Kronikk: Hvordan skal Norge komme seg gjennom energikrisen?

Det snakkes mye om raskere utbygging av mer fornybar energi, og lite om mulighetene som ligger i energieffektivisering, skriver Hans Even Helgerud og Jacob Mehus i denne kronikken.

Hans Even Helgerud og Jacob Mehus

Hans Even Helgerud, spesialrådgiver i Norsk Energi og leder for standardiseringskomiteen for energiledelse, og Jacob Mehus, adm.dir. i Standard Norge

Europa står i en energikrise, og den handler ikke bare om hvordan Norge og Europa skal komme oss gjennom denne vinteren. Ferske analyser fra NVE viser at vi i Norge vil ha utfordringer med både effekt- og energileveranser i mange år framover.

Det snakkes mye om raskere utbygging av mer fornybar energi, og lite om mulighetene som ligger i energieffektivisering. Det finnes et stort energisparepotensial innenfor alle sektorer, og med dagens høye energipriser har det aldri vært mer lønnsomt å gjennomføre energitiltak. Energieffektivisering er den raskeste og billigste måten å frigjøre effekt og energi på. Det sparer oss samtidig for utbygging av infrastruktur og miljøkonflikter. Problemet er at mange bedrifter som kunne investert i lønnsomme energitiltak, nå må bruke denne kapitalen til å betale strømregninga.

Energitilskuddsordningen som nå blir lansert som et kortsiktig krisetiltak, skal hjelpe energiintensive bedrifter med strømstøtte og investeringstilskudd med inntil fem millioner kroner pr. bedrift dersom de gjennomfører en energikartlegging. Intensjonen er god, men forbruk og kostnader vil fort kunne øke igjen dersom man ikke jobber systematisk med energitiltak over tid.

En bedre og mer målrettet løsning, som sikrer varige energibesparelser, er derfor å innføre energiledelse etter den internasjonale standarden for energiledelse, ISO 50001. Energikartlegging er en av flere aktiviteter innenfor energiledelse som gir økt kunnskap om energibruk og som bidrar til gjennomføring av aktuelle energitiltak. Resultater fra Enovas tilbud om støtte til energiledelse i perioden 2013-2019, viste at bedriftene som benyttet seg av tilbudet, sparte til sammen 3,4 TWh per år, som tilsvarer hele Stavangers energiforbruk.

Globalt finnes det over 55 000 virksomheter som er sertifisert etter denne standarden, der Tyskland er i spissen med flest sertifiseringer. Norge har kun ca. 100 sertifiserte virksomheter, og én forklaring er at Norge er et av få land i Europa som ikke har innført Energieffektiviseringsdirektivet. Energieffektiviseringsdirektivet stiller krav om energikartlegging hos store selskaper, og det har vært en trigger for å innføre energiledelse i mange europeiske bedrifter.

Med energikrisen opplever vi en gradvis økning i bruken av ISO 50001 også her hjemme. Alt fra kraftkrevende industri til kommuner ser hva en standardisert og systematisk tilnærming til energieffektivisering kan bidra til. Bedriftene som jobber med energiledelse har etablert en struktur og kultur for energieffektivisering som gir dem et konkurransefortrinn, og standarden er et hjelpemiddel for å redusere energikostnadene gjennom en systematisk tilnærming. For eksempel er alle Hydros aluminiumsverk sertifisert etter energiledelsestandarden, og selskapet har gjort store økonomiske besparelser som følge av energieffektiviseringstiltak.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil stimulere til mer energieffektivisering i byggenæringen, og i statsbudsjettet for 2023 foreslås det å styrke satsingen på energieffektivisering i boliger, næringsbygg og offentlige bygg, der NVE oppnevnes som ENØK-koordinator. NVE har kartlagt et lønnsomt energisparepotensial på 13 TWh innenfor bygningssektor, og dette er mer enn norsk vindkraft produserte i 2021.

Det er på høy tid at vi ser på nye insentiver til virksomheter som vil innføre energiledelse og jobbe planmessig og strukturert med energieffektivisering og energioppfølging. ISO 50001 angir beste praksis og er et verktøy som gjør det lett for bedrifter å komme i gang og oppnå effekt. Nå er det på tide at myndighetene kommer på banen og innser at energieffektivisering er den mest lavthengende frukten for å få norske bedrifter gjennom energikrisen.

(En kortere versjon ble publisert i Dagsavisen 27. desember 2022)

Sist oppdatert: 2023-01-30