Ustabile nettsider

Vi opplever dessverre ustabilitet med våre nettsider grunnet problemer hos vår eksterne driftspartner. Vi jobber med å løse problemet og beklager ulempen dette medfører for brukere av nettstedet.

 

Et eget kapittel i standarden spesifiserer krav til farger og merking. Her vist på mannskapsbiler.

Norsk Standard for brannbil: Enklere for brannsjef og leverandør, tryggere for brannmannskapene

En Norsk Standard for brannbiler skal gjøre det enklere og billigere å bestille nye biler, gjennom en felles plattform med minstekrav, men en standard betyr ikke at alle bilene skal være helt like, lover prosjektleder i Standard Norge, Lars Erik Jensen.

Dag Botnen foran en brannbil

Brannsjef Dag Botnen. Foto: Brannvernforeningen

Ved å bruke standarden får norske brannvesen, for første gang, et verktøy som sikrer kvalitet og gjensidig forutsigbarhet på hva oppdragsgiver bestiller og hva leverandøren skal levere, mener Dag Botnen, som var prosjektleder for det Det store brannløftet.

– Jo flere brannvesen som benytter standarden, jo mer vil en få for hver krone en legger inn i en ny brannbil, sier Botnen.

Standard Norge startet dette arbeidet etter at Gjensidigestiftelsen, som stod bak Brannløftet, tok kontakt.

– De fortalte at de gjennom Det store brannløftet hadde avdekket at veldig mange brannbiler blir spesialbygget til det enkelte brannvesen. Norske brannvesen er ikke så forskjellige at det er behov for spesialbygde biler, så Gjensidigestiftelsen ønsket at det skulle utvikles en Norsk Standard, sier prosjektleder Lars Erik Jensen i Standard Norge. 

Lars Erik Jensen

Prosjektleder Lars Erik Jensen, Standard Norge

Standarden NS 11060 Brann- og redningskjøretøyer - Funksjonelle og tekniske krav til brannbiler er utviklet av en bredt sammensatt komité hvor de viktigste aktørene i verdikjeden har vært representert: produsenter, brannvesen, kommuner og interesseorganisasjoner.

Kan en felles plattform sikre kvalitet  på leveransen og styrke beredskapen?

Standarden setter minstekrav til spesifikasjoner, men er samtidig utviklet for å fremme innovasjon og skal bidra til økt bruk av ny teknologi, for å sikre liv, helse og verdier. For norske brannvesen vil standarden gi forutsigbare minstekrav til nødvendig utstyr og god kvalitet. 

Alle brannvesen er pålagt å utarbeide en beredskapsplan der det enkelte kjøretøy skal inngå med funksjon og ytelse. Standarden bør legges til grunn for grundige behovsvurderinger for å sikre at det enkelte kjøretøy er utstyrt for å levere på krav i beredskapsplanen. Standarden harmoniserer kravene og forenkler anbudsprosessen for bestiller, leverandør, produsent og påbygger.

Standarden er delt inn slik at generelle minstekrav for grunnutrustning er omhandlet i kapittel 4 og gjelder for alle kjøretøy. I tillegg vil øvrige kjøretøy (kapittel 6-9) ha ulike tilleggskrav tilpasset kjøretøyets funksjon. Kapittel 5 i standarden spesifiserer krav til farger og merking. 

Gruppebilde av bidragsytere til standarden

Noen av dem som har bidratt til Norsk Standard for brannbil: Bak fra venstre: Gerd Andersen og Carina Wimann Ingebretsen fra Inventura, Vegard Kjærnsmo fra Follo brannvesen, Jonny Flæte fra Kristiansandsregionen brann og redning, Sverre Junker fra Asker og Bærum brann og redning, Vidar Andersen fra Handicare, Foran fra venstre: Even Moan fra Ringerike brann- og redningsvesen, Andre Steensnæs fra Nedre Romerike brann- og redningsvesen, Kari Jensen fra DSB, Ole J Hansen fra CTIF Norge, Lars Erik Jensen fra Standard Norge, Are Mydland fra Bjørnafjorden kommune, Stein Egenes fra Egenes brannteknikk og Thomas Egestad fra Oslo brann og redning.

Hva sier innkjøpssjefen, produsenten, brannsjefen og myndighetene?

Anbudsprosessen: – Nyttig verktøy for innkjøper og leverandør 

Are Mydland er innkjøpssjef i Bjørnafjorden kommune. Han har ledet utviklingen av standarden i en bredt sammensatt komité hvor de viktigste aktørene i verdikjeden har vært representert: produsenter, brannvesen, kommuner og interesseorganisasjoner.

I anskaffelsesprosessen er standarden et nyttig verktøy for både innkjøper og leverandør, mener han.

– Ved å følge standarden vil anskaffelsesprosessen for oppdragsgiver gi bedre og mer presise spesifikasjoner og for leverandør er det et kjent konkurransegrunnlag. Kvalitetssikring av produktene blir enklere der standarden har spesifisert minstekrav til utstyr og ytelser. Standardens minstekrav vil bidra til en større refleksjon over et reelt behov og hvordan det enkelte kjøretøy og funksjon skal inngå beredskapsplanen, sier Mydland.

Leverandøren: – Jobben blir enklere

Vidar Andersen

Salgssjef Vidar Andersen, Handicare

Innkjøpssjefen får støtte av salgssjef for spesialkjøretøy hos billeverandøren  Handicare, Vidar Andersen.

– Anskaffelse av utrykningskjøretøy er krevende og vi er svært glade for at standarden nå er ferdig, fordi den vil gjøre vår jobb veldig mye enklere. Standarden legges til grunn for anbudene, men samtidig kan vi sammen med oppdragsgiver gjøre enkelte tilpasninger som går ut over minstekravene i standarden. Ved å følge standarden vil vi spare mye tid og vil kunne gjenbruke mye av tidligere anbudsdokumenter, sier Andersen. 

Brannsjefen: Styrke for beredskapen

Standarden gjør en komplisert prosess enklere, mener Sverre N. Junker, avdelingssjef beredskap, Asker og Bærum brann og redning.

Sverre Junker

Beredskapssjef Sverre Junker, Asker og Bærum brann og redning

– Anskaffelse av nye kjøretøy er komplisert og svært ressurskrevende. Vi mener den nye standarden vil gjøre anskaffelsesprosessen enklere for brann- og redningsetater, både merkantilt og teknisk. I tillegg er vi veldig fornøyd med den nye merkingen som gjør at kjøretøyene fremstår like og med meget god synlighet i trafikkbildet. God synlighet vil redusere risiko for trafikkulykker under utrykning, sier Junker.

Han peker også på at standarden gjør det enklere å tilfredsstille kravene i gjeldende lover, regler og forskrifter og at beredskapen styrkes fordi:

  • Brannbiler kan benyttes på tvers av kommuner og regioner (og mannskap), når de har lik innredning, inndeling i skap og angitt utstyrsplassering. 
  • Det gjøres en grundig gjennomgang av de reelle behov og det enkelte kjøretøys strategiske betydning og funksjon i beredskapsplanen. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ønsker standarden velkommen.

– Den nye standarden vil frigjøre tid til andre oppgaver og mer kunnskapsrettet arbeid i brannvesenet, bedre ressursutnyttelse og ikke minst kunne bidra til forutsigbarhet rundt avgiftsfritak fra skattemyndighetene, sier Kari Jensen, juridisk utredningsleder i Brann og redning i Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap

Oppfordringen går til alle

Dag Botnen, Gjensidigestiftelsen, oppfordrer alle brannvesen til å benytte standarden ved nye anskaffelser. 

– Den bidrar til en vesentlig mindre ressursbruk og gir bedre kontroll på leveransen. Det er et sterkt ønske at norske brannvesen fremstår med lik profil og med flere like kjøretøy, da dette vil styrke beredskapen og samtidig sikre bedre synlighet i trafikken. Jo flere som bruker standarden jo mer like fremstår brannvesenet. 

Har du spørsmål om standarden kan du kontakte prosjektleder Lars Erik Jensen.

En versjon av denne artikkelen stod på trykk i Brannmannen 2/2020

I videoen får du høre fra Sverre Junker, Vidar Andersen og Dag Botnen:

 

NS 11060 inneholder følgende krav:

Krav til brann- og redningskjøretøy

  • Fremkommelighet, antall drivende hjul, belysning, betjening
  • Frostsikring, strømforsyning, sikkerhetssystemer, vinsj 
  • Utstyrsrom, oppbevaringsplass, innvendig og utvendig utstyr, kabininnredning
  • Varsling, sirene, blålys, ekstra fjernlys
  • Totalvekt

Farging og merking

  • Grunnfarge
  • Merking, front, sider, bak, tekst

Mannskapsbil over 7500 kg

  • Motorytelse
  • Utstyrsrom, innvendig og utvendig utstyr
  • Vanntank, pumpe og slangetrommel
  • Heisestige, vinsj og arbeidslys rundt kjøretøy

Fremskutt enhet

  • Motorytelse 
  • Innvendig og utvendig utstyr

Innsatslederbil

  • Motorytelse
  • Innvendig utstyr og kabininnredning

Røyk-, vann- og kjemikaliedykkerbil

  • Motorytelse
  • Innvendig utstyr og kabininnredning
  • Tilleggskrav til vanndykker- og til kjemikaliedykkerbil

Komiteen bak standarden

SN/K 161 Brannbil har medlemmer fra:

  • Asker og Bærum brannvesen IKS
  • Brannforbundet i Delta
  • CTIF Norge
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  • Egenes Brannteknikk AS
  • Fagforbundet
  • Finans Norge
  • Follo Brannvesen IKS
  • Handicare AS
  • Inventura AS
  • Kristiansandsregionen brann og redning IKS
  • MAN Truck & Bus Norge AS
  • Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS
  • Os kommune (Nå Bjørnafjorden)
  • Oslo brann- og redningsetat
  • Ringerike brann- og redningstjeneste

Sist oppdatert: 2020-05-06

NS 11060:2019

Standard

NOK 534,00 (eks. mva)

Brann- og redningskjøretøyer - Funksjonelle og tekniske krav til brannbiler

SpråkNorskUtgave: 1 (2019-12-01)

Produktinformasjon

Information Overvåk standarden
basket Skriv ut på papir basket Trykket og innbundet
Få nettbasert tilgang