Spørsmål fra publikum

Her kan du finne svar på spørsmål som kom inn under bærekraftskonferansen 28. april 2021 og som ikke ble besvart underveis. Konferansen ble arrangert i samarbeid med Oslo kommune.

- Noen standarder kan vel også fungere konserverende og som et hinder for utvikling - hva tenker dere om det?

Reglene for standardisering tilsier at alle standarder senest hvert femte år skal opp til en aktualitetsundersøkelse. Da blir det vurdert om den aktuelle standarden fortsatt skal gjelde som den er, trekkes tilbake eller revideres. Dersom innholdet i en standarder ikke oppleves som relevant kan et revisjonsarbeid starte også før det har gått fem år. Om lag 2/3 av alle standarder som utgis per år, er revisjoner.

- Ser dere økt interesse for ISO 18091 fra offentlige virksomheter i Norge (kvalitetsledelse i off. sektor, koblet mot bærekraftsmålene)?

Denne standarden er så langt kun utgitt på engelsk. Vi har den til oversetting og planlegger å informere mer om den når den norske oversettelsen er klar. Så lagt er det derfor naturlig nok ikke så mange kommuner som har skaffet seg den.

- Finnes det noen standard for tidlig fase klimagassberegninger av nabolag/byområder eller tilsvarende?

Ja, det planlegges en ny standard for beregninger av klimagassberegninger i anlegg- og infrastrukturprosjekter. Det er forventet at prosjektet vil starte opp i 2022.

- Forstår jeg det riktig at det ikke et krav om å følge standerne? Har kommunen mulighet til å sette krav til at noen standere skal følges i sine planer?

Alle standarder er i utgangspunktet frivillig å bruke. I to tilfeller blir likevel standarder obligatoriske: 1) Når det vises til en eller flere standarder i lov eller forskrift 2) Når det vises til en eller flere standarder i en kontrakt/et kontraktgrunnlag. En annen viktig grunn til å bruke standarder er "sunn fornuft" (eksempelvis mer effektivt, rimeligere, mer kompatibelt og lettere å kommunisere for omverden).

- Når kommer standard for ombruk av materialer/produkter i bygg- og anleggsbransjen?

- Kan du si noe om innholdet i standard for biologisk mangfold?

- For å bli ISO sertifisert må man ha «alt» på plass eller er det mer fokus på plan og gjennomføring for å få «alt» på plass?

- Hvis jeg vil overbevise ledelsen om å starte prosess med å bli ISO 14001 sertifisert - hvor finner jeg informasjonen med kost/nytte vurderingen/innsalgplakat?

- Er ISO 27001 tilgjengelig, eller er den under utvikling? Den er et særdeles viktig redskap i digitaliseringsprosessene.

Ja, NS-EN ISO/IEC 27001:2017 er tilgjengelig her på www.standard.no.

- Kan listen over hvor man kan lese mer om bærekraft, fra siste foredragsholder bli vist igjen?

Mer info kan du finne på vår nettside under bærekraft.

- Kan dere si noe om samarbeidet med Bydel Gamle Oslo der mange av brukerne av anlegget bor?

Utgangspunktet for hvordan Jordal skulle gjenoppstå med ny ishall, park og bekkeåpning var i aller høyeste grad spesifisert gjennom en tydelig og detaljert reguleringsplan. Til syvende og sist er jo reguleringsplanen utviklet i samsvar med bystyrets vedtak og godkjent av byrådsavdelingen for byutvikling. En reguleringsplanprosess er en åpen prosess hvor alle har muligheten til å komme med sine innspill og tanker. I den videre prosessen med prosjektering av parken må utviklingen da følge de bestemmelsene gitt i reguleringsplanen. I dette tilfellet var det tydelige føringer som satte begrensninger for hvor og hva man hadde muligheten til å endre på. Det var f.eks. tydelige føringer på å sikre adkomstveier inn mot alle idrettshallene, å sikre tilgjengelighet for alle, økt fokus på sikkerhet, åpning av bekk og hvor stor denne bekken skulle være, anleggelsen av parkeringsplasser og hvor de skulle være osv. Det var med andre ord ikke lagt til rette for en stor og bred medvirkningsprosess i den videre utviklingen. Man hadde derfor ikke muligheten til å komme med innspill som ville endret større arealer eller funksjonen tilknyttet flere av arealene. Fotballbanen, skateparken, alle idrettshallene, skogen, bilveier, P-plasser og gang-sykkelarealer skulle fremdeles være der. Mulighetene for medvirkning var derfor begrenset til arealene innimellom alle disse funksjonene. Med dette som bakgrunn avholdt vi et medvirkningsmøte i 2017 hvor vi inviterte alle som bodde tett på parken, eller som kunne ha interesse i parkens utvikling, til å komme. Det anslås at det ble sendt invitasjon til ca. 9000 mennesker. Det var rundt 100 personer som møtte opp på det åpne møtet. Her kom det inn mange ønsker og innspill. Eksempler på ønsker som ble realisert var f.eks. en tufte/treningspark (blitt realisert i lekelandskapet), flere møteplasser (realisert gjennom hele parken), legge til rette for bruk av hundremeterskogen (det ble anlagt en turvei med belysning), sterke ønsker om ivaretakelse av akebakker (dette ble hensynstatt i den videre prosessen), større grøntområder (dette ble også ivaretatt). I 2017 jobbet vi med forprosjektet hvor det ofte er medvirkningsprosesser. I 2018 holdt vi et nytt nabomøte hvor vi da presenterte hvordan de ulike innspillene var ivaretatt i den videre prosessen. Da presenterte vi også en visualiseringsmodell av hele parken slik at alle kunne få se i 3D hvordan ting, grovt sett, ville bli. Da var det mye «aha», «ååhhh» og «mmhhmm» i publikum så det var tydelige tegn på at en slik modell var viktig for å gi en god forståelse av det som skulle komme. Det er viktig å forstå at ikke alle har kunnskapen til å kunne visualisere hvordan en 2D-tegning vil se ut i virkeligheten. På tampen av 2018 gjennomførte vi det siste store nabomøtet. Dette var rett før vi satt i gang byggeprosessen og formålet var å formidle hvordan den prosessen skulle gjennomføres og ulike tiltak som ble iverksatt for å sikre beboere mot plager som støv og støy, men også hvordan brukerne av anlegget (hvor hovedandelen er små barn) skulle sikres en trygg hverdag.

- Vanskelig å vite om en standard er "tilsvarende". Krever høy kompetanse om den enkelte standarden, som ikke alle innkjøpsmiljøer har. Noen råd til innkjøperne?

- Vi har ISO 20400 Bærekraftig innkjøp (veiledning) - hvordan vil den nye standarden stå i forhold til denne?

NS-ISO 20400:2017 Bærekraftige innkjøp - veiledning, som er utviklet av komiteen ISO/PC 277 Bærekraftige innkjøp i ISO, har rettet sin oppmerksomheten mot å integrere bærekraft i innkjøp. Standarden stiller ikke krav, men er utviklet som en veiledning for alle organisasjoner, både offentlige og private, uansett størrelse og plassering. Se informasjon fra ISO om Sustainable Procurement.

Den europeiske standardiseringskomiteen CEN/TC 461 Public Procurement jobber med å utarbeide en standard for integritet og ansvarlighet i offentlige anskaffelser. Etter planen skal den publiseres sommeren 2022, og målet er å motvirke korrupsjon i anskaffelsesprosesser og bidra til mer effektive prosesser. Den skal spesifisere krav og veiledning for innkjøpsorganisasjoner relatert til integritet og ansvarlighet i hele prosessen, blant annet fra identifiseringen av behov hos innkjøper til krav knyttet til leveranse av varer, tjenester og inngåelse av arbeidskontrakter i leverandørkjeden.

- Hvor avgjørende er det å ha dedikerte ressurser? Vi sliter med å få overbevist ledelsen om at dette fagområdet krever dedikerte ressurser med spisskompetanse!

- Hvordan følger dere opp leverandør- og produsentkjeden i Norge og i utlandet?

- Har dere utviklet veiledere knyttet til forbruksområdet?

- Hvordan virker evalueringskravene for miljø i anskaffelser av entreprenør i praksis i evalueringen, sett opp mot pris? Fungerer det eller er pris avgjørende?

- Kan dere utarbeide gode statistikker på hva som blir kjøpt inn?

- Hvordan sørger dere for at oppfølgingen gir faktiske resultater?

 

Spørsmål som forstatt står ubesvart, er vi i prosess med å finne svar på.

Tilbake til nyhetssaken fra konferansen "Veier til et bærekraftig samfunn".

Sist oppdatert: 2021-05-05