Masse forskjellig datautstyr som svever over en håndflate
(foto: ShutterStock)

Ikke lett å få rett IKT

IKT er overalt, men hvordan skal vi vite hva slags IKT-tjenester vi skal kjøpe, hvordan de skal være, på hvilke betingelser og til hvilken pris? Det jobber en ny standardiseringskomité med å undersøke.

I verden er det nå flere smarttelefoner enn det er mennesker. Disse er fulle av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, eller IKT. Dermed tar IKT større og større plass i våre liv.

- Jeg tror det bare er å se i øynene at IKT blir stadig viktigere. Se på bankene, de har nesten ikke filialer igjen. Alt gjøres via nettet. Fysiske butikker i byene blir dyre showrooms for folk som undersøker og prøver varene i butikkene for deretter å gå på nettet og kjøpe det billigere der. Og så har vi såkalt delingsøkonomi-tjenester som Uber og Airbnb. Det er virksomheter som ikke lenger har sine egne produkter, de bare formidler andres, sier Arne Engesæth. Han er advokat, og har på bakgrunn av sin erfaring med prosjektkontrakter fått i oppdrag fra Standard Norge om å lede standardiseringskomiteen SN/K 563 Anskaffelsesprosesser på IKT-området.

Maskiner overtar for mennesker
Mye som i dag blir utført av mennesker kommer i framtiden til å bli utført av maskiner og programvare.

- Men for å få maskiner og programmer til å utføre de tjenestene vi mennesker vil de skal utføre, må det finnes både gode ytelses- og funksjonsbeskrivelser, standardkontrakter og innkjøpsprosedyrer. Det er akkurat det behovet for standarder den nye komiteen for anskaffelser på IKT-området skal se på, sier Engesæth.

Han understreker at komiteen skal vurdere behovene på disse feltene, siden det godt kan være at de nåværende standardene og prosedyrene som finnes er gode nok.

- Det er forskjellige meninger om dette er et område der det er nødvendig med flere standarder, så dette må vi finne ut av i samarbeid med aktørene, sier Engesæth.

Han mener likevel at det uansett er behov for standardkontrakter innenfor IKT-kjøp og at omforente standarder, såkalte "agreed documents", har mange fordeler.

 

Med standardkontrakter har både kjøper og selger forutberegnelighet og mindre sjanse for å trå feil. Det reduserer også potensielle problemer senere.

- Og skulle det oppstå problemer eller uenighet så har man med standardkontrakter en kjent verktøykasse for løsninger, sier advokat Engesæth som også viser til at det sikrer bedre konkurranse, siden kunder lettere kan sammenlikne priser i arbeidsprosesser og kontraktsforhandlinger. Når da standardene også kan baseres på eller tilpasses internasjonale bransjestandarder gjør det også kjøpsprosesser lettere internasjonalt, påpeker Engesæth og viser til at norske aktører har mange internasjonale tjenesteleverandører, for eksempel i Irland og India.

Mange forskjellige standarder i dag
Slik som situasjonen er blant IKT-standarder i dag, så opererer Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) med andre standarder enn det private aktører gjør. På privat side har vi standarder utarbeidet av IKT Norge, Dataforeningen og av flere store private kjøpere med egne firmadokumenter.

- Det vi ser innenfor det norske IKT-feltet er at det gjøres forsøk på å lage balanserte standarder, og det er og har vært dialog mellom viktige aktører. Partene kommer fra såpass forskjellige interessefelter at vi må se på om vi kan finne omforente standarder som kan bli balanserte og som aktørene langt på vei vil forplikte seg til å bruke, sier Engesæth.

Ærefullt verv
Som advokat og partner i DLA Piper Norway AS er Engesæth vant til å selge tiden sin til enkeltkunder og -oppdrag, mens nå skal han jobbe for hele samfunnets beste.

- Det er litt sånn at når man har jobbet med kontrakter i mange år og så får en hyggelig forespørsel fra en såpass viktig aktør som Standard Norge, så er det en glede å ta oppdraget. Jeg er opptatt av å medvirke til å bygge en stor verktøykasse som gjør at kontraktsinngåelser og leveransegjennomføring fungerer bra. Når jeg da de siste årene nettopp ikke har jobbet så mye med IKT kan jeg gå til dette feltet forhåpentligvis med et mer åpent sinn, sier Arne Engesæth som i komiteen har fått et toårig mandat til å utrede standardiseringsbehovet i sektoren.

Engesæth har lang erfaring som styremedlem og styreleder og har siden sin embetseksamen i 1979 jobbet som lektor ved UiO, som konsernadvokat og som daglig leder av Aker Eiendom før han ble privatpraktiserende advokat.

Typiske feil
Med sin erfaring innenfor kontraktsinngåelser ser Arne Engesæth at en av de vanligste typene feil som gjøres både av tjenestekjøper og –yter er at de er for dårlige til å definere ytelsen leverandøren skal levere og sammenhengen mellom dette og hva kunden må levere selv for å få dette til.

- Mange konflikter kommer fra uenighet i omfanget av forpliktelsene for begge parter og hvordan risiko skal fordeles. Det er selvsagt begrenset hvor mye man faktisk kan standardisere, men man må i hvert fall lage strukturer for forutberegnelighet, sier Engesæth som sier at en part noen ganger faktisk kan få en for god kontrakt.

- Hvis den ene part har svelget en for stor risiko og dermed ender opp med svarteper i et tjenesteforhold, risikerer man ofte at denne begynner å oppføre seg atypisk. Det er ikke gunstig for noen av partene, sier advokat Arne Engesæth.

(Tekst: Jakob Berg)

Fakta

Det fastsettes årlig ca. 1 200 nye Norsk Standard gjennom Standard Norge. Det er Standard Norge som nå oppretter nye standardiseringskomitéer, og en av disse er SN/K 563 Anskaffelsesprosesser på IKT-området.

Et stort flertall av medlemmene i Sektorstyret for IKT i Standard Norge har i lengre tid pekt på behovet for en nøytral arena for utvikling av balanserte kontrakter og anskaffelsesprosedyrer. Diskusjonen viser imidlertid at det er viktig å vurdere behov for standarder som understøtter hele prosessen med IKT-anskaffelser, og det er dette arbeidet som nå settes i gang.

strek
Arne Engesæth
  

Arne Engesæth

Sist oppdatert: 2017-06-12