Strektegning av to hoder. Det ene hodet inneholder krøll, det andre en ryddig rull
Illustrasjon: Istock

Nå utvikles en internasjonal standard for klarspråk

For et lite land som Norge er det vanskelig å utvikle retningslinjer for klarspråk alene, mener Torunn Reksten i Språkrådet. Derfor deltar de i utviklingen av en ny internasjonal standard for klarspråk. Standard Norge vil gjerne involvere flere norske eksperter.

Klarspråk er kommunikasjon som setter mottakerne i sentrum. Hva ønsker og trenger de som leser et dokument, å vite? Klarspråk sikrer at leserne enkelt finner det de trenger, og at de forstår og kan bruke informasjonen de får.

Dette gjør at både virksomheter og lesere sparer tid og penger. Men det er ikke opplagt hvordan man skriver klart språk. Dette vil den internasjonale komiteen ISO/TC 37 "Language and terminology" gjøre noe med. 

Et verktøy for alle klarspråkskribenter

ISO-komiteen har nedsatt en egen arbeidsgruppe som har fokus på nettopp klarspråk. Arbeidsgruppen jobber nå med den første delen i en standardserie der formålet er å hjelpe skribenter med hva de skal vektlegge for at informasjonen de ønsker å gi, skal komme klart fram. Standarden vil beskrive prinsipper og retningslinjer for hvordan man går fram i en slik sammenheng.

Spesielt i det offentlige er det mye man er pålagt å informere om. Da er det gjerne en utfordring å forene innbyggernes behov for kortfattet, klar informasjon med forvaltningens behov for å skrive presist og utfyllende. Det finnes mange gode retningslinjer, språkprofiler og bøker om det å skrive godt, men ingen fullstendig håndbok eller omforent metode. Den kommende standarden jobbes fram av fagfolk fra hele verden, og den kan bli et viktig verktøy for alle klarspråkskribenter.

Ekspert fra Språkrådet 

Norge er aktivt med i arbeidet med den nye standarden. Torunn Reksten fra Språkrådet deltar i arbeidsgruppen og i kjernen av eksperter som skriver selve teksten i standarden. Nasjonalt har Reksten jobbet systematisk for bedre og klarere språk i statsapparatet i over 10 år. I dette arbeidet har hun merket både hvordan innstillingen til klarspråk har endret seg, og hvordan selve fagfeltet har utviklet seg, til at vi nå er kommet så langt at klart språk snart blir lovfestet i Norge. Både i forslaget til språklov og til ny forvaltningslov er det paragrafer som fastslår at offentlige organer skal kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppen.

Lærer av hverandre

Reksten sier at ISO-standarden kan bli en viktig brikke i det nasjonale arbeidet fordi den kobler Norge til resten av verden, og fordi den tar inn all den aggregerte kunnskapen om klarhet som man bare får gjennom et tett internasjonalt samarbeid.

- For et lite land som Norge er det vanskelig å drive fram forskning, retningslinjer osv. alene, og vi har en relativt kort klarspråkhistorie. Nettopp derfor har det vært viktig for oss å få være med på dette arbeidet, lære av alle andre og bidra med vår historie og vårt nasjonale perspektiv. Et eksempel: I arbeidet med standarden har det vært viktig å få den språknøytral. Vi i Norge så raskt at språknøytral ikke trenger å være det samme som kulturnøytral. Og det at vi har og håndterer flere offisielle språk, gir oss etos til å si noe om kulturelle forskjeller mellom språk. Det mente vi var viktig å få inn, og det fikk vi gehør for.

Reksten mener også det kommer godt fram i arbeidet hvor mange andre fagfelt som er beslektet, for eksempel digitalisering, universell utforming og UX (eller "brukeropplevelse"), og disse fagfeltene bidrar tydelig til utviklingen av klarspråkfeltet.

Vil du bidra?

Etter planen skal standarden, ISO/WD 24495-1 Plain language — Part 1: Governing principles and guidelines, bli ferdig i slutten av 2022, og Norge kan når som helst melde inn flere deltakere i dette arbeidet. Nasjonalt følges arbeidet i ISO/TC 37 opp av Standard Norges komité SN/K 144 Språk og terminologi. Interesserte kan kontakte Standard Norges prosjektleder Kari S. Borgos

Sist oppdatert: 2020-10-20