiviteter, eksisterende og nye, som kan relateres til de sju prioriterte verdikjedene som er nevnt over. En egen standardiseringskomité, SN/K 583 Sirkulær økonomi, som ble startet i 2019, deltar aktivt i det internasjonale arbeidet på området.

I tillegg pågår det, eller er planlagt, standardiseringsarbeid knyttet til sirkulær økonomi på følgende områder:

• Plast
• Emballasje
• Møbler
• Avfallshåndtering innenfor fiskeri og havbruk
• Jord, avfall og slam
• Gjødsel
• Matsvinn
• Flere prosjekter innenfor bygg og byggevarer
• Batterier og kjøretøy
• Bærekraftig finans
• Blockchain
• Delingsøkonomi/ plattformøkonomi
• Miljøledelse

Beslektede områder

Se også på våre sider om:

• Miljøledelse – ISO 14000
• Bærekraftige innkjøp
• Biologisk mangfold
• Avfallshåndtering på fiskefartøy
•  

Du og din virksomhet kan påvirke

De internasjonale standardene utarbeides i bredt sammensatte komiteer. Til dette arbeidet sendes norske delegater fra en norske speilkomité. Den norske komitéen har representanter fra myndigheter, bransjeorganisasjoner, store og små bedrifter, interesseorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, forskningsinstitusjoner, sertifiseringsorganer og konsulentfirmaer. Standard Norge vurderer kontinuerlig behovet for nye standarder eller endringer av de som eksisterer.

Har du forslag til nye standarder eller ønske om å delta i standardiseringsarbeid, se her hvordan du kan påvirke.