Fyrverkeri på mørk himmel
Foto: Istock

Færre ulykker på nyttårsaften

Det er registrert færre fyrverkeri-ulykker siden forbudet mot pinneraketter kom i 2008. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Norsk brannvernforening er noe av årsaken at kvaliteten på fyrverkeriet har blitt bedre. Flertallet av de skadene som oppstår nå skyldes uforsvarlig bruk av fyrverkeri.

Både Norsk brannvernforening og DSB melder at bransjen de siste årene har gitt et mer seriøst inntrykk og at det er bedre kvalitet på fyrverkeriet som selges i dag enn tidligere. 

– Bransjen er gjennomregulert og vi ser at skader og branner i forbindelse med fyrverkeri gikk ned etter at forbudet mot pinneraketter kom. De skadene vi ser nå oppstår i forbindelse med uforsvarlig bruk og ikke som følge av dårlig fyrverkeri, forteller Line Holtberget i Norsk brannvernforening.

Fyrverkeriet skal være merket

Det stilles strenge krav til fyrverkeriet som selges i norske butikker. Fyrverkeriet skal følge forskriften om pyrotekniske artikler. Forskriften refererer til europeiske standarder som stiller strenge krav til konstruksjon, hvor mye krutt fyrverkeriet inneholder, brenntid på lunte, sikkerhetsavstand og hvilken kategori fyrverkeri det er. For å sikre at fyrverkeriet følger forskriften kan man se etter CE-merket.

– Se etter CE-merking for å være sikker på at fyrverkeriet er godkjent. Fyrverkeriet skal også være merket med kategori, aldersgrense, netto eksplosivinnhold, minste sikkerhetsavstand og det skal følge med bruksanvisning, sier administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus.

Tar stikkprøver hvert år

DSB gjennomfører årlig stikkprøver for å sjekke at importørene til det norske markedet tilbyr fyrverkeri som følger forskriften og er trygt å bruke.

– Hvert år kontrolleres tre fyrverkeri-artikler hos samtlige  importører. I år var det kun ett produkt hos en av importørene som ikke tilfredsstilte testen. DSB fatter i slike tilfeller vedtak om tilbaketrekking og importøren iverksetter tiltak som gjør at produktet ikke skal være å finne på det norske markedet. De siste fire nyttårssesongene har vi ikke funnet noen alvorlige avvik på noen av produktene, sier Brit Skadberg, seksjonssjef i DSB.

Fjernet bakkebatterier fra markedet

DSB og Standard Norge jobber aktivt med standardene som forskriften om pyrotekniske artikler bygger på. DSB er Norges representant inn i det internasjonale standardiseringsarbeidet, og Standard Norge forvalter standardene i Norge. Arbeidet har blant annet bidratt til et forbud mot enkelte bakkebatterier.

– Bakkebatterier som ikke kan stå av seg selv og som må graves ned i snøen for å være trygge i bruk, er livsfarlige. Vårt arbeid har bidratt til at land som bruker standarden kan forby bakkebatterier som ikke kan stå av seg selv, forteller Skadberg i DSB.

– Eksemplet med bakkebatteriet viser hvordan arbeidet med standarder bidrar til en tryggere nyttårsfeiring, sier Jacob Mehus i Standard Norge.

Tips fra Norsk brannvernforening og DSB om trygg oppskyting

  • Oppbevar fyrverkeriet tørt og utilgjengelig for barn
  • Planlegg oppskytningen i god tid, helst mens det er lyst ute
  • Les alltid bruksanvisningen, og bruk beskyttelsesbriller
  • Kontroller at fyrverkeriet ikke er skadet
  • Bruk alltid tennstav eller stormlighter under opptenning
  • Bøy deg ALDRI over fyrverkeriet. Hvis fyrverkeriet ikke virker skal du vente minst 10 minutter før du går bort til fyrverkeriet. Plasser fyrverkeriet i en bøtte vann, og lever fyrverkeriet tilbake til utsalgsstedet
  • Pass på at oppskytningsstedet ikke er i nærheten av et hus eller annet brennbart
  • Hold god avstand og vær klar over at mange batterier har en sikkerhetsavstand på minst 15 meter
  • Plasser fyrverkeriet på egnet hardt underlag, og støtt det gjerne opp for å hindre at det velter
  • Pass på at det ikke er ledninger eller greiner fra trær over utskytningsstedet
  • Bøy deg ned på siden av fyrverkeriet og tenn med strak arm – og gå raskt bort når lunten tar fyr
  • Bruk vernebriller under opptenning for å redusere sjansen for at du skader øynene
  • Alle som ser på bør også bruke vernebriller
  • Alkohol og fyrverkeri hører ikke sammen 

Fakta om den pyrotekniske forskriften

I forbindelse med implementeringen av EU sitt direktiv 13/29/EF om markedsføring av pyrotekniske artikler deltok Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i standardiseringsarbeidet. Dette er standarder i serien 15947 som blant annet setter krav til konstruksjon og ytelser. DSB deltok aktivt i standardiseringsarbeidet frem til standardene ble publisert i 2010.

Fyrverkeri deles inn i fire kategorier:

Kategori 1: fyrverkeri forbundet med lav risiko og minimalt støynivå, som er beregnet til bruk i fysisk begrensede områder, herunder fyrverkeri til innendørs bruk i boliger.

Kategori 2: fyrverkeri forbundet med lav risiko og lavt støynivå, som er beregnet til utendørs bruk i fysisk begrensede områder, som stjerneskudd.

Kategori 3: fyrverkeri forbundet med middels risiko, som er beregnet til utendørs bruk i større, fysisk åpne områder og hvis støynivå ikke er helseskadelig.

Kategori 4: fyrverkeri forbundet med høy risiko, som er beregnet til kun å bli brukt av profesjonelle og hvis støynivå ikke er helseskadelig.

I Norge har vi en nasjonal overgangsordning som gjelder fram til 2021, som også tillater Sintef-merket fyrverkeri.

Sist oppdatert: 2020-12-21